– Seier for det samiske folk

Reindriftssamer i Trøndelag og Hedmark kan fortsette å la reinsdyrene beite på privat grunn, har Høyesterett slått fast i en historisk dom. – Dommen bekrefter at samer over hele landet har helt spesielle rettigheter som urfolk, sier sametingspresidenten.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

I lang tid har de sørsamiske reindriftsutøverne i Sør-Trøndelag og Hedmark vært i konflikt med lokale jordeiere. Jordeierne har hevdet at samene ikke har noen rett til å bruke privateid utmark til reinbeite, og sørsamene har i flere tidligere rettsavgjørelser fått innskrenket muligheten til å drive reinbeite på privat grunn.

Men mye tyder på at domstolene nå snur i spørsmålet om retten til land og vann i de sørsamiske områdene. Dommen som falt på torsdag gir samene rett til å beite på privat grunn fordi retten mener at samene gjennom lange tider har ervervet seg bruksrett gjennom alders tids bruk.

– Avgjørelsen er en stor seier for det samiske folk, og den samiske reindrifta har med dette styrket seg betraktelig. Hver dag har vår beiterett blitt innskrenket, men nå har Høyesterett slått fast at vi har spesielle rettigheter når det gjelder retten til land og vann som vi tradisjonelt har brukt, sier sametingspresident Sven-Roald Nystø til Ny Tid.

– Bøndene kom først

For mer enn seks år siden gikk nesten 230 grunneiere kollektivt til søksmål mot Essand og Riast/Hylling reinbeitedistrikt. Disse to distriktene består av 20 sørsamiske driftsenheter med omtrent 4.500 rein i vinterflokk. Bakgrunnen for saksanlegget var at Selbu kommune hadde gitt reinbeitedistriktene rett til å uttale seg i arealsaker som ble behandlet etter plan- og bygningsloven, særlig saker om reguleringsplaner for hyttefelt og veier.

Grunneierne ville ha slutt på at samene benyttet seg av den private utmarka til reinbeite. De hevdet at reinbeitingen voldet skade på de private eiendommene, og innskrenket deres egen eiendomsrett. Samtidig mente de å bevise at samene kom etter bøndene til området, og kan da ikke bli betraktet som urfolk. De mente også at samene aldri har benyttet seg av områdene til annet enn sporadisk reinbeiting, slik at samene heller ikke har opparbeidet seg rett til bruk gjennom sedvane og alders tids bruk-prinsippet.

Men både herredsretten og lagmannsretten avslo stevningene fra grunneierne, men med dissens i begge domsavsigelsene. På grunn av sakens spesielle og prinsipielle karakter valgte Høyesterett å vurdere saken i plenum etter at grunneierne anket avgjørelsen fra lagmannsretten.

Alders tids bruk

Stridens kjerne handler nettopp om sørsamenes historiske tilknytning til Sør-Trøndelag og Hedmark. Samene mener at de i lange tider har benyttet seg av tvisteområdene til reinbeiting, og dermed gjennom ordinær norsk rettspraksis har rett til bruk gjennom ervervsgrunnlaget alders tids bruk. Dette prinsippet hviler på at det må foreligge en viss bruk over lang tid, som har skjedd i god tro.

Høyesterett slår fast at kravene til alders tids bruk må tilpasses samenes og reinens bruk av området. Det må tas hensyn til at samene har hatt en nomadisk livsform. «Momenter som har vært fremhevet for andre beitedyr, kan ikke uten videre overføres til reinbeite. Reindrifta er svært arealkrevende, og at arealbruken varierer fra år til år avhengig vær, vind og beitenes beskaffenhet. Det kan således ikke kreves at reinen har beitet i et bestemt område hvert år», slår flertallet fast.

De norske jordeierne hevdet at samene kom til området etter at bøndene ryddet jord, og alltid har vært klar over at de ikke har hatt rett til å beite på de private områdene. Blant annet viste de til den såkalte Lappekommisjonens arbeid fra slutten av 1800-tallet. Kommisjonen fastslår at samene ikke har benyttet seg av dagens tvisteområder til beiting.

Historiske vitner

Krangelen om retten til å beite på privat utmark henger nøye sammen med krangelen om hvem som kom først til disse områdene. Domstolene har vurdert troverdigheten til skriftlige vitneforklaringer innsamlet på 1800-tallet. Gerhard Schønings reisebrev fra 1773 i «Reise gjennem en Deel af Norge», hvor forfatteren beskriver at det skal ha vært «lapper på Bukhammaren» i Estand, blir også benyttet som bevis.

Lappekommisjonens ble opprettet i 1889 for å undersøke «Lappeforholdene i Hedemarkens, Søndre- og Nordre-Trondhmes Amter og at afgive Forslag til Fastsættelse af Grændserne for Lappernes Betesret samt til Ordning forøvrigt at Forholdet mellem disse og de Fastboende i de nævnte Amter». Kommisjonen la fram sitt arbeid i juli 1892, uten å sette fram forslag om grenser for beiteområdene. Men kommisjonen undersøkte hvor samene søkte «Tilhold og Bete», og kom fram til at samene hadde beiterett i den delen av Essand som ligger innenfor Roltdal statsallmenning, men ikke i området vestenfor som strekker seg ned til Selbusjøen og utgjør omtrent 320 kvadratkilometer, og heller ikke de 92 kvadratkilometer som ligger innenfor Riast/Hylling.

Høyesterett valgte å se nærmere på de protokollerte vitneforklaringene som ble samlet inn av Lappekommisjonen, og kommer fram til at samene i stor utstrekning faktisk har brukt tvisteområdene til beite i områdene i så pass lang tid at samene har ervervet bruksrett gjennom alders tids bruk. Dermed overprøver retten Lappekommisjonens egne konklusjoner.

Konstruert samehistorie

– På slutten av 1800-tallet kom det en ny norsk holdning overfor samene. Tidligere var samiske rettigheter sterke og sedvanemessige i Norge. På den tiden kom det en politisk interesse i å begrense samenes bruk av naturressursene, og da måtte man konstruere en ny historie, sier den sørsamiske reineieren Jarle Jonassen.

Jarle Jonassen er leder av reindriftsdistriktet Riast/Hylling, og er svært lettet for at sørsamenes versjon på deres egen historie har blitt tatt til følge av landets øverste domstol.

– Nå slår dommen fast at reindrifta har et eget rettsgrunnlag gjennom alders tids bruk og sedvane, også her i Sør-Trøndelag. Denne retten må all forvaltning ta hensyn til i framtida, sier en lettet Jonassen.

Enten eller for sørsamisk kultur

Rettssaken har pågått siden 1995, og har kostet reindriftssamene minst 1,7 millioner kroner. Men sørsamene ser på utgiftene som en investering for framtida.

– Dette var et enten eller for oss. Hadde vi ikke gjennomført rettssaken, hadde vi mistet grunnlaget for framtida vår. Omtrent femti prosent av beitearealene i området eies av private. Seieren gjør at vi står sterkere i andre liknende konflikter med grunneiere, sier Jarle Jonassen.

Sametingspresident Sven-Roald Nystø mener også at avgjørelsen i Høyesterett er en milepæl i samenes kamp om retten til land og vann i områder samene tradisjonelt har benyttet.

– Avgjørelsen sørger for at det materielle grunnlaget for sørsamisk eksistens og reindrift fortsatt er til stede. Det sørsamiske samfunnet i Trøndelag og Hedmark er veldig sårbart fordi samfunnet er så avhengig av reindrift. I andre samiske områder står samene noe sterkere, fordi næringsgrunnlaget er bredere, kommenterer sametingspresident Sven-Roald Nystø.

– Norge har ansvaret

Sametingspresidenten legger ansvaret på norske myndigheter som ikke har grepet inn for å forhindre de mange rettssakene i de sørsamiske områdene.

– Norge har sviktet og har ikke gjort nok for å unngå disse konfliktene. Lovgiveren kan ikke bare toe sine hender! Det er farlig å overlate disse spørsmålene til advokater. Dette er grunnleggende samfunnsmessige problemstillinger som må løses på et politisk nivå gjennom grundig forarbeid, advarer han.

For tiden holder samerettsutvalget på å undersøke samenes rettigheter til land og vann i de samiske områdene sør for Finnmark. Nystø mener at dommen gir et klart signal til utvalget om at samene har helt spesielle rettigheter som urfolk og minoritet over hele landet.

– Jeg håper at norske myndigheter våkner opp og ser at man ikke har gjort nok for å sikre rettsgrunnlaget for samisk reindrift. Reindrift er ikke bare kjøttproduksjon, men alfa omega for videreføring av samisk språk, kultur og tradisjoner, spesielt i de sørsamiske områdene, mener Nystø.

Nedarvete holdninger

Sametingspresidenten mener at konflikten skyldes at samene i lang tid har blitt betraktet som et mindreverdig folkeslag, og mener at dette fortsatt henger igjen i det norske samfunnet.

– Det som ligger historisk gravd ned i folkedypet som resultat av en århundrelang fornorskningspolitikk, forsvinner ikke over natta. Det er mye nedarvete negative holdninger som nå kommer til overflata. Jeg vet at det blir sagt mye stygt om samene på folkemunne, sier han.

Flere uløste konflikter

Det er spesielt i fylkene Sør-Trøndelag og Hedmark at konfliktene om reineiernes rett til å utnytte privat utmark til reinbeite har blitt reist for de ordinære domstolene. Fortsatt er det flere uløste konflikter i området. En lignende konflikt mellom grunneiere og reindriftsutøverne i Riast/Hylling har tidligere vært til mekling hos fylkesmannen i Sør-Trøndelag, uten at meklingen har ført fram. Man har avventet resultatet fra Selbu-saken.

Morten Floor, rådgiver i landbrukspolitisk avdeling i Landbruksdepartementet, har også vurdert dommen i Høyesterett slik at samene har fått styrket sin rettssikkerhet.

– Om avgjørelsen i Selbu-saken gjør det lettere for reindriftsutøverne å vinne fram i eventuelle nye saker, er avhengig av den enkelte sak. Men Høyesterett har gjennom denne avgjørelsen slått fast at samene har status som urfolk i Norge, og at våre folkerettslige forpliktelser overfor dem etter ILO konvensjonene artikkel 14 også gjelder i Sør-Trøndelag. Videre slår Høyesterett fast at reindriften i området har oppfylt kravene til alders tid og går samtidig inn og kommenterer og vurderer det historiske materialet. Disse forhold vil selvfølgelig ha betydning i eventuelle kommende saker i Sør-Trøndelag og Hedmark reinbeiteområde, sier Floor.

Grunneiere har bevisbyrden

Han er ikke overrasket over at det nettopp i Sør-Trøndelag og Hedmark at konfliktene mellom grunneiere og samer er de mest problematiske.

– Med bakgrunn i Yngvar Nielsens framrykkingsteori, som hevder at samene i Sør-Trøndelag og Hedmark innvandret fra nord, har det blitt reist spørsmål om hvem som tok disse områdene først i bruk. Derfor er det ikke rart at det nettopp er i disse områdene vi finner de største konfliktene angående samenes historiske bruk av områdene, sier han.

Morten Floor forklarer at det er en endring i reindriftsloven fra 1996 som nå gjør seg gjeldende.

– Bestemmelsen snur bevisbyrden og pålegger grunneierne å bevise at det ikke eksisterer reinbeiterett på deres eiendom. Det er tilstrekkelig at grunneierne påviser at det er mer sannsynlig at det ikke eksisterer en slik rett, enn at det gjør det. Tidligere har sammene ikke vunnet fram fordi de blant annet ikke har klart å føre tilstrekkelig bevis for at de har benyttet arealene slik at kravene til alderstids bruk og god tro er tilfredsstilt, sier Floor.

---
DEL

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here