– Dramatiske endringer uten debatt

Neste år mister trolig alle asylsøkere fri rettshjelp under behandling av asylsøknader. – Dramatiske endringer skjer uten politisk debatt, advarer Advokatforeningen.

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Arild Humlen i Den Norske Advokatforeningen roper nå et klart og høyt varsku om at det skjer dramatiske endringer i utlendingsloven som gjennomføres raskt uten politisk debatt.

Lederen for lovutvalget for asyl- og utlendingsrett mener at rettssikkerheten for asylsøkere som behandles etter den nye 48-timers prosedyren allerede er sterkt svekket, og at den blir ytterligere forverret hvis regjeringen får gjennomslag for å fjerne rett til fri rettshjelp ved 1. instansbehandling av asylsøknader.

– I så fall vil Norge helt opplagt stå i en særstilling som landet med den desidert svakeste advokatbistanden for asylsøkere i Europa. Mange asylsøkere vil kunne bli sendt ut av landet uten å ha truffet sin advokat. Det eksisterer en unnfallenhet blant politikere om disse spørsmålene som er farlig, sier Humlen.

– Krenker rettigheter

I forrige uke skrev Ny Tid om hvordan den rumenske asylsøkeren Marian Florea ble behandlet etter den nye 48-timers prosedyren beregnet for såkalte ubegrunnede asylsøknader.

30 timer etter at Marian Florea ble registrert som asylsøker hos Politiets utlendingsenhet i Oslo, fikk rumeneren avslag på sin søknad. Først etter at registrering hos politiet og asylintervjuet hos UDI var gjennomført, fikk Marian Florea treffe sin advokat. Da var 24 timer av 48-timers prosedyren unnagjort.

Allerede før ordningen ble innført 1. januar i år advarte Advokatforeningen mot konsekvensene av denne hurtigbehandlingen.

– Vi beklager sterkt den nye ordningen. Prosedyren er for kort og advokaten kommer for seint inn. Det faktiske grunnlaget er allerede gitt i asylintervjuet uten bistand fra advokat. Dette er en krenking av rettigheter som gjelder alle andre i samfunnet, sier Humlen, som forteller at departementet tidligere har kritisert advokater for å komme for seint inn i asylsakene.

– Nå har de institusjonalisert det kritikkverdige, slår Humlen fast.

– Stoler på systemet

Han sammenligner den korte tiden asylsøkerne får med advokatbistand, med husbygging.

– Det er umulig å bygge et hus hvis du ikke får tak i materiale. Som advokat må man få tid til å få tak i dokumenter og informasjon som styrker asylsøknaden. Dette gjelder også for saken til Marian Florea fra Romania, sier Humlen, som mener at asyladvokater må kjempe mot forutinntatte holdninger hos myndighetene når det gjelder asylsøkere fra de 50 landene i verden som Norge anser som trygge.

Humlen peker imidlertid på at flyktningkonvensjonen ikke bare snakker om at folk som er forfulgt av politiske årsaker har rett på asyl. En av de fem hovedgruppene konvensjonen snakker om er mennesker som tilhører såkalte spesifikke sosiale grupper (particular sosial group).

– Eksempelvis kan uteliggere på grunn av brutalisering fra politiet gjennom flere år bli definert å tilhøre en spesifikk sosial gruppe som er forfulgt. Alt dette er ting som må sjekkes, men som det ikke gis rom for i 48-timers prosedyren. Faktisk er disse sakene mye vanskeligere enn de som søker asyl ut i fra klassiske forfølgelser, sier Humlen, som også påpeker viktigheten av å ha tid til å bygge tillit mellom advokat og asylsøker.

Statssekretær Katrin Bretzeg i Kommunaldepartementet sier til Ny Tid at departementet ikke går inn i enkeltsaker som den til Marian Florea.

– Vi stoler på systemet som Stortinget har vedtatt, sier Bretzeg.

To forslag

Den nyinnførte 48-timers prosedyren ble ikke gjenstand for ordinær høring, noe Humlen er sterkt kritisk til.

Enda sterkere reagerer lederen for lovutvalget for asyl- og utlendingsrett i Advokatforeningen på nye endringer som nå er foreslått fra regjeringens side.

– To forslag verserer nå på en gang som kan få alvorige konsekvenser for rettssikkerheten. For det første vil regjeringen fra nyttår fjerne advokahjelp til asylsøkere i 1. instans. For det andre jobbes det med et forslag om å foreta en screening av alle asylsøkere som kommer til Norge med det formål å overføre flere til 48-timers prosedyren, forteller Humlen.

Førstnevnte forslag var ute på høring tidligere i år. Den går i korthet ut på at så godt som alle asylsøkere – enslige mindreårige er unntatt – mister advokatbistanden de i dag har i perioden før UDI gjør sitt vedtak i 1. instans.

Først når asylsøkeren får forkynt avslag på asylvedtaket, får søkeren fri rettshjelp. For vanlige asylsøkere er advokatbistanden foreslått tidfestet til 5 timer, mot nåværende 6 timers bistand (3 timer før vedtak i 1. instans, 3 etter vedtak).

– Bukken og havresekken

For asylsøkere i 48-timers prosedyren er forslaget imidlertid å gi kun 3 timer advokathjelp.

Får regjeringen det som den vil, betyr det altså at asylsøkere som rumenske Marian Florea først vil få treffe sin advokat etter at de får avslag på sin asylsøknad, bare noen få timer før de blir sendt ut av landet igjen.

Og det eneste advokatene da kan bistå med er å klage på UDIs vedtak – og å søke om utsatt iverksettelse. Sistnevnte betyr å forsøke å overtale UDIs saksbehandler – for øvrig den samme saksbehandleren som har gitt asylsøkeren avslag på søknaden om asyl – om å få lov til å bli i Norge til klagesaken er behandlet.

Slik praksisen har vært etter at 48-timers prosedyren ble innført 1. januar i år, er dette å tro på julenissen.

– Dette er bukken som passer på havresekken, kommenterer Humlen.

– Bedre totalløsning

Advokatforeningen slaktet forslaget om frafall av advokatbistand i sin høringsuttalelse. Til uka skal kommunalkomiteen på Stortinget behandle saken.

Kommunaldepartementet er imidlertid uenig i kritikken.

– Vi ser dette som en bedre totalløsning for asylsøkerne, sier statssekretær Katrin Bretzeg, som avviser at asylsøkere risikerer å måtte forlate landet uten å ha fått møtt sin advokat.

Ifølge Humlen i Advokatforeningen vil de negative sidene ved regjeringens forslag forsterkes ytterligere dersom det gjøres alvor av å innføre en screening av alle asylsøkere med tanke på å overføre ytterligere grupper til 48-timers prosedyren.

Departementet bekrefter at de har bedt UDI om å vurdere dette, og innrømmer at «tanken om at alle asylsøkere kan behandles etter 48-timers prosedyren er tenkt».

– Men foreløpig kan jeg ikke si mer enn at vi har bedt UDI om å vurdere dette, sier statssekretær Bretzeg.

– Norge i særstilling

Humlen mener at kombinasjonen av bortfall av advokatbistand og screening av alle asylsøkere vil føre Norge på jumboplass når det gjelder rettssikkerhet.

– I så fall vil Norge helt opplagt stå i en særstilling som landet med den desidert svakeste advokatbistanden for asylsøkere i Europa, sier han.

Advokatforeningen har tidligere vist til hurtigbehandlingsprosedyren av asylsøkere i Nederland da de advarte Norge mot innføring av 48-timers prosedyren. Ordningen i Nederland har blitt utsatt for kritikk av menneskerettighetsorganisasjonen Human Rights Watch og FNs Høykommissær for flyktninger.

– Likevel har asylsøkerne i Nederland tross alt rett til å prøve sine saker for rettsvesenet, noe som faktisk fører til at 5-10 prosent av sakene blir omgjort av domstolen, sier Humlen for å understreke hvor galt han mener det bærer på vei i Norge.

– Unnfallenhet

Advokatforeningens lovutvalgsleder mener at det i dagens Norge er en politisk tilbakeholdenhet i forhold til asyl- og utlendingsrett som er uten like.

– Det eksisterer en unnfallenhet som er farlig. Generelt er asylsøkere upopulære, de koster penger, og det vil vi helst ikke at de skal gjøre, sier Humlen.

Han mener at det stadige bortfallet av rettssikkerhet helt klart vil føre til at Norge kommer til å sende flyktninger tilbake til forfølgelse. Og at Norge bryter med flyktningkonvensjoner og internasjonale rettsprinsipper.

– Systemet legger inn resignasjoner hele veien. De som behandler asylsøknadene tror til slutt ikke på noen, likedann resignerer advokatene. Jo flere klager som fremmes uten dokumentasjon og jo flere avslag som kommer, jo mer resigner vi. Systemet blir selvforsterkende, mener Humlen.

Humlen har ledet Advokatforeningens lovutvalg siden 1998, og vært medlem av utvalget siden 1995.

– Det har aldri vært så mange og store prinsipielle endringer innenfor asylrett som de siste årene, og det har aldri blitt gitt så korte frister til å reagere på lovendringene. Dramatiske endringer skjer uten debatt. Opposisjonen er over hodet ikke på hugget. Jeg har aldri opplevd så mye ufølsomhet om disse spørsmålene som nå, advarer Arild Humlen.

---
DEL

Legg igjen et svar