– Frykt og hat styrte velgerne

Det var to faktorer som avgjorde valget til fordel for George W. Bush, mener USA-ekspert Deborah Kitchen-Døderlein: Frykt og hat.

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Frykten for muslimske terrorister og hatet mot homofile. Det er hovedfaktorene som avgjorde valget i USA, mener Deborah Kitchen-Døderlein

Hun er førsteamanuensis ved Institutt for britiske og amerikanske studier på Universitetet i Oslo, og er spesialist på amerikansk historie. I dette intervjuet gir hun sin analyse av hvorfor republikaneren George W. Bush danket ut demokraten John Kerry.

Som mange andre trodde også Kitchen-Døderlein at det faktisk kunne vippe Kerrys vei da valgdagen nærmet seg. Men det var helt til videoen med Osama bin Laden dukket opp rett før valget.

– Da videoen med bin Laden ble vist på TV slo det meg med en gang at dette ville føre til at mange flere ville stemme på Bush. Mange analytikere mente at det ville jevne seg ut; at Kerry ville vinne noen stemmer fordi amerikanerne ble minnet på at bin Laden ikke var tatt til fange og stilt for retten, mens andre ville stemme på Bush fordi han leder an i kampen mot terrorisme. Men følelsene i USA er å gå etter den kandidaten som er sterkest. Og Bush-kampanjen har hele tiden lyktes med å framstille Bush som den sterke lederen i kampen mot terrorisme, forklarer Kitchen-Døderlein.

Gjensynet med bin Laden på TV-skjermene rett før valget gjorde at folk ble sterkt minnet på at nye terroraksjoner kunne komme.

– Mange velgere stemte derfor ut i fra frykt, mener USA-eksperten.

– Maskulinitet viktig

Hvis en større negativ hendelse hadde nådd nyhetsbildet fra Irak rett før valget, hadde effekten ikke vært den samme, tror Kitchen-Døderlein.

– Nei, en stor andel av USAs befolkning stiller spørsmålstegn ved angrepet mot Irak. En stor negativ nyhet fra Irak ville kunne ha hjulpet Kerry. Bin Laden videoen var derimot et stort tilbakeslag for demokratene. Jeg tror forresten at bin Laden selv fikk det som han ville med sin video. Bush og hans politikk har jo bidratt til en stor rekruttering til terrorismen, sier Kitchen-Døderlein.

Hun mener at europeere – som har erfaring fra kriger og konflikter innenfor egne grenser – fremdeles ikke forstår hvordan terroraksjonene 11. september har påvirket USA.

– 11. september forandret noe permanent i USA. I ettertid har politiske vedtak blitt fattet ut ifra frykt. Der hvor amerikanerne tidligere følgte at verdenshavene beskyttet dem, føler de i dag sårbarhet og utrygghet, påpeker Kitchen-Døderlein.

Svaret blir da for mange å rope på en sterk leder – en maskulin, sådan.

– I USA er maskulinitet veldig viktig. Og mens Bush ses på som en «good old boy», en som går rundt som en cowboy i jeans og er matcho, blir Kerry sett på som det motsatte, forteller USA-eksperten, og trekker fram det at Kerry snakker fransk og er en intellektuell som noe folk oppfatter som negativt i denne sammenheng.

– Stemte for forbud

Den andre hovedgrunnen til at Bush vant valget er altså ifølge Kitchen-Døderlein de såkalte moralske spørsmålene, spesielt i forhold til homofiles mulighet til å inngå ekteskap.

Bush-kampanjens genistrek var ifølge USA-eksperten på Blindern å reise fanen mot homofilt ekteskap under valgkampen.

Så langt har det resultert i at republikanerne har fått gjennomslag for Defence of Marriage Act (DOMA) – en lov som slår fast at ekteskap bare kan innvås mellom mann og kvinne, og som gir en delstats rett til å ikke anerkjenne et ekteskap som er inngått mellom homofile i en annen delstat. Samtidig har Bush og hans folk lagt fram et forslag om endring i grunnloven hvor det samme slås fast som i DOMA for å hindre at loven blir endret.

Og på selve valgdagen var det ikke bare ny president som ble valgt: Hele elleve delstater hadde i tillegg folkeavstemning om ekteskap mellom homofile skulle forbys eller ei.

– Alle elleve delstatene stemte for forbud. Noen gikk til og med lenger og vedtok et forbud også mot partnerskap mellom homofile, sier Kitchen-Døderlein, som forteller at dette for de homofile ikke handler om ekteskapet som et sakrament.

– Dette er snakk om ting som arverett, retten til å få fri fra jobben for å planlegge og gå i begravelsen når partneren dør, eller til å ta avgjørelser i forhold til medisinsk behandling hvis partneren er for sjuk til å klare det selv.

– Monopol på kristen retorikk

De raskest voksende menighetene i USA er i dag de evangeliske kirkene, de karismatiske «born-again»-menighetene, hvor den profilerte predikanten Pat Robertson er en av mange frontfigurer.

Men bakgrunnen for at spørsmålet om homofili ble slik en suksess for republikaneren er ifølge Kitchen-Døderlein amerikanernes sterke religiøsitet generelt, ikke bare på ytterste høyre fløy.

– Jeg vet ikke hvor mange som fortalte meg før valget at de ville stemme på Bush fordi han er kristen. Republikanerne har nå blitt ensbetydende med kristendommen. De har ikke bare fanget opp det menighetene er opptatt av, de leder dem til nye standpunkter. Før de liberale kristne våknet opp hadde Bush og republikanerne gjort monopol på den kristne retorikken, mener Kitchen-Døderlein.

Et eksempel på dette er antiabortbevegelsens bruk av begrepet «pro life» – for livet.

– Dermed antyder de at det å være tilhenger av kvinners rett til å ta abort er å være for døden, sier hun.

– Hat og frykt

Kampen mot homofilt ekteskap er nå sammen med antiabortsaken to viktige bærebjelker i republikanernes politisering av kristne menigheter. Og Kitchen-Døderlein har selv fått erfare at dette ikke bare gjelder i de fundamentalistiske evangeliske menighetene.

Nylig var hun hjemme i USA på besøk hos familien og deltok på gudstjeneste. Men selv i deres gjennomsnittlige metodistkirke i Wisconsin inneholdt selve programmet for gudstjenesten en skriftlig oppfordring om å stemme mot homofiles rett til å inngå ekteskap.

– Min søster er lesbisk, så selv for min mor som er konservativ republikaner ble dette for mye. Etter valget skrev søsteren min til meg at grunnen til at Bush ble gjenvalgt er at folk hater homofile mer enn de frykter terroristene. Men jeg tror nok at både hatet mot homofile og frykten for terroristene var like viktige. Bush melket antihomofilikampanjen og bin Laden-videoen så mye som mulig, sier Kitchen-Døderlein.

– FN er dyret i åpenbaringen

USA-eksperten ved Institutt for britiske og amerikanske studier på Blindern har liten tro på at verden vil få se en mer samarbeidsvillig Bush i årene som kommer.

– Hans personlige historie viser at han ikke er typen til å gi seg. Bush mener at han har rett. Når det gjelder Irak ville det neppe ha betydd mye fra eller til hvem som ble valgt til president. Verken Bush eller Kerry vil at USA skal trekke seg ut av Irak med det første. Forskjellen er at Kerry ville på en annen måte forsøkt å få med seg FN. Men amerikanerne generelt er mot FN. Og de nykonservative kristne ser på FN som et forsøk på å danne en verdensregjering, hvilket de med belegg i Bibelen mener å se på som selve dyret i Johannes Åpenbaring, forklarer Kitchen-Døderlein.

Hun tror ikke på noen umiddelbar fare for at Bush vil beordre noe invasjon av land som Iran og Sør Korea. Til det er den amerikanske krigsmaskinen spredd ut for mye allerede.

– Hitler tapte da han åpnet en ny front mot øst. Derfor vil de ikke starte nye kriger – med mindre det kommer et nytt stort angrep mot USA tilsvarende 11. september. Og da kan det godt hende at Bush snur og likevel innfører verneplikt, sier Kitchen-Døderlein.

– Retten til privatliv truet

De største forskjellene mellom Bush og Kerry ligger imidlertid først og fremst på det innenrikspolitiske plan, mener USA-eksperten.

– Det store spørsmålet er om Bush får anledning til å utnevne nye dommere i høyesterett i løpet av kommende fire års periode, slår Kitchen-Døderlein fast.

En aldrende og kreftsyk Rehnquist kan snart til å snart bli byttet ut, men også flere av de andre ni dommerne som utgjør høyesterett står for fall på grunn av alderdom. I dag regnes fem av dem ofte som moderate, mens fire av dem regnes for konservative.

– Spesielt viktig er diskusjonen rundt retten til privatliv. I grunnloven står ikke dette eksplisitt, noe som gjør at de konservative dommerne mener at verken kvinners rett til abort eller retten til å ha sex mellom like kjønn foreligger etter grunnloven. Hvis Bush får en eller flere av sine folk inn i høyesterett kan det ta 40-50 år før en slik konservativ tolkning av grunnloven kan endres igjen, sier Kitchen-Døderlein.

Til slutt gjenstår spørsmålet om hvilket ettermæle Bush ønsker, nå som han ikke trenger å tenke på gjenvalg om fire år.

– Så langt ser det ut som om han vil huskes som en sterk erkekonservativ president, sier Kitchen-Døderlein.

---
DEL

Legg igjen et svar