Abonnement 790/år eller 190/kvartal

– Må slutte å forme minoriteter

- Unngå politisk hysteri. Kanskje de kvinnene som vil gå med hijab forsøker å si noe. Hør på dem, kanskje har de et poeng, sier Gulay Kutal (SV).

Hun kommer susende på moped i morgentrafikken til en kafé på Grønland i Oslos beste østkant.

Gulay Kutal er informatiker og jobber til daglig med kunnskapsforvaltningssystemer på nettet.

Men den tyrkiske kvinnen er også leder av etnisk likestillingsgruppa i Oslo SV. Og hun har mye å si om det nye programmet for etnisk likestilling som SVs landsstyre vedtok tidligere denne måneden.

– Vi står bak mange av forslagene og har formet mye av programmet. Og det jeg liker best er at SV har løftet blikket opp og ikke bare tydd til klisjeer. Og at det er mange mennesker som står bak programmet, at prosessen har vært inkluderende, sier Kutal, som flyttet til Norge som 21-åring i 1984.

– Inkludering, ja; dere foretrekker å bruke det begrepet framfor integrering?

– Det er fordi integrering etter hvert har blitt misbrukt. Egentlig handler integrering om det å være en sammensatt gruppe mennesker som lever i harmoni. Men i dag er det mange som mener assimilering når de snakker om integrering. Flertallet tenker at minoriteter må bli som dem, og dette er typisk assimileringspolitikk, mener Kutal.

Når hun sammenligner det politiske klimaet i Norge i dag med hvordan det var da hun kom til landet fra sin hjemby Istanbul for 20 år siden, synes hun at det den gang var mer uvitenhet på godt og vondt. Uvitenheten førte til en del rasistiske holdninger hos en del nordmenn, og det var ikke bra. Men samtidig var den vanlige mannen i gata mer fordomsfri.

– Nå diskuteres og problematiseres innvandring og integrering veldig mye, og det er et tveegget sverd, sier Kutal.

– Hva skal da til for å skape en vellykket integrering, eller inkludering?

– En av forutsetningene er at flertallet slutter å se på mindretallet som objekter. La meg ta et eksempel: Mange sier at hijab er lik kvinneundertrykking er lik galt. Det rår en oppfatning om at flertallet i kraft av å være et flertall vet best. Folk som tenker slik sier at de kan få til å forandre minoriteten og rette seg etter flertallets overbevisning ved å forklare og undervise dem. Men integrering er en gjensidig prosess. Majoriteten må slutte å tenke at de skal forme minoritetene.

– På hvilke områder må majoriteten gi sitt bidrag i integreringsprosessen?

– Staten og loven må spille en rolle, for eksempel i forhold til utdanningssystemet. Som vi har tatt til orde for i SVs program, så må den kristne formålsparagrafen og KRL-faget i skolen fjernes. Og så må Statskirken opphøre. Dette er strukturelle endringer som mor, far og besteforeldre hos flertallet må venne seg til.

– Innvandrermiljøer har blitt kritisert for å være kvinnefiendtlige; finnes det noen områder hvor flertallet bør endre sin oppførsel eller tradisjon?

– Det blir galt å si noe om majoritetssamfunnet som en enhet, det blir unyansert. Men man må forvente at både flertallet og mindretallet har de samme demokratiske grunnprinsippene, at vi har en humanitær holdning og respekterer hverandres forskjeller, svarer Kutal, som selv kommer fra et muslimsk land og penser inn på Orientalismen og Vestens negative holdning til den islamske verden.

– Islam og folk som kommer fra disse landene har blitt sett ned på i lang tid. Holdningen har vært at mennesker som ikke kommer fra vest er ustrukturerte, har labyrinter av hjerner, er styrt av begjær og har lite tankekapasitet. De hvite har som følger av sine holdninger sagt at “vi” må gjøre noe med disse menneskene, “vi” må få dem til å bli som “oss”. Dette skjer fremdeles i dag, bare se på Irak. Vi vet best, er holdningen, og den finnes også i Norge, sier Kutal.

– Så flertallet i Norge må fri seg fra tanken om “white mans burden”?

– Ja, fordi det ikke er gitt at et flertall vet best. Kanskje de kvinnene som går med hijab forsøker å si noe. Hør på dem, kanskje de har et poeng! Du skal vite hvorfor de går med hijab. Ja, noen tvinges til det, og da skal vi kjempe mot det. Men andre gjør det av egen vilje. Du må erverve deg kunnskap og få en fordomsfri holdning. Det er den viktigste rollen til majoritetssamfunnet. Hvis ikke gjør du som barna, jo mindre du vet jo mer påstår du at du har rett. Det skal finnes felles kjøreregler, men man må respektere ulikheter, sier Kutal, som denne uka var på P2 Akademiet og holdt et foredrag med overskriften “Hijab – symbol for kvinneundertrykkelse eller frivillig brukt stigma?”

– Er det derfor SV i sitt program for etnisk likestilling motsetter seg forbud mot ekteskap mellom søskenbarn?

– Ja, man kan mene mye om ekteskap mellom søskenbarn, at det er dumt og uklokt. Men et slikt forbud ville være brudd på SVs tankegang. Selvfølgelig er det bra at slike ekteskap diskuteres. I Tyrkia er det ikke lovforbud mot ekteskap mellom søskenbarn. Men det drives informasjonsarbeid overfor befolkningen for å få fram hvilke ulemper det kan medføre, forteller Kutal.

Lederen av utvalget for etnisk likestilling i Oslo SV mener at politikerne i Norge har en tendens til å reagere for fort på utfordringene vi møter med økt innvandring. Også hennes eget parti snubler noen ganger i så måte, mener Kutal.

– Ofte kommer politikere med plutselige tiltak som ikke er overveide. Grunnen er at man blir skremt og tenker at noe må skje med en gang. Et slikt tiltak er for eksempel forslaget om å innføre sanksjoner mot foreldre hvis barn ikke kommer på skolen. Også SV har hoppet på denne kjappe løsningen når det i programmet vårt står at SV vil vurdere sanksjoner når barn uteblir fra skolen, sier Kutal, og gjør det klart at hun er uenig med sitt parti på dette punktet.

– Så du mener at det er uproblematisk at barn ikke kommer på skolen?

– Nei, jeg mener bare at man ofte handler i en panikkstemning i stedet for å ha en strategi for å løse et problem. Det finnes allerede en lov som sier at foreldre er pliktige til å sende barna sine på skolen. Når noen ikke gjør det, er det viktig å finne ut hvorfor det skjer og håndtere det individuelt. Da Frankrike la ned forbud mot hijab i skolen handlet de i politisk hysteri. Fem millioner innvandrere bor i gettoer i landet som preges av høy arbeidsløshet og fattigdom. Myndighetene ser at de ikke klarer å gjøre noe med det og leve opp til idealene om frihet, likhet og brorskap. I stedet lager de et fiktivt problem – bruken av hijab – og blåser det opp til et stort problem. Og så “løses” problemet ved å innføre forbud mot hijab. Dermed har man liksom klart å gjøre noe med både et minoritetsproblem og et kvinnesaksproblem.

– Men blir det ikke noen ganger en kollisjon som er uunngåelig, hva med for eksempel å gå med burka i skolen?

– Hvis det ikke lar seg kombinere med pedagogiske hensyn, så bør det etter mitt syn ikke tillates. Ulike hensyn må veies mot hverandre, og i dette tilfellet vil jeg altså la hensynet til læring slå tyngst ut. Men slik er det i et samfunn med mange kulturer og religioner. Det blir tautrekking, så vinner noen og nye regler blir vedtatt. Det er slitsomt, men slik er det, sier Kutal.

Det majoritetssamfunnet må finne seg i er at folk har kommet fra forskjellige kanter av verden for å bli i Norge, mener den tyrkiske kvinnen. Og at barna til førstegenerasjonsinnvandrerne kommer til å få både av foreldrenes kultur og av norsk kultur.

– Jeg har tidligere jobbet som lærer her i Norge og sett at jenter på 16-17 år som går med hijab også er påvirket av norske egenskaper og verdigrunnlaget her til lands. Nordmenn må innse at de må dele nordmennheten med andre. For innvandringen går ikke over, sier Gulay Kutal.

Du vil kanskje også like