– Trenger fordeling, ikke utdeling

– Det var en god dag i Holmenkollen da regjeringen la fram Statsbudsjettet, sier SVs nestleder Øystein Djupedal.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

«De siste 10 årene har vi nordmenn opplevd en vekst uten sidestykke i norsk historie. Vi er et av verdens aller rikeste land, og ifølge FN det beste landet i verden å leve i. Det er fantastisk.»

Slik begynner en ny rapport fra SV med tittel «Forskjells-Norge 2004», som ble offentliggjort rett før statsbudsjettet for 2005 ble lagt fram i forrige uke.

Og slik fortsetter innledningen i rapporten:

«Men ikke alle har fått bli med på festen. Mellom 15.000 og 20.000 barn lever i familier som opplever vedvarende fattigdom. Regjeringen Bondevik snakker mer om fattigdomsutfordringen enn noen statsminister i nyere tid. Samtidig står regjeringen for en politikk som øker forskjellene mer enn noen regjering i nyere tid.»

– Regjeringen selv mener de gjør mye for de fattige, og viser til at de har bevilget 1,2 milliarder til tiltak mot fattigdom siden de kom til makten?

– De siste tre åra har vært et eldorado for de rikeste i Norge. Bare hevingen av toppskatten i det siste statsbudsjettet betyr at 4,1 milliarder er gitt i skattelette til de som tjener mer enn 380.000 kroner, med andre ord de rikeste. Det stemmer at Bondevik og KrF målretter tiltak mot de aller fattigste, riktignok på bekostning av de nest fattigste. Men når de overlater de store pengene til Høyre, får tiltakene overfor de fattigste et snev av veldedighet, sier Øystein Djupedal.

Ny Tid møter SVs nestleder og finanspolitiske talsmann på hans kontor i Stortinget. Foran seg har han et eksemplar av «Forskjells-Norge 2004». Og ifølge SV viser innsamlingen av dokumentasjon partiet har foretatt at Bondevik-regjeringen har lite å skryte av:

Den borgerlige regjeringen har siden den kom til makten til sammen gitt over 19 milliarder kroner til de rikeste i form av avvikling av utbytteskatt, samt redusert boligskatt, toppskatt og formueskatt.

Til gjengjeld har den tatt over seks milliarder kroner fra barn, syke og arbeidsledige, blant annet ved kutt i ledighets- og barnetrygd, kutt i SFO, kutt i arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede, kutt i uførepensjonsrettigheter, kutt i barnetilsyn for enslige foreldre, redusert bostøtte og økte egenandeler.

Seks milliarder tatt fra de fattigste, 19 milliarder gitt til de rikeste?

– I denne sammenheng blir 255 millioner til de fattigste slik regjeringen foreslår i budsjettet for 2005 småpenger. SV mener at det viktigste er å ta store grep i den økonomiske politikken. Vi snakker om fordeling, ikke utdeling til de fattigste, slik regjeringen gjør. Ingen regjering i moderne tid har gitt så mye til de rikeste som Bondevik-regjeringen. Og det mest Høyrevridde av alle var det siste budsjettet. Det var en god dag i Holmenkollen da det ble lagt fram i forrige uke, sier Djupedal.

– Har du eksempler på at Høyre faktisk sier at de mener at det er riktig å gi mest til de rike?

– Ja, da Ingjerd Schou fremdeles var Sosialminister kritiserte hun SV under spørretimen i Stortinget for å være mot at de rikeste ble rikere, og sa at hun ikke så noe galt i det.

– Selv sier de at de rike gjør mye for samfunnet ved å investere og skape arbeidsplasser?

– Her har du den klassiske venstre-høyre-diskusjonen i Norge. Jeg har ingenting i mot at noen blir rikere. Men et sivilisert skattesystem sørger for at de rike bidrar med mest i skatt. For øvrig finnes det ingen empirisk forskning som viser at de rike ved å få skattelettelser investerer i Norge. De kan like gjerne kjøpe seg et Munch-maleri og henge på veggen eller investere i utlandet. Det som det her er snakk om er at regjeringen gir mest skattelette til de som tjener mest, mens de tar fra de fattigste, poengterer Djupedal.

– I «Forskjells-Norge 2004» viser SV til at arbeidsledigheten har økt kraftig under Bondevik-regjeringen. Men for 10-15 år siden var den like høy under Ap-regjering?

– Det er riktig, vi kan ikke laste Bondevik-regjeringen alene for ledigheten nå. Problemet er at de sitter på gjerde og mener at markedskreftene skal ta seg av saken. Men i 2002 tapte vi 18.000 arbeidsplasser på grunn av regjeringens pengepolitikk. I dag er det en «all time high» på Oslo Børs, likevel har vi en arbeidsløshet på nesten 100.000. For å gjøre noe med ledigheten må vi ha en aktiv stat som bruker budsjettet til å sette folk i arbeid ved å for eksempel bygge skoler og barnehager, eller at vi sysselsetter folk i omsorgssektoren.

– Er det heller ikke regjeringens ansvar alene at 20.000 barn lever i fattigdom?

– Nei, det er sammensatte årsaker til dette, som rusproblemer og vedvarende arbeidsløshet. På dette feltet har regjeringen forsøkt å gjøre noe. Men de har ikke lyktes. Vi mener at regjeringens forslag til å gjøre noe med dette er puslete i forhold til de enorme skattelettelsene de gir til de rike. For noe av det verste som finnes er barnefattigdom.

– Men er det da riktig å gå inn for å ikke øke det samlede skattetrykket i forhold til 2004-nivået? Et flertall av fylkeslederne i SV er uenige med partiledelsen her?

– Jeg tror ikke vi skal blande inn den diskusjonen i denne sammenheng. Vi skal ha en dramatisk omfordeling av skatten. Mange mener at SV er et parti som vil skatte folk hardere. Men det stemmer ikke. I vårt alternative budsjett i fjor gikk vi inn for en samlet skatteøkning på 3,4 milliarder kroner, mens omfordelingen var hele 16 milliarder. Det vi gjør er å gi store skattelettelser til de som har minst, mens vi skattelegger kapital hardere. Høyre derimot gir stort sett skattelette til de på toppen. I fjor la SV fram et godt alternativt budsjett. Så får vi diskutere i partiet hvordan vi skal utforme vårt alternative budsjett i år.

– Ser du for deg at SV kan inngå et forlik med regjeringen om budsjettet for neste år hvis forhandlingene med Frp strander?

– Vi har sagt at vi er villige til å prate med regjeringen hvis de vil. Men i trontaledebatten ble ikke SV nevnt, bare Frp og Ap. Dessuten ser jeg sjansene for et forlig mellom SV og regjeringen som veldig små med den politikken som føres i dag. Det som fortviler meg er det langsiktige i forhold til denne utviklingen. I utgangspunktet finnes det ikke noe land og noen generasjon som har slike muligheter til å sørge for en annen utvikling enn det Norge har i dag. Derfor opprører fattigdommen i Norge meg.

– Er vi på vei mot et Thatcher-Norge?

– Den prosentuelle økningen mellom fattige og rike i Europa har de siste årene faktisk vært størst i Norge. I rene tall er gapet større i andre land, som for eksempel i Storbritannia. Men utviklingen i Norge går raskest. Det siste budsjettet som regjeringen har lagt fram er på mange måter på linje med Thatchers politikk, selv om vi ikke har den samme ekstreme liberalismen, svarer Djupedal, og viser blant annet til statistikker i «Forskjells-Norge 2004» på fordeling av bruttoinntekt og aksjeutbytte mottatt av personer i årene fra 1998 til 2002.

– Se på de hoppene, spesielt fra 2001 til 2002. Og enda mer peker pila oppover for de rikeste i 2003. Dette er uforfalsket Høyre-politikk, mer tåler vi ikke, avslutter SVs finanspolitiske talsmann, Øystein Djupedal.

---
DEL

Legg igjen et svar