– Menneskeverd kan ikke gradbøyes

– Det er samfunnet som skal tilpasse seg funksjonshemmede, ikke omvendt, sier Hanne Sophie Greve, dommer ved menneskerettighetsdomstolene i Strasbourg.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

«Aldri mer» har vært Europas storslåtte løfte til sine borgere etter at nazistenes ideologi kollapset for en mannsalder siden.

FNs menneskerettighetserklæring og Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen oppsto nettopp som et bolverk mot den menneskefiendtlige tenkning bak naziideologien og de grusomheter som fulgte.

– Først isolerte de og tok livet av mentalt funksjonshemmede, så epileptikere, senere dem med fysiske funksjonsnedsettelser. Med samme tankegang skjedde drap på sigøynere, jøder og politiske motstandere. Et samfunn som begir seg inn på å utelukke enkeltgrupper kan ende opp med ikke å ha plass til noen. Menneskerettighetsdomstolen ble etablert for å påse at Europas stater aldri mer skulle utvikle et slikt pervertert menneskesyn, sier Hanne Sophie Greve til Ny Tid.

Enda en gang

– Likevel fikk vi Bosnia, der trolig mer enn 200.000 mennesker ble tatt, under foregivende av at de hadde feil etnisk tilhørighet og var på feil sted til feil tid, legger hun til.

I dette infernoet ble Hanne Sophie Greve internasjonalt kjent. Den norske dommeren ved menneskerettighetsdomstolene i Strasbourg var den som frontet menneskerettighetsbrudd og krigsforbrytelser. Mange gir henne æren for å ha drevet fram krigsforbryterdomstolen for Balkan.

Engasjementet og en juridisk karriere i 30 år har hos mange av oss vakt dyp respekt for denne kvinnen. Dødsmarkene i Kambodsja, Greve var med på oppryddingen. Rettferdighet for naziofre som var falt utenfor, Greve har engasjert seg.

– Menneskerettighetene krenkes hver dag i de fleste europeiske land. Noen av sakene havner hos oss, og vi prøver å vise vei i et vanskelig terreng. For menneskerettighetene står over den nasjonale lovgivning, slik at de fellende dommene i Menneskerettighetsdomstolen vil tvinge fram justeringer i lovverk eller praksis i de statene som har sluttet seg til Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen, sier Greve.

Menneskeverd

Det nyss avsluttede internasjonale året for funksjonshemmede har avdekket at det fortsatt er langt igjen før alle har like muligheter; det være seg i vårt som andre europeiske land.

For Hanne Sophie Greve er menneskeverdet en universell verdi, som gjelder alle. Rase, religion, sosial status, mental eller kroppslig utrustning gjør ingen forskjell – vi er alle like mye verdt.

– Det er ingen tvil hos oss i domstolen om at Den europeiske menneskerettighetskonvensjons individuelle rettigheter må forstås bokstavelig. Menneskeverdet kan ikke gradbøyes. Når det brukes ord som «alle» og «enhver», så er det ikke rom for å utelate noen grupper, uansett om vi snakker om kroppslige eller mentale funksjonshemminger. Når det heter at «ingen» skal utsettes for diskriminering eller overgrep gjelder også det alle, sier hun.

Med dette som bakgrunn angriper hun forskjellssamfunnet:

– Så langt det er rimelig er det samfunnet som skal åpne seg for funksjonshemmede og ikke forlange at den funksjonshemmede skal tilpasse seg når dette ikke er gjørlig eller rimelig.. Dette slo vi fast blant annet i en dom som gjaldt en talodomidskadd kvinne i England som ble fengslet for forakt for retten. En rekke forhold slo ekstra uheldig ut for kvinnen under soningen. Vi tok ikke stilling til selve bruken av fengselsstraff, men vi slo fast hennes rett til å få soningsforholdene tilpasset sin situasjon. Prinsippet i dommen gjelder også for de dagligdagse forhold, forklarer hun.

Funksjonshemmede er ikke nevnt spesielt i menneskerettighetskonvensjonen. Det mener Greve er en styrke.

– Heller ikke gamle og syke er nevnt. Det har domstolen tolket som at alle har samme rett til vern om sine grunnleggende rettigheter. For funksjonshemmede kan det bety tekniske tilpasninger og assistanse i forhold til funksjonsnedsettelsen for å dekke dagligdagse behov. Det er ingen eksempler på dommer som ikke gir lik rett til alle.

Sivilisasjon

– Graden av sivilisasjon i et samfunn speiler seg i evnen til å inkludere alle. Et sivilisert samfunn må organisere seg for å ivareta hensyn som ikke ordner seg selv. Et slikt samfunn må treffe sine verdivalg i favør av det enkelte menneskes iboende verdi og verdighet.

Hun advarer likevel mot å fordele skyld.

– Menneskerettighetene utvikler seg ikke hvis vi bare spør hvem overgriperen er. I stedet må vi konstatere at et overgrep har skjedd – og så arbeide for at det ikke skal skje igjen.

Hun advarer mot å snakke om «funksjonshemmede» og «funksjonsfriske» – de og vi – for det er ikke grunnlag for å sette grupper i bås.

– Alle er vi født svake – og vi dør svekket. Ofte er det tilfeldig om vi blir fysisk eller psykisk i stand til å gjøre noe som helst. Mennesket er skjørt. Uten forståelse for vår egen og andres sårbarhet klarer vi ikke å skape et samfunn som er åpent for alle. Mennesker i ulike stadier og med forskjellig utrustning er alle inkludert i det overordnede verdibegrepet «menneske». Alle regler skal tolkes i forhold til «menneskets» behov, og det skal ligge i det siviliserte samfunn helhetstenkning. Det er en illusjon å tro at ikke alle er avhengige av hverandre. Samfunnet er en vev, der vi alle er tråder og har en gjensidig betydning.

Det rettferdige samfunn

– Det å diskriminere betyr å forskjellsbehandle. Lovgivers oppgave er å behandle det like likt og det som er forskjellig, forskjellig. Det viktige og vanskelige er å avgjøre når en forskjell er relevant. Ofte er vi godt hjulpet ved å stille spørsmålet; hvordan ville jeg oppfattet situasjonen om det var meg som var i den annens sted, sier Greve, og fortsetter:

– Det er knyttet et forbud mot diskriminering til de menneskerettighetene som er omfattet av Den europeiske menneskerettighetskonvensjon. Bestemmelsen forbyr diskriminering, både på grunn av eksempelvis rase, religion, politisk oppfatning, og annen status. Mental eller fysisk utrustning er ikke nevnt. Men utrustning skal ikke ta fra den enkelte de grunnleggende menneskerettigheter, og da må ofte samfunnet tilpasses individets behov.

Men derfra til å skape et rettferdig samfunn har vist seg vanskelig.

– Aristoteles hevdet at det er nødvendig med både innlevelse og medfølelse for å forstå hva som vil være moralsk rett. Etikkens gylne regel er å gjøre mot andre hva man vil andre skal gjøre mot en selv. Et rettferdigere samfunn kan langt på vei skapes ut ifra hvordan vi selv ville ønske å bli behandlet i en tilsvarende situasjon, understreker hun.

– Helt å unngå diskriminering er en vanskelig øvelse, for hvor går grensen mellom det man kan gjøre og det man ikke har anledning til, spør Greve.

– Diskriminering har to hovedgrunner. Det ene er en bevisst uvennlig innstilling overfor en gruppe. Urimelige holdninger er gjerne en kombinasjon av personlig usikkerhet og forakt for det som skiller seg ut. Både enkeltindivider og samfunnet må slåss mot slikt. Det andre er ubetenksomhet og uvitenhet. Man er ikke oppmerksom på valg som rammer andre. Her må vi alle våkne opp, mener menneskerettighetsdommeren.

Tilgjengelighet

Et åpent samfunn må i størst mulig grad være tilgjengelig, ellers har vi ikke noe virkelig åpent samfunn, mener Greve:

– At gamle bygg er utilgjengelige får ofte så være, det tar tid og ressurser å utbedre, selv der hvor det ville være ønskelig. Men det er ingen unnskyldning for å bygge en ny utilgjengelig bygningsmasse. Arkitekter må utfordres på funksjonalitet, og så får gode arkitekter gjøre funksjonelle bygg estetiske. Heller ikke bør samfunnet kjøpe eller leie utilgjengelige bygg der det finnes andre reelle alternativer, sier hun.

Likedann mener Greve at transport og tjenester forøvrig må ha samme utgangspunkt, at det må kunne brukes av alle.

I alle religiøse og filosofiske retninger er menneskeverdet satt høyt. I vår kristne tradisjon er mennesket skapt i Guds bilde. –

Dette ideale syn på menneskeverdet skal vi alltid betone. Det gjør meg ydmyk overfor mennesket – for mennesket er ufattelig og helt enestående.

---
DEL

Legg igjen et svar