– Må vite hvorfor vi feirer jul

Hvis KrFs nestleder Dagrun Eriksen hadde bodd i et muslimsk land, kunne hun godt ha sendt sine barn på en skole med islamsk formålsparagraf – hvis muligheten for fritak fra religionsutøvelse fantes.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

– I dag foregår det et formidabelt angrep på vår kristne kulturarv, sa partileder i Kristelig Folkeparti, Dagfinn Høybråten, for en uke siden, og fikk støtte fra partifelle og statsminister Kjell Magne Bondevik.

Bakgrunnen for advarslene var reaksjoner på at barne- og familieminister Laila Dåvøy – også hun fra KrF – har tatt til orde for å beholde den kristne formålsparagrafen i forslaget til ny barnehagelov.

Det fikk mange – eksempelvis Utdanningsforbundet og Human-Etisk Forbund – til å se kristenmannsblod, for å si det slik. Og dermed var debatten i gang, også i forhold til KRL-faget og den kristne formålsparagrafen i skolen.

Men hvorfor er den kristne kulturarven så viktig? Og hvor er det egentlig KrF mener at den kristne kulturarven bør være synlig i det offentlige liv?

Midt i en hektisk tid med budsjettforhandlinger fikk Ny Tid nestlederen i partiet til å utdype arvens plass i det moderne Norge. Ikke helt uventet dreide samtalen seg fort inn på kristendommens plass i den offentlige oppdragelsen av barn og ungdom.

– Helt tilbake til Olav den Hellige, slaget ved Stiklestad og samlingen av Norge har kristendommen vært tett vevd sammen med historien til landet vårt. River vi ut kristendommen fra vår kulturarv, får vi en fattig arv, begynner Dagrun Eriksen, som for å være nøyaktig er 1. nestleder i KrF.

– Og ut fra denne kristne kulturarven kan vi utlede noen etiske verdier som er det vi kaller de kristne grunnverdiene. Denne tilhørigheten til historien og de kristne verdiene tror jeg er veldig viktig at den oppvoksende generasjonen har kjennskap til. Det ville være rart hvis vi skulle løsrive barnehager og skoler fra denne arven, fortsetter Eriksen.

– Så den kristne kulturarven bør ha en særplass i samfunnet vårt?

– Ja, hele KRL-faget er eksempelvis bygget opp på det at kristendommen har større plass og større rom i vårt samfunn. De unge trenger å ha med seg kristne verdier som ærlighet, toleranse og tilgivelse inn i framtiden. Hvis vi ikke forstår hvor vi kommer fra, er det vanskelig å si hvor vi går. Barn og ungdom må få vite hvorfor vi feirer påske og jul. Til og med NRK tenner adventslys nå før jul. Samtidig er det viktig med kjennskap til andre religioner. Og takket være KRL-faget vet faktisk nå norske barn hvorfor eksempelvis muslimske elever er borte fra skolen når de feirer sine høytider.

– Kunne man ikke da like godt hatt et fag som het religion og som likestilte alle religionene?

– Se for eksempel på litteraturundervisningen i videreutdanningen. Norske forfattere bruker stadig bilder fra Bibelen, eksempelvis uttrykk som «perler for svin», som vil stå i løse lufta hvis man ikke kjenner bibelhistorien. Da jeg tok kristendom grunnfag var det faktisk mange som hadde norsk mellomfag som gikk sammen med meg fordi de savnet kristendomskunnskapen for å forstå litteraturen og språket.

– En likestilling av religionene ville altså ha ført til mindre kunnskap om kristendommen?

– Ja. Noen snakker dessuten om en «nøytral» religionsundervisning uten bruk av Bibelen. Det ville ikke gått.

– Men i vårt pluralistiske samfunn, ville ikke et fag som sidestiller religionene skapt en felles arena?

– KRL-faget har allerede skapt en slik felles arena hvor elever kan lære om religionene til medelever. Opprinnelig var vi imot KRL-faget. Men fordi så mange fikk fritak fra det gamle kristendomsfaget, støttet vi KRL-faget da det kom opp i Stortinget. Vi mener at det er viktig at det finnes en arena hvor elevene møter hverandre og diskuterer moral og etikk.

– Er forsøket på å ta fra kristendommen sin særstilling i for eksempel skolen en del av det som dere oppfatter som kampen mot de kristne grunnverdiene?

– Noen av aktørene, som for eksempel Human-Etisk Forbund, vil ha bort alt som smaker av kristendom. De vil ha større fritaksrett fra KRL-faget og vil bare ha en teknisk gjennomgang av kristendommen og andre religioner. Men hva er det vi tar fra barna når vi ikke forteller dem hvorfor vi tenner adventslys og feirer jul og påske? Hva skjer når de ikke har noe forhold til uttrykk fra Bibelen som «perler for svin», spør KrFs nestleder.

Her skal det vise seg at selv ikke KrFs nestleder med sitt grunnfag i kristendom nødvendigvis har oversikt over alle uttrykk med opphav i Bibelen. For når Ny Tid spør om hun vet hvor uttrykket «et ramaskrik» stammer fra, blir Eriksen usikker og svarer at hun tror det har noe med Sodoma og Gomora å gjøre.

Det korrekte svaret er imidlertid at et ramaskrik har sin opprinnelse i mødres fortvilte skrik i det gamletestamentlige Rama over at deres spedbarn blir drept, noe som igjen vises til i det nye testamentet når Herodes beordrer alle guttebarn i Betlehem under to år avlivet i jakten på Jesus-barnet.

– Spørsmålet er uansett hvordan vi gir barna nøkler til å forstå kulturen vår, smiler Eriksen.

– Men hvorfor ser KrF på andre religioners likestilling som en trussel mot kristendommen?

– Det blir feil å bruke ordet trussel. Vi må snu det på hodet og heller spørre hva som skjer hvis vi ikke har en kristen formålsparagraf i bunnen, hvis vi ikke tar den kristne kulturarven med i forståelsen av litteratur, kunst, og andre områder. Vi kan like det eller ikke, men kristendommen er en viktig del av kulturarven vår i motsetning til andre religioner. Ta for eksempel islam: Vi har behov for å snakke sammen om felles etiske verdier, men vi har ikke like stort behov for å ha med Koranen inn i norske skoler for å forstå norsk kultur.

– Gjelder ikke dette først og fremst når man ser på norsk kultur i et historisk perspektiv; i dag er jo samfunnet pluralistisk med mange religioner?

– Hvis du ikke kjenner historien blir det også vanskelig i dagens samfunn. I Søm kirke i Kristiansand står kunstneren Kjell Nupen for utsmykkingen. Resultatet har blitt helt fantastisk. Kunstneren har brukt få eksplisitte kristne symboler. Men han inspireres fra og utfordrer kristiendommen.

– I andre land som Frankrike og USA er man mye klarere på å ikke blande religion og skole?

– Jeg må si, i og med at jeg er troende og vet hva religionsutøvelse er, at det Frankrike har gjort skremmer meg. Med min bakgrunn er jeg redd for den tanket at jeg ikke får lov til å være til stede med kors som symboliserer min tro. I Norge er heldigvis skolen en felles arena hvor man flytter flere med forskjellige religioner inn i samme klasserom.

– Likevel, FNs menneskerettighetskommisjon har kritisert flere sider ved KRL-faget som diskriminerende?

– Det er helt klart at det betyr veldig mye det menneskerettighetskommisjonen sier, og det kommer vi til å ta på alvor. Men menneskerettighetskommisjonen kritiserer ikke selve faget som diskriminerende, ingen skal tvinges til kristendomsutøvelse i skolen. Det FN har gjort er å stille spørsmål ved kriteriene for fritak fra KRL-faget. Vi har fått 90 dager på oss til å komme med vårt syn i saken.

– Hvorfor er det så vanskelig for KrF å godta at foreldre selv velger om barna deres skal ha KRL eller ikke, i andre sammenhenger er dere jo veldig opptatt av foreldres valgfrihet?

– Man kan ikke velge om man vil ha matte eller ikke på skolen heller. Poenget er at alle bør få kunnskap om den kristne kulturarven. Og så må vi skille mellom kunnskap og utøvelse. Alle har nemlig rett til fritak fra kristendomsutøvelse i skolen, som for eksempel det å gå i kirken.

– Hvis du selv hadde barn og bodde i et muslimsk land med islamsk formålsparagraf i skolen, ville du selv latt dine barn gå på denne skolen og hatt et fag tilsvarende KRL?

– Dette er jo et hypotetisk spørsmål. Jeg ville ikke ha sendt mine barn til Koran-skoler. Men jeg ville ikke ha sett på det som noe problem hvis det var snakk om offentlige skoler med islamsk formålsparagraf. Enten det hadde vært et islamsk eller buddhistisk samfunn ville jeg sett på det som viktig at mine barn lærte landets religion å kjenne. Men jeg ville vært veldig opptatt av fritaksretten i forhold til utøvelse av religionen på skolen. Og så ville det vært min oppgave å sørge for at barna fikk det opplæring i min egen religion som jeg mener de bør ha når de er hjemme. Overskriften for alt dette er egentlig at et samfunn er utrolig fattig hvis man ikke har kunnskap om sin kulturarv, avslutter nestleder i KrF, Dagrun Eriksen.

---
DEL

Legg igjen et svar