– Dette er kroken på døra for oss

Det tror redaktør Anders Horn i Ny Tid og Alf Van der Hagen i Morgenbladet blir resultatet av regjeringens forslag til kulturbudsjett.

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

– Jeg er redd dette betyr at vi blir tvunget til å legge ned, sier Ny Tids redaktør Anders Horn.

Han sikter til regjeringens forslag til ny støtteordning for aviser som kommer inn under posten «ymse publikasjoner» i statsbudsjettets kulturdel.

Også Morgenbladets redaktør Alf Van der Hagen er bekymret:

– Dette har verken vi eller Ny Tid rygg til å bære, sier han.

I budsjettet, som ble lagt frem på onsdag, beskriver departementet to mulige løsninger til en ny støtteordning. Dagens ordning med øremerkede midler til den enkelt publikasjon skal erstattes med en støtteordning basert på opplagstall og utgivelsesfrekvens. I det mest dramatiske forslaget skal dette utgjøre hele støtten. I det andre og mer moderate forslaget skal dette bare gjelde deler av støtten, mens halvparten av dagens øremerkede midler ligger i bunnen.

I 2004 fikk Ny Tid 1,8 millioner kroner over denne posten. Morgenbladet fikk 2,1 millioner og Dag og Tid 2,3 millioner. I forslaget som regjeringen nå har lagt frem, er Dag og Tid flyttet ut av ordningen og gitt særskilt støtte over en annen post i budsjettet. Også publikasjoner som Blikk, Samora og Klar Tale er flyttet over til andre poster. Morgenbladet vil på sin side tape 862 000 kroner i årlig støtte dersom regjeringens mest omfattende endringsforslag blir vedtatt og 422 000 dersom Stortinget faller ned på den noe mildere varianten. Ny Tid vil tape henholdsvis 920 000 og 453 000 kroner. Regjeringen ber Stortinget vedta det mildeste kuttforslaget.

Kan ikke bæres

– Det verste av de to alternativene som regjeringen skisserer vil innebære at vår pressestøtte kuttes med 40 prosent. Det er det siste vi trenger akkurat nå, sier Van der Hagen i Morgenbladet.

Men også det mildeste av regjeringens kuttforslag vil ha konsekvenser for den lille avisen.

– Dette tilsvarer et kutt i staben på minst en av fem av våre journaliststillinger på kort sikt og på lang sikt er heller ikke dette noe vi kan bære, sier han.

– Selv med pengene fra Fritt Ord i ryggen?

– Fritt Ord-midlene er som kjent tidsavgrensede og synkende år for år. I langtidstenkningen vår er vi helt avhengige av en forutsigbar pressestøtte. Men nå vingler kulturministeren og sender et merkelig kulturpolitisk signal.

– Hva synes du om at Dag og Tid er tatt ut av støtteordningen og dermed vernes mot kutt?

– Jeg unner Dag og Tid alt mulig vern.

Kristelige vinnere

De siste årene har en rekke nye publikasjoner kommet inn under posten for «ymse publikasjoner» i Kultur- og Kirkedepartementets budsjett. I særlig grad gjelder det kristelige aviser som Korsets Seier, Magazinet og Norge Idag. Ettersom disse avisene har større opplag eller hyppigere utgivelsesfrekvens enn Ny Tid og Morgenbladet, vil deres andel av støtten øke dramatisk med regjeringens forslag. Den aller største vinneren blir Norge Idag, som øker sin andel av støtten med 449 000, men også de to andre kristne publikasjonene får løft i samme størrelsesorden.

– Valgerd Svarstad Haugland går inn for å ta over 1,2 millioner kroner fra frittstående, kritiske aviser, og gi dem til kristelige publikasjoner som allerede har et stort opplag. Det er dårlig kulturpolitikk og ikke i tråd med statsrådens eget ønske om mangfold i mediebildet, sier Horn.

Han får støtte fra Van der Hagen.

– Å ta fra små meningsbærende ukeaviser som Ny Tid og Morgenbladet og styrke det man vel kan kalle nokså smale, konservative kristelige publikasjoner, er vel først og fremst FrP som kan si seg fornøyd med. KrF løper fra løftene i Sem-erklæringen om at pressestøtten skulle videreføres. Dette er svakt av kulturministeren, sier han.

Positiv til proposjonalitet

Anders Horn understreker at Ny Tid tidligere har vært positive til en overgang fra øremerkede midler til en modell basert på proporsjonalitet.

– Den ordningen vi har hatt til nå har vært for sårbart i forhold til skiftende stemninger, sympatier og antipatier i departementet og i kulturkomiteen på Stortinget, sier han.

Men en slik overgang kan ikke skje ved at Ny Tid og Morgenbladet betaler hele regningen, mener redaktøren. Han fortsetter:

– Morgenbladet har Fritt Ord-penger i ryggen, så de overlever nok. For Ny Tid betyr dette imidlertid kroken på døra. Da har Valgerd Svarstad Haugland gitt nådestøtet til en 50 år lang kritisk tradisjon som har beriket norsk presse. Det kan hun vel ikke like å ha på samvittigheten?

Kokkvold kritisk

Per Edgar Kokkvold, generalsekretær i Norsk Presseforbund, deler de to redaktørenes bekymring. Han mener aviser som Ny Tid og Morgenbladet er et verdifullt tilskudd i den norske mediefloraen.

– Det vil svekke den offentlige samtale dersom disse to avisene får problemer. Norge er ikke et så stort land at markedet alene kan sikre mediemangfoldet. Vi må sørge for at viktige stemmer ikke forstummer, og både Morgenbladet og Ny Tid er slike stemmer. Stortinget har nettopp vedtatt ny paragraf 100 i grunnloven. Der står det blant annet at det pålegges statens myndigheter å legge forholdene til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale. I et samfunn der mediene blir mer og mer like og avideologiseringen foregår i høyt tempo, betyr dette at vi må sørge for å opprettholde de stemmene som er litt annerledes, sier han.

– Redaktørene i både Ny Tid og Morgenbladet frykter at omleggingen vil føre til nedleggelser. Hva er din kommentar til det?

– Det er dramatisk. Men jeg føler meg ganske sikker på at en tilstrekkelig andel av stortingspolitikere ser at dette er uforsvarlig. Det klages jo fra politikernes side over tabloidisering i avisene. Dersom de mener noe med det, må de sørge for å holde Morgenbladet og Ny Tid i live.

Kokkvold mener man kan mistenke Svarstad Haugland for å ha tatt et bevist politisk valg om å favorisere kristne medier i denne saken.

– De som vinner på denne omleggingen ligger kanskje en KrF-politikers hjerte spesielt nærme, sier han.

Åpner for dialog

Kulturminister Valgerd Svarstad Haugland innrømmer at omleggingen vil ramme noen aviser hardt. I tillegg til Morgenbladet og Ny Tid, vil også Friheten og den kvenske avisa Ruijan Kaiku få redusert pressestøtten.

– Både Morgenbladet og Ny Tid mener at de må legge ned virksomheten dersom ditt forslag går igjennom på Stortinget. Hva er din kommentar?

– Jeg gjør ikke dette med lett hjerte, men fordi Stortinget har krevd det. Min løsning vil gi mindre dramatiske konsekvenser enn om jeg hadde fulgt Stortingets vedtak mer bokstavelig, sier hun.

– Hvorfor er Dag og Tid, Blikk, Samora og Klar Tale vernet, men ikke de fire andre?

– Det er viktig å verne noen spesielle publikasjoner for kutt på grunn av deres særegne nedslagsfelt. De publikasjonene du nevner henvender seg til grupper med særlige behov, grupper som trenger avisene mer enn andre lesere trenger sine publikasjoner. Nynorsk er for eksempel et språk under hardt press, sier hun.

Statsråden mener teksten i budsjettforslaget er utformet på en slik måte at Stortinget vil forstå konsekvensene av den omleggingen de har krevd.

– Dersom Stortinget ser at dette blir for dramatisk, går jeg gjerne i dialog for å finne en løsning. Det har jeg allerede signalisert overfor flere stortingspolitikere, sier hun.

---
DEL

Legg igjen et svar