– Vi kan ikke gjemme oss bak en mur av velstand

Vestens ledere tar feil hvis de tror at terrorismen kan fjernes ved å slå ned på få fanatiske hjerner. Volden henger sammen med fattigdom og lidelse i sør, sier den kjente sosiologen Saskia Sassen, som så attentatet på nært hold.

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

– Tirsdag morgen hørte jeg plutselig et voldsomt brak og jeg løp ut på 5th Avenue. Der så jeg World Trade Centers tvillingtårn stå i flammer. Folk gråt og skalv over hele kroppen. Vi visste ikke da at det var et terroristangrep. Vi tenkte ikke på terrorister. På det tidspunkt sov Pentagon fortsatt, forteller Saskia Sassen, som bor ved Washington Square, få gater fra Wold Trade Center.

– Vi har sett terrorister og vold på fjernsynet mange ganger, men å se det med sine egene øyne, bare noen hus i fra oss…det var sjokkerende, totalt overveldende, sier Sassen, som er professor i sosiologi ved Chicagos Universitet og ved London School of Economics.

For ti år siden skrev hun sitt banebrytende verk «The Global City», for et par år siden utga hun «Guests and Aliens» – om imigranter i Europa – og hun er igang med en ny bok om den globale denajonaliseringen.

Med med et slag, tirsdag morgen den 11. september, var Saskia Sassen vitne til et mareritt som hun hadde hatt forutanelse om kunne bli til virkelighet en dag.

– Du mister lett hodet i en slik situasjon. Da jeg hørte braket, løp jeg ut av huset uten å låse døren. Vi sto på gaten rystet over det vi så. Plutselig gikk det opp for meg at jeg hadde lagt pungen ligge fremme på kjøkkenbordet. Så jeg gikk inn for å hente tingene mine og låse døren da jeg hørte i radioen at et fly hadde rammet Pentagon. Da tenkte jeg at dette må være et organisert terroristangrep.

Urban krigssone

– Allerede da jeg skrev «The Global City» hadde jeg et scenarie om hvordan byen risikerer å bli forvandlet til en urban krigssone, hvor de maktesløse griper til håpløs vold i et forsøk på å gjøre krav på byens rom. Men jeg hadde ikke kunnet forestille meg en så ekstrem utgave som det som skjedde tirsdag. Det var den mest marerittaktig utgave av globaliseringen. Det strategiske symbol på den globale økonomi rammet jorden den morgenen. Alt ble stående stille. Terroristene hadde rettet et hardt slag mot nitten av verdens førende finansselskaper, som hadde kontorer i WTC. Aksjemarkedet stengte, og New Yorks fiberoptiske kabelnettverk, som kobler byen sammen med resten av verden, brøt sammen. Milliarder av dollar gikk opp i røyk. Det var en uhyggelig versjon av den kosmopolitiske globale by, men den store ironien for meg som gammel dekonstruktivist er at det dødbringende angrepet ble utført med amerikanske innenriksfly bygget i USA.

-Ê Hvilken konsekvenser får terrorangrepet for din kosmopolitiske by?

– Vi må innse at vi ikke kan bygge sikre murer rundt oss. Globaliseringen er ikke noe ytre man kan beskytte seg mot. Den har også blitt noe indre. Det er egentlig merkelig. Jeg kan se terroristene for mitt indre øye. Jeg forestiller meg, hvordan en liten gruppe menn sitter rundt et bord og røyker og drikker te, mens de tenker ut den sinnsyke planen. Ideen om å forandre et passasjerfly til en flygende bombe er ikke ny, for allerede for mange år siden var det en gruppe algeriske terrorister som planla å kapre et fly og fly det inn i Eiffeltårnet.

Invitasjon til ettertanke

– Hvilken betydning får attentatet?

– Vi kan gå to veier. Vi kan velge å militærisere dette landet, som flokken av kalde krigere i Bush-administrasjonen ønsker. Eller vi kan tenke grundig over hvorfor det er så mange mennesker i den arabiske verden og i sør, som hater Amerika.

– Hvordan synes du George W.Bush håndterer situasjonen?

– Vi har en president som ikke makter oppgaven. Selv taxisjåførerene har begynt å si det. Bush famler etter ordene, når han ikke har manus. New Yorks borgemester Rudolph Giuliani har derimot vært fantastisk. Mens Bush har sagt at det er vår livsstil som er angrepet, så har Giuliani sagt, at det er tid for solidaritet og forsoning. Han er vet at New York også har et stort arabisk mindretall, han gjemmer seg ikke, men er tilstede overalt. Sammen med ofrene, brannmennene og hjelpearbeiderne, sier hun og fortsetter:

– Vi mangler nasjonale ledere, og medienes kommentatorer kommer ikke lenger enn til å si «vår livsstil er truet». Det er sjokkerende at ikke engang et så massivt attentat kan destabilisere deres tradisjonelle måte å tenke på, som om det bare handler om en konflikt mellom dem og oss. Men det er naivt å tro at man kan bekjempe den nye globale «gjør det selv» -terrorismen og deres små enheter med det gamle militær apparatet.

– Kan Natos beslutning om å anvende artikkel fem i Atlanterhavspakten og delta i en kollektiv aksjon ikke være positiv – f. eks. så hevntørsten ikke løper av med USAs ledere?

– Ja, Nato kan godt være med på å sivilisere USA. Det er jeg enig i. I det minste kan Natos engasjement sikre en internasjonalisering av USA. Vi opplever i disse dager en voldsom patriotisk bølge i USA, som kan styrke de unilateralistiske krefter, som ønsker at USA skal isolere seg fra verden og beskytte seg bak et våpenskjold. Det er bra for USA å bli vevet mere inn i det globale nettverket.

– Dagen etter attentatet offentliggjorde du en kommentar i The Guardian, hvor du skrev at «de undertrykte og forfulgte inntil nå har forsøkt å komme i dialog med oss på mange måter, men vi har vært ute av stand til å tolke ordene deres. Og nå har noen få av dem tatt det personlige ansvar å tale et språk som ikke krever oversettelse» Hvordan kunne du skrive slikt på en dag, hvor du hadde sett en så forferdelig tragedie?

– Jeg aner ikke. Det bare skjedde. Jeg skrev som i en rus. Jeg følte jeg måtte skrive det. Vi står overfor et mye større problem enn at en liten fanatisk flokk terrorister hater vår livsstil. Det er bare toppen av isfjellet. Våre politiske ledere har ikke villet se det i øynene at vi ikke kan fortsette å gjemme oss bak en mur av fred og velstand og nekte å forholde oss til den lidelse og de kriger som det globale sør opplever.

Det massive hatet

– Det er en sammenheng mellom volden i New York og Washington og den voksende gjeld og fattigdom i sør, som når dypt inn i våre rike samfunn i Nord, svarer Saskia Sassen og henviser til at det er omkring 50 u-land som har en hyper-gjeldsbyrde og er fanget i en felle, som fører til flere kriger, mer vold, ustabilitet og en strøm av illegale immigranter til Nord.

– Markedet og militæret kan ikke alene løse disse problemene. Det globale finansmarkedet med en omsettning på 83.000 milliarder dollar har perverse effekter. USA og de andre vestlige regjeringer må forholde seg til det, og de voksende sosiale ulikheter. Vi kunne starte med å innføre en Tobin-skatt på finansielle transaksjoner, og vi kunne overføre pengene til de fattige i Sør, så de sultene får mat og landene får ordentlige helsesystemer til dem og få fjernet deres store gjeldsbyrde. Vi kunne bygge opp sterke overnasjonale institusjoner. Det er bruk for grunnleggende forandringer i det globale systemet.

– Men er det det rette tidspunktet å snakke om den slags? Kan det ikke misforståes dithen at du vil premiere terroristene for attentatene?

– Nei, det vil jeg ikke. Her i USA føler mange seg utrygge når jeg reiser disse spørsmålene. De tror jeg mener at vi virkelig har bruk for terroristene til å vekke oss av vår slumrende søvn. Men jeg kan overhodet ikke støtte bruken av vold. Allikevel må vi stoppe opp å tenke over hva i helvete er det som skjer i verden. Hva er det som har skapt dette massive hatet til USA? Hva er det som får palestinske barn til å juble over at USA angripes og amerikanske borgere dør? Hva er det for en følelse av global urettferdighet som kan framkalle det? Vi må stille oss de spørsmålene fordi om det er smertefullt. Det er i vår felles interesse. For hvis ikke vi gjør noe for å endre de vilkår som har skapt dette massive hatet, så risikerer vi et meget verre angrep i framtiden

– Hva skal USAs rolle være i den selvransakelsen?

– Det store prosjektet må være å få også USA til å akseptere sine internasjonale forpliktelser – i forhold til miljøet og menneskrettigheter. USA skal engasjere seg i de universielle spørsmålene og ikke bare se på hva som er av nasjonal interesse.

Oversatt av Gerd Nygaard.

---
DEL

Legg igjen et svar