– Krohn Devold villeder opinionen

Norge misbruker FN-resolusjoner for å rettferdiggjøre de norske soldatenes deltagelse i okkupasjonen av Irak, mener eksperter på FN og Irak.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Stemmer det at FN gjennom resolusjon 1483, vedtatt 22. mai i år, har opprettet en stabiliseringsstyrke i Irak, og at den oppfordrer andre land til å bidra med soldater til en slik stabiliseringsstyrke?

Til tross for USAs febrilske forsøk på å få med seg FN i disse dager: Forsvarsminister Kristin Krohn Devold mener ja, og hevder at det ikke trengs en ny resolusjon fra FNs side, slik Tyskland og Frankrike krever:

– Gjeldende FN-resolusjoner oppfordrer alle land til å stille styrker til stabiliseringsstyrkene, følgelig trenger vi ikke noe nytt FN-mandat, sa forsvarsministeren til Dagsrevyen 24. august i år.

Folkerettseksperter Ny Tid har snakket med avviser på sin side at det foreligger noe FN-mandat.

– Det står ingen ting i de operative vedtakene i resolusjon 1483 om at FN oppretter en stabiliseringsstyrke og at de oppfordrer land til å bistå med soldater til en slik styrke, sier tidligere Venstreleder og ambassadør, Gunnar Garbo.

– Forsvarsminister Krohn Devold trekker resolusjonen etter hårene. Det finnes ikke et eget mandat for en stabiliseringsstyrke i Irak, sier informasjonskonsulent Jon Børge Hansen i FN-sambandet.

– Norge er ikke på linje med de øvrige statene i Sikkerhetsrådet, sier forsker Henrik Thune ved Norsk Utenrikspolitiske Institutt (NUPI).

Ord til inntekt

Formuleringene i resolusjon 1483 som er stridens kjerne, står å lese i innledningen til resolusjonen, før vedtakene listes opp:

«Sikkerhetsrådet hilser velkommen medlemslands vilje til å bidra til stabilitet og sikkerhet i Irak ved å bidra med personell, utstyr og andre ressurser under okkupasjonsmaktene», sistnevnte beskrevet som «the Authority» av Sikkerhetsrådet.

Sikkerhetsrådet «merker seg videre at andre stater som ikke er okkupasjonsmakter arbeider nå eller i framtiden kan komme til å arbeide under okkupasjonsmaktene».

Disse innledende ordene tar forsvarsminister Krohn Devold og forsvarsledelsen til inntekt for at det foreligger et klart FN-mandat til en stabiliseringsstyrke, og at alle land oppfordres til å bidra med styrker.

Som det står på Forsvarsnetts hjemmeside, under overskriften «Mandat»: I FNs resolusjon 1483 av 22. mai 2003 ga FNs sikkerhetsråd mandat til stabiliseringsstyrken i Irak.

– Villeder opinionen

Ekspertene Ny Tid har snakket med sier alle at disse formuleringene gjør at Norge i og for seg ikke gjør noe ulovlig ved å sende soldater til Irak.

– Men Krohn Devold er relativt freidig og villeder opinionen når hun kategorisk fremstiller dette som en stabiliseringsstyrke med et FN-mandat, slik ISAF-styrken i Afghanistan eller KFOR-styrken i Kosovo er. Å bistå okkupasjonsmaktene til å holde lov og orden er ikke det samme som en stabiliseringsstyrke under FN, sier Jon Børge Hansen i FN-sambandet.

– Resolusjon 1483 gjorde det «lovlig» å sende soldater til Irak. Men det betyr ikke at det foreligger et FN-mandat. Flertallet i FN mener at det ikke finnes et slikt eksplisitt mandat, sier Henrik Thune ved NUPI, og utdyper dette:

– Den norske språkbruken går lenger enn hos andre land når man sier at det foreligger et FN-mandat. Norge er ikke på linje med de andre landene i Sikkerhetsrådet, sier han.

– Juridisk fingerferdighet

Gunnar Garbo mener at det brukes tvilsom «juridisk fingerferdighet» for å forsvare de norske styrkenes tilstedeværelse under okkupantenes kommando i Irak.

– For det første står formuleringene om å bidra til stabilitet og sikkerhet under okkupasjonsmaktene i innledningen av resolusjonen. Dette har ikke samme folkerettslige kraft som de operative vedtakene i resolusjonen, sier Garbo, og viser til paragrafene nummerert fra 1 til 27 i resolusjon 1483.

– Norge kunne dessuten ha valgt å fokusere på det viktigste i resolusjonen, nemlig paragraf 8. Her står det hva FN skal gjøre i Irak i forhold til menneskerettigheter, nødhjelp, demokratibygging og annen humanitær innsats. I stedet har regjeringen valgt å gå inn og støtte USAs og Storbritannias okkupasjon, sier Garbo.

– Bush en krigsforbryter

Han mener at de innledende frasene i resolusjonen nok en gang viser hvordan supermaktene dytter inn formuleringer som etterpå kan vris på.

– Dette er helt typisk. USA har fått de andre i Sikkerhetsrådet til å godta en tvetydig formulering. En resolusjon fra FN bør være i samsvar med verdiene i verdensorganisasjonen om å skape en fredelig verden. Man kan ikke forsvare en militær intervensjon; det er i strid med folkeretten. Og den største av alle forbrytelser er å starte en angrepskrig, mener den tidligere FN-ambassadøren, som ikke legger fingrene i mellom når han karakteriserer den amerikanske presidenten:

– Bush er en ledende krigsforbryter. Egentlig burde FN og det internasjonale samfunnet bruke makt for å få USA og Storbritannia ut av Irak. Krigen deres hadde ikke FN-mandat, og resolusjon 1483 er vedtatt under kapittel VII i FN-charteret, det vil si den såkalte maktparagrafen. Men vi bor i en verden hvor FN ikke har makt til å gjøre noe med USA, sier Garbo.

– 1483 kan diskuteres

FN-sambandets Jon Børge Hansen mener at det kan diskuteres hvor vidt resolusjon 1483, med sine formuleringer i innledninger, er i strid med folkeretten.

– Invasjonen av Irak var folkerettsstridig. Følgelig skulle okkupasjonen også være folkerettsstridig. Men så kan altså Sikkerhetsrådet gjøre et folkerettsstridig vedtak, fordi det er Sikkerhetsrådet som skaper folkerett, sier Hansen.

Forsker Henrik Thune ved NUPI er klar i sin vurdering av folkeretten.

– Norge har ikke brutt folkeretten. Det foreligger ikke noe FN-mandat bak styrken Norge har sendt til Irak. Men resolusjon 1483 gjorde dette lovlig. Det ble eksplisitt diskutert i Sikkerhetsrådet at det skulle legges inn formuleringer som gjorde at små stater kunne delta under amerikansk og britisk kommando i Irak, forklarer Thune.

– Ingen tvil

Forsvarsdepartementet mener fortsatt at alt er korrekt med Norges engasjement i Irak.

– Det er ingen tvil om at resolusjon 1483 gir et klart og tilstrekkelig folkerettslig grunnlag for andre nasjoner enn okkupasjonsmaktene til å bidra til stabilitet og sikkerhet i Irak, selv om resolusjonen ikke direkte oppretter og spesifikt mandaterer en benevnt stabiliseringsstyrke, sier spesialrådgiver Jarl Eirik Hemmer, og legger til:

– Det er ikke nødvendig med et bredere FN-mandat enn det vi har for å holde norske styrker i Irak. Men fra norsk side mener vi det vil være riktig, og vi støtter arbeidet for, en ny og bredere resolusjon.

---
DEL

Legg igjen et svar