– En rollemodell for hele regionen

– Ukraina er rollemodell for det post-sovjetiske Øst-Europa. En eventuell seier til opposisjonen kan sette i gang et langsomt demokratisk snøskred i hele regionen, selv Russland, mener Ukraina-ekspert Arkady Moshes ved det finske utenrikspolitiske institutt.

Supporters of Ukraine's opposition presidential candidate Viktor Yushchenko take part in a rally in central Kiev
Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

KIEV: – Jeg har fått med mannen min i dag og flere venner. Nå er vi titusener av mennesker på gatene, selv om det er kuldegrader og folk som kommer i bil og buss utenbys fra må gå opptil 40 kilometer fra veisperringer som politiet har satt rundt byen. Vi står nær parlamentet og Valgkomitéen. Tusenvis av politimenn og militære sitter i busser rundt omkring i byen og venter på ordre om å slå ned på kampanjen vår. De er feige og har gardinene trukket for, og jeg tror de skjemmes over hva de gjør, for innerst inne vet de at vi forsvarer ukrainernes grunnlovsrettigheter, fortalte Jusjtsjenko-tilhenger Olya Svyrydenko da Ny Tid snakket med henne tirsdag.

Fra opposisjon til Putin

Søndag 21. november gikk det ukrainske folk til valgurnene med en meningsmåling som viste en valgledelse på 54 prosent til opposisjonslederen Viktor Jusjtsjenko. Neste dag våknet de derimot overraskende til Russlands president Vladimir Putins seiersgratulasjoner til Jusjtsjenkos motkandidat, statsminister Viktor Janukovitsj.

Ifølge det offisielle sluttresultatet hadde Janukovitsj vunnet valget med 49,4 prosent, mot Jusjtsjenkos 46, 7 prosent.

De to presidentkandidatene gikk ledende ut av første valgrunde 31. oktober med rundt 40 prosent av stemmene hver. President Putin har besøkt Ukraina to ganger på to uker for å støtte Janukovitsj, og gitt flere millioner dollar til hans valgkampanje. Tilsvarende oppfattes Jusjtsjenko som «Vestens mann», han er utdannet regnskapsfører, tidligere sentralbanksjef og ledet Ukrainas liberale reformer 1998- 2001. Han ble avsatt som statsminister av president Leonid Kutsjma i 2001.

Sverget eden

Jusjtsjenko nekter nå å godta det offisielle valgresultatet, som hans tilhengere mener skyldes omfattende valgfusk. Tirsdag sverget han i stedet symbolsk nok presidenteden i parlamentet, med hånden på Bibelen. Samtidig ble alle statlige kanaler som overførte seansen i parlamentet skrudd av.

Kiev bystyre og flere byer i Vest-Ukraina nektet å anerkjenne Janukovitsj som president, og i midten av uka var en halv million opposisjonstilhengere ute på gatene for å kreve at Jusjtsjenko erklæres som valgets vinner. I flere dager har Ukraina vært kokende av opprør. Jusjtsjenko inviterte polske Lech Walesa til å megle i konflikten.

Valgfusk i buss

Hovedmetoden for valgfusket skal ha vært regjeringens utnyttelse av såkalt mobil stemmegivning, særlig øst i landet, hvor støtten til Janukovitsj er størst. Det langstrakte, flate Øst-Ukraina er kjent for sitt «sovjetiske landskap» med atomkraftverk, tykk røk fra kullkraftverk og «Krustsjovs sardinbokser», falmete, fattigslige kvadratiske drabantbyblokker der vannet og strømmen bare kobles inn om morgen og kveld. I dette området bor det mange etniske russere. Her kontrollerer regjeringspartiet både bystyrene og de store statseide bedriftene. Statsministeren skal ha utnyttet det faktum at en velger i Ukraina kan stemme ved andre valglokaler enn sitt eget. Bystyreadministrasjoner og statlige bedrifter skal ha busset offentlig ansatte og arbeidere omkring i regionen for å stemme på regimets kandidat i flere valglokaler.

Lokale valgkomiteer skal ulovlig ha utstedt opp til fem stemmepass per person. Valgdeltakelsen er derfor registrert som 102,8 prosent i Donetsk. Av 2200 valgsentre i Donetsk-regionen skal politiet bare ha tillat Jusjtsjenkos observatører å være tilstede på 19. Dette påstår opposisjonskilder og politiske journalister i Kiev, i tillegg til kilder Ny Tid har snakket med i uavhengige fagforeninger i Øst-Ukraina.

Tror på fusk

Arkady Moshes, Ukraina-ekspert ved det finske utenrikspolitiske institutt UPI, tror det er sannsynlig at det har forekommet valgfusk, både på grunn av de usannsynlige stemmeresultatene og det faktum at internasjonale observatører både fra Europarådet, Europaparlamentet og OSSE er krystallklare i sin kritikk.

Han forklarer at flere konfliktlinjer ligger til grunn for den nasjonale splittelsen i Ukraina. Den viktigste er skillelinjen øst-vest, som både er geografisk og som handler om orientering mot EU versus Moskva.

– Ukraina har hittil levd med et slags kompromiss, der den østre delen av landet står for økonomien og industrien, mens nasjonsbyggingen skjer i vest, forklarer han.

Mot Kutsjma

– Begge kandidatene har sterke oligarker bak seg, begge vil nok samarbeide med EU og NATO, og begge har vært statsministre for president Kutsjma, minner han om.

President Kutsjma har sittet med makten siden 1994, da han veltet den gamle makthaveren fra sovjettiden, Leonid Kravtchuk i det første frie presidentvalget. Etter ti år ved makten anklages president Kutsjma nå for å ha monopolisert makten og brukt privatiseringen på 90-tallet til å berike seg, sin familie og sine allierte.

Sovjet versus EU

– Presidentvalget handler om kulturelle symboler og mellom enten mer autoritære tradisjoner eller mer liberale reformer. Det er vanskelig å definere klart, men jeg ville kalle det et valg mellom en «post-sovjetisk» fløy og en pro-europeisk fløy, sier Moshes til Ny Tid.

Jusjtsjenko var storfavoritt i starten av valgkampen, men massive TV-kampanjer til støtte for Janukovitsj klarte å bære ham frem som en mulig utfordrer et par uker inn i kampen.

Ikke roser eller fløyel

Opposisjonslederen sammenlikner nå sitt opprør mot valgfusk med Georgias «roserevolusjon» og Øst-Europas «fløyelsrevolusjon.» Men Moshes mener at situasjonen i Ukraina ligger langt fra det som hendte i det mye fattigere Georgia i fjor, der den langvarig sittende Moskva-vennlige Eduard Sjevarnadse måtte gå til fordel for den amerikanskvennlige opposisjonslederen Mikhail Saakashvili under trussel om borgerkrig.

– Det som skjer i et relativt stabilt Ukraina har snarere likhetspunkter med fløyelsrevolusjonen i Øst-Europa 1989-1990. Derimot hadde disse regimene ingen folkelig støtte, mens Janukovitsj har minst 40 prosent av folket bak seg. Og Putin er mektig populær i Ukraina fordi han setter oligarker på plass. Det har lite med hatet mot sovjetiske Kreml å gjøre, påpeker Moshes.

På tirsdag ble det arrangert motdemonstrasjoner i Øst-Ukraina til støtte for Janukovitsj, men samtidig spredde opposisjonens protester seg til nye deler av landet.

Dominoeffekt

De potensielle regionale effektene av dette valget er store, uansett utfall.

– Ukraina er den eneste post-sovjetiske republikken bortsett fra de tre baltiske land som har utsikter til å stable et noenlunde fungerende demokrati på beina. En seier til liberale krefter her vil vise at det faktisk er mulig å kaste en sterk leder fra makten. Da er det lite som hindrer det samme i å skje i Russland, mener Moshes. Han tror derfor at historie blir skapt i Ukraina nå.

Lillebror vokser

Ukraina med sine 47 millioner innbyggere er et av Europas mest folkerike land, og med et areal på størrelse med Frankrike strekker det seg fra Polen og Romania i vest til Svartehavet i øst. Likevel har landet hittil blitt oppfattet som en «russisk lillebror» i storpolitikken, men de siste fem årene har landet fått grenser og samarbeidsavtaler med EU og opplevd en rask økonomisk vekst og voksende vestlige investeringer.

USA og EU

Formannen i det amerikanske senatets utenrikskomite, republikaneren Richard Lugar, har overvåket valget i Ukraina og var tidlig ute med å eklære at det hadde skjedd valgfusk. Men om Washington følger opp de harde ordene gjenstår å se.

– USA foretrekker Jusjtsjenko, men vil være forsiktig med å skyve Janukovitsj fra seg, for da skyver de Kiev nærmere Moskva. Dessuten vil de helst ikke legge seg ut med russerne og for all del ikke sette det ukrainske bidraget til Irak-krigen i fare. Skulle de derimot etter valget faktisk sette Ukraina i bås med det boikottede diktaturet i Hviterussland, vil det også mobilisere EU til aksjon, mener Moshes.

Mulig EU-medlem

Ukraina er nå en del av EUs «nabolagspolitikk» og ikke en utenkelig søkerkandidat etter 2012. Men i 2003 sluttet Ukraina seg til en tollunion med Russland, Hviterussland og Kasakhstan, til store protester fra vestorientert opposisjon.

EUs forhold til Ukraina har gått i bølger, og landet ses på av mange analytikere som vinglende i sin orientering mellom EU og Russland.

Fra byråkrat til folkeleder

Opposisjonsleder og folketaler Viktor Jusjtsjenko var tidligere en stillferdig regnskapsfører og en regimelojal byråkrat.

Viktor Jusjtsjenko ble født i Øst-Ukraina i 1954, han utdannet seg som økonom i Sovjetunionen og arbeidet seg opp i det sovjetiske banksystemet. I 1993, to år etter uavhengigheten, ble han sentralbanksjef i Ukraina. Der stabiliserte han hyperinflasjonen og innførte den nåværende valutaen, rivnaen. Etter rubelkrisen i 1998 fikk han jobben som statsminister av den sittende president Kutsjma, og oppgaven han fikk var å rette opp den skakkjørte økonomien. Økte lønninger og kamp mot korrupsjon gjorde statsministeren populær, og til slutt ble han avsatt av president Kutsjma.

Snart etter ble han leder for opposisjonsalliansen «Vårt Ukraina» og klarte å samle den liberale og nasjonalistiske opposisjonen mot Kutsjma i parlamentet, der Ukrainas bondeparti, som for tiden er på president Kutsjmas side, er i en vippeposisjon.

---
DEL

Legg igjen et svar