– 21 års grense er forkastelig

– Forslaget om 21 års aldersgrense på utenlandsekteskap er helt forkastelig, sier Tine Larsen i innvandrergruppa til Juss-Buss. Men hun kan også se mange klare forbedringer i forhold til den gamle loven.

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Sammen med faglig leder i Juss-Buss, professor i rettsosiologi Kristian Andenæs, og medarbeider i innvandringsgruppa i Juss Buss, Silje Aga Rogan, har Tine Larsen gått gjennom utredningen til ny utlendingslov, som ble overlevert til kommunalminister Erna Solberg på tirsdag i denne uka.

Juss-Buss er en organisasjon av jusstudenter som tilbyr gratis juridisk rådgivning, blant annet innen utlendingsrett. De ser mange forbedringer ved den nye loven, men også en del ting de mener kunne vært bedre.

Av ting de reagerer særlig på er 21-årsgrensen, og ID plikt for innreise i Norge. Juss-Buss viser til at det er umulig for mange asylsøkere å fremvise bevis på hvem de egentlig er, da de må oppsøke myndighetene de er forfulgt av for å få pass eller andre ID papirer.

Erna Solberg har gått så langt som til å foreslå kriminalisering av innreise til Norge uten ID, dette kom ikke med i utredningen fra utvalget.

Juss-Buss er også svært kritiske til ideen om 21 års aldersgrense for gjenforening av ektefeller i Norge.

– Her glemmer man å ta hensyn til kulturforskjeller. I mange kulturer er det ikke vanlig å vente så lenge som i Norge med å gifte seg, sier Tine Larsen, som mener dette er til hinder for de som ønsker å gifte seg med utlendinger.

Positive til intervju

Juss-Buss er derimot positive til forslaget om intervju av norske statsborgere som kommer tilbake til Norge etter å ha giftet seg i utlandet, før ektefelles søknad om familiegjenforening behandles. De mener dette forslaget kan hjelpe eventuelle ofre for tvangsekteskap til å få sagt ifra.

Disse intervjuene har tidligere foregått på ambassader rundt om kring i verden, noe som virker langt mindre betryggende enn et intervju i Norge.

– Eksempler viser at jenter som sa ifra om tvangsekteskap måtte smugles ut av landet fordi familien deres hadde tatt fra dem pass og papirer. Ved å ha intervjuene hjemme i Norge skaper man en sikkerhetsventil for jenter som har blitt utsatt for tvangsekteskap, mener Tine Larsen.

En annen ting Juss-Buss er glad for i den nye loven er fjerning av absolutt underholdningskrav, som i dag er satt til 166 000kr.

Store åpninger for skjønn

Juss-Buss mener den nye loven oppklarer mye i forhold til rettigheter og plikter, samt at flere asylsøkere får asylstatus og ikke opphold på humanitært grunnlag. Med asylstatus kommer også flere og sterkere rettigheter.

Allikevel er Juss-Buss redd for at noen som kommer som flyktninger og ikke får innvilget asyl, kan ende opp med ingenting, da man nå enten får asyl eller opphold på grunn av sterke menneskelige hensyn.

Sterke menneskelige hensyn blir av utvalget definert som medisinske grunner, mindreårige uten forsørger i eget hjemland, og personer med sterk tilknytning til riket.

Juss-Buss frykter at dette kan føre til at personer som kommer med behov for beskyttelse og som ikke får sine asylsøknader godkjent, sendes rett tilbake uten at det er trygt for dem.

– Den gamle loven var i stor grad en fullmaktslov, som la opp til at myndighetene kunne gjøre som de ville Med den nye loven vil flere av vedtakene bli behandlet av Stortinget, sier Kristian Andenæs.

Han legger også til at det fortsatt er store åpninger for skjønn, og at myndighetene har stort rom for å tolke situasjoner som de selv vil.

– Blant annet vil tolkningen av hvem som er i fare ved hjemsendelse, og hvem som ikke er det, være opp til utlendingsdirektoratet. Og har de bestemt seg for å sende noen hjem vil det være vanskelig å si i mot dem, sier han.

Dette gjelder også ved det gamle kravet om minimum inntekt før man kan få familiegjenforening i Norge, dette kravet er tatt ut som absolutt krav, i utredningen. I stedet har utvalget lagt opp til at det skal være opp til forvaltningen å bestemme om det skal fremmes underholdningskrav

Frykter forverring

Alt i alt mener Juss-Buss at det har kommet mye viktig med i den nye loven. Men de frykter resultatene av den politiske prosessen fram til loven blir vedtatt.

– Man må være klar over at man også under behandlingen av den forrige utlendingsloven hadde et politisk uavhengig utvalg. Den gang ble det laget ett fremtidsrettet og bra lovforslag. Men etter behandling hos politikerne endte det opp med å bli atskillig værre for utlendingene enn det originale utkastet var. Det kommer nå til å bli ført enn langvaring prosess der lovforslaget skal gjennom mange instanser før det endelig vedtas, sier Kristian Andenæs.

Erna Solbergs forslag om å innføre det danske prinsippet om tilknytningsland er noe av det som Juss-Buss er redd for at kan komme til å skje som en del av den politiske behandlingen. Dette betyr at en familie som søker om familiegjenforening i Norge, men som har en sterkere tilknytning til et annet land, skal gjenforenes i det landet de er mest knyttet til.

Skulle for eksempel en norskpakistansk jente gifte seg med en gutt fra Pakistan, for så å søke gjenforening, vil den norske regjeringen kreve at dette skjer i Pakistan.

– Dette er skummelt i forhold til bekjempelse av tvangsekteskap. Dersom en pakistansk familie ønsker at datteren deres skal gifte seg inn i en muslimsk familie uten å bli påvirket av vestlig kultur passer jo dette forslaget dem midt i blinken, sier Tine Larsen.

Juss-Buss reagerer også på at dette innskrenker ett ektepars frihet til å kunne bosette seg i hvilket av de to hjemlandene de selv ønsker.

---
DEL

Legg igjen et svar