– Norsk fred skaper krig

– Oslo-prosessen har vært med på å legitimere overgriperen og er en katastrofe for palestinerne, sier Nora Ingdal fra Gaza.

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

I tre år har Norsk Folkehjelps stedlige representant bodd i okkuperte Gaza med mann og barn. Vi har hørt hennes uredde stemme tale palestinernes sak på radioen og på TV.

Nå er Nora Ingdal på kort Norges-visit, og er ikke nådig i sin dom over Norges mest profilerte fredsengasjement.

– Norske myndigheter sier at de ikke må kritisere Israel for sterkt, slik at de kan beholde tilliten på begge sider av konflikten. Den kjøper jeg ikke. Hvis man balanserer mellom en sterk og svak part, forskyver tyngdepunktet seg hele tiden mot den sterke part, sier Ingdal, og mener at det er nettopp det som har skjedd i Midtøsten:

– Oslo-prosessen har vært med på å legitimere Israels overgrep, fordi den ikke klart har tatt utgangspunkt i urokkelige prinsipper som at Israel må ut av alle okkuperte områder og at alle de palestinske flyktningene må få vende tilbake til sine hjem.

– Gaza er et fengsel

Ingdals tre år i Gaza har gitt henne en nær opplevelse av palestinernes levekår. Hun bor midt blant vanlige folk i Gaza by, har palestinske naboer og venner, og eget barn som leker med palestinske barn.

– Gaza er som et stort fengsel hvor palestinerne er stengt inne. Gaza er et lite område, men huser 1,2 millioner palestinere. De rundt 6000 israelske nybyggerne som bor i Gaza kontrollerer likevel 40 prosent av landområdene. Det er helt vanvittig, sier hun opprørt.

Paradokset er at forholdene i de okkuperte områdene har blitt markert verre etter at Oslo-avtalen ble signert i 1993.

– Siden den gang har Israel stengt palestinerne inne i Gaza, og levestandarden for folk har gått dramatisk ned. Nye bosettere har stadig okkupert mer jord og bygd et nett av veier på kryss og tvers. Bare de siste åtte månedene har okkupantene konfiskert palestinsk eiendom og revet all bebyggelse i et 100 meter bredt belte rundt sine bosettinger og langs veiene. Gaza er mer okkupert enn noen gang, sier Ingdal.

– Spytter på meg

– Siden Oslo-avtalen i 1993 har antallet israelske bosettere i de okkuperte områdene på Vestbredden og i Gaza blitt fordoblet, fra 100.000 til 200.000. Samtidig sitter millioner av palestinske flyktninger uten håp om å få vende tilbake til sine hjem. Hva har Norge gjort konkret med disse tingene, spør Ingdal.

Det er disse overgrepene hun mener at Oslo-prosessen legitimerer. Intensjonen om at Israel skal bytte jord mot land, er overhode ikke overholdt, mener hun.

– I 1996 satte Israel opp en ny bosetting, Har Homa, nær Betlehem. Arafat og PLO sa da at nå er det nok, vi bryter forhandlingene. Men Norge og de andre landene involvert i prosessen presset Arafat tilbake til forhandlingsbordet. I Irak og i Bosnia gikk man til krig mot overgriperen og okkupanten, sier Ingdal, og lar det skinne igjennom at FN-resolusjonene ikke er mye verdt i Midtøsten.

– Hvis jeg nevner FN-resolusjonene for palestinerne, spytter de på meg, forteller hun.

– Strukturell vold

– I perioden fra Oslo-avtalens signering i 1993 fram til Intifadaen startet i september i fjor, var den eneste volden fra palestinernes side selvmordsaksjoner fra ekstremister. De var forferdelige. Men PLO gjorde alt i sin makt for å stanse voldsaksjonene, og fengslet til og med tusenvis av Hamas-sympatisører – ofte uten lov og dom – for å tilfredsstille Israels krav om sikkerhet. Hvordan skulle PLO klare å få fullstendig kontroll over volden som selv ikke Israel med sitt maktapparat klarte fra 1967 til 1993, spør Ingdal.

– Etter at Intifadaen startet i september i fjor har palestinerne kollektivt tydd til vold. Men hva er vold? Palestinerne er stengt inne av en okkupant som har fratatt dem grunnleggende menneskerettigheter. De er utsatt for en strukturell vold, insisterer hun.

– Rir to hester

Ingdal mener at problemet med Oslo-avtalen er at den sier at man skal forhandle om noe som er ulovlig, nemlig Israels okkupasjon av Vestbredden og Gaza.

– Israels sa under forhandlingene i Camp David i fjor sommer at de var villig til å gi palestinerne et «generøst» tilbud om å få tilbake 95 prosent av de okkuperte områdene. Men det ville ha betydd at Israel kunne ha beholdt alle bosettingene og veiene de den gang hadde på Vestbredden og i Gaza. USAs reaksjon på at Arafat ikke kunne godta dette og brøt forhandlingene, var at de frøs bistanden til palestinerne, forteller Ingdal, og gir Norge det glatte lag:

– Norge sier ikke i klartekst at alle de israelske bosettingene må bort. I stedet rir Norge to hester og gjentar hele tiden at partene må bli enige. Men en okkupant og den okkuperte kan ikke bli enige.

– Ikke ett ord

– For ikke lenge siden redegjorde utenriksminister Jagland i en avis for den norske Midtøsten-politikken. Men i innlegget hans ble ikke de palestinske flyktningene nevnt med ett eneste ord, selv om FN også har vedtatt en resolusjon om deres rett til å vende hjem, påpeker Ingdal.

Oslo-avtalen har skjøvet hele dette brennbare problemet foran seg ved å si at partene skal forhandle om dette til slutt. Det er uholdbart, mener Ingdal, og viser til at Israel i klartekst har motsatt seg at flyktningene får komme tilbake.

– UD har brukt forskningsinstituttet FAFO til å foreta levekårsundersøkelser blant de palestinske flyktningene. I etterkant uttalte FAFOs leder Jon Hanssen-Bauer at palestinerne stort sett ikke vil tilbake, sier Ingdal foraktelig, og er meget skeptisk til FAFOs rolle.

– Hva er vitsen?

– Det unike med Oslo-prosessen var at man klarte å få partene sammen og anerkjenne hverandre, det skal de ha. Men det ble ikke lagt inn noen føring for hvem som var overgriperen, og det har gått fryktelig galt siden da, mener Ingdal, som stiller spørsmål ved Oslo-kanalens fortsatte berettigelse:

– Denne uka var jeg i et debattmøte med statssekretær Raymond Johansen i UD. Han understreket at Israel bare hører på USA, hva er vitsen da?

Ingdal forteller også at Johansen la stor vekt på at Norge hele tide må balansere voldsomt mellom partene.

– Oslo-prosessen er ikke en fredsprosess, men en forhandlingsprosess mellom en sterk og en svak part som fører mot avgrunnen for palestinerne. Det er rene selvmordet for tamilene på Sri Lanka dersom de skal forhandle ut fra det samme utgangspunktet med overmakta representert av de singalesiske myndighetene, spår Norsk Folkehjelps representant i Gaza.

– Det norske folk støtter UD

– De som kritiserer oss for vår rolle i Midtøsten, kan jo snakke med de to partene og spør dem hva de mener. De sier at vi er troverdige og bidrar til å opprettholde dialogen, sier pressetalsmann Karsten Klepsvik i UD.

Han mener at Norge er nødt til å kjøre en pragmatisk linje for å holde partene ved forhandlingsbordet.

– Og vi opplever at vi har den norske befolkningen bak oss i vårt engasjement. I en meningsmåling som Dagbladet nylig henviste til, var 70 prosent enige i at Norge må forholde seg balansert i forhold til partene i Midtøsten, slik at fredssamtalene kan fortsette, framhever Klepsvik.

---
DEL

Legg igjen et svar