– Sykefraværet i Norge er for lavt!
Vi hører henne på radio innimellom. Forsker og spesialist i arbeidsmedisin Ebba Wergeland. Temaet er alltid det samme: sykefraværet. Det som ikke øker i Norge, tross alle påstander om det motsatte. Det som har ligget flatt siden 1971.
Publisert: 2004-06-02
Ebba Wergeland er ikke bare, kanskje heller ikke først og fremst, en varm forsvarer av sykelønnsordningen. Derimot er hun en utrøttelig motstander av måten debatten blir ført på, og dens til tider allestedsnærværende uredelighet.
Ny Tid møtte Ebba Wergeland ved Institutt for samfunnsmedisin. Men hun har også vært overlege i Arbeidstilsynet i mange år. Her er hennes bidrag til debatten:
Fra arbeidsgiverproblem til samfunnsproblem
– Før 1990 var ikke sykefraværet noe problem. Man snakket rett og slett ikke om det. Sykefraværet var arbeidsgivernes bekymring, og det var de som førte statistikk. Holdningen på arbeidstakersiden var å beskytte de ansattes rett til private diagnoser. I mine bøker fra 1970-tallet står det nesten ingenting om sykefravær. Det var ikke noen debatt om dette, og fraværet var ikke noe nasjonalt problem.
– Så, på begynnelsen av 90-tallet, blir plutselig sykefraværet et svært tema. Det norske folket blir fortalt at vi har et stort sykefraværsproblem i dette landet. Plutselig er arbeidsgivernes problem gjort om til et samfunnsproblem. Det er faktisk svært så interessant å se på hva som skjedde, sier Ebba Wergeland.
Ved inngangen til 1990-tallet sluttførte først regjeringen til Jan P. Syse, og deretter den til Gro Harlem Brundtland, arbeidet med å legge om økonomien i markedsliberal retning. I den sammenheng ble det viktig å redusere trygdeutgiftene. I overensstemmelse med den rådende ideologien, gikk både Syse og Harlem Brundtland inn for å skjære i trygdene knyttet til sykelønnsordningen. Det som fra 1978 hadde vært en selvfølgelig rettighet og også et middel til økonomisk utjevning, skulle bort. Sykelønnsordningen kom under angrep.
– Men LO strittet imot, forteller Ebba Wergeland. – Det var da LO og NHO fikk et tilbud: at hvis de gikk sammen for å få ned sykefraværet, og dermed sykefraværsutgiftene, så skulle sykelønnsordningen bestå inntil videre. Samtidig la Arbeiderparti-regjeringen fram en velferdsmelding der det gikk fram at arbeidsstyrken i fremtiden ville ha en høy gjennomsnittsalder, med tilhørende økte utgifter. Noe måtte med andre ord gjøres, og det hastet. Det var et varslet mord, eller et varslet ran, om du vil.
– For LO handlet det i bunn og grunn om å forsvare sykelønnsordningen. Men heller enn å si det som det var, at sykefraværet var på vei ned, valgte arbeidstakersiden å samarbeide – antakelig fordi de …
Kjære leser. Du har allerede lest månedens 4 frie artikler. Hva med å støtte NY TID ved å tegne et løpende online abonnement for fri tilgang til alle artiklene?
