– Jeg føler meg usynliggjort i SV

SVs kvinnepolitiske utvalg ville ikke invitere prostituerte Gitte – som er SV-er – da de skulle diskutere prostitusjon og kriminalisering av horekunder.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

– Den verste maktbruken er å overse folk og ikke inkludere dem. Jeg kommer ikke til orde en gang og føler meg usynliggjort i SV, sier Gitte.

Den prostituerte kvinnen, som er nestleder i Prostituertes Interesseorganisasjon i Norge (PION) og aktiv i Nettverk mot kriminalisering av sexkjøp, føler seg utestengt fra partiet hun selv er medlem av og ønsker å være aktiv i.

Og det er kvinnene i partiet som hun opplever stenger dørene. Helgen 17-18. april arrangerte nemlig SVs kvinnepolitiske utvalg en debatt hvor temaet var bekjempelse av prostitusjon og kriminalisering av horekunder.

Men til tross for Gittes relevante erfaringsbakgrunn og hennes engasjement i partiet, og at hun fra flere hold ble foreslått som deltaker i debattpanelet, fant ikke SVs kvinnepolitiske utvalg plass til den 33 år gamle kvinnen som til tross for sin unge alder har vært prostituert i 20 år.

– Hva hvis ikke en eneste innvandrer var til stede og det var innvandringspolitikken som skulle diskuteres? Det ville vært helt uholdbart, mener Gitte, som føler seg usynliggjort i SV.

– Utenkelig

SVs kvinnepolitiske utvalg spurte i første omgang SVs stortingsrepresentant Inga Marte Thorkildsen, som er motstander av å kriminalisere horekunder, om hun ville stille på debatten som skulle arrangeres under landssamlingen til kvinnepolitisk utvalg i partiet.

Thorkildsen svarte imidlertid at hun ikke hadde anledning på grunn av utenlandsreise den samme helgen. Thorkildsen foreslo derfor at Gitte kunne stille i stede for henne, både på grunn av hennes bakgrunn og hennes engasjement i SV.

SVs stortingsrepresentant fikk imidlertid ikke gehør for sitt forslag hos SVs kvinnepolitiske utvalg. Det syntes ikke Thorkildsen noe særlig om.

– La meg si det slik: For meg er det utenkelig å ikke høre dem dette angår, nemlig de prostituerte. Vi ville ikke ha diskutert palestinernes sak og tatt en beslutning om hva vi skulle mene uten å høre hva palestinerne selv mente om saken, forklarer Thorkildsen.

– Jeg foreslo Gitte

Da Thorkildsen måtte melde avbud, kontaktet SVs kvinnepolitiske utvalg i stede Pro Sentret med forespørsel om å stille med en paneldebattant som er motstander av kriminalisering.

Valget falt på sosionom Arne Randers-Pehrson, konsulent i Pro Sentret med like lang fartstid som senterets profilerte leder Liv Jessen.

– Jeg takket ja til å stille i slutten av februar. Samtidig foreslo jeg at Gitte burde inviteres på grunn av hennes brede erfaring som prostituert og hennes deltagelse i nettverket mot kriminalisering av horekunder. Jeg tilbød meg å kontakte Gitte for dem for å invitere henne. Samtidig skrev jeg til dem at de sikkert allerede hadde tenkt denne tanken selv, minnes Randers-Pehrson, og går gjennom korrespondansen med e-post til Kari Folkenborg i SVs kvinnepolitiske utvalg.

Men nok en gang falt forslaget om å inkludere prostituerte Gitte i dårlig jord. En måned senere fikk Randers-Pehrson programmet tilsendt.

– Da jeg fikk programmet så jeg at de hadde satt dagsorden uten Gitte. Jeg er ikke medlem av SV selv, og da programmet kom var det ikke lenge igjen til debatten. Så jeg gjorde ikke noe mer ut av det, sier konsulenten i Pro Sentret.

– Et paradoks

Når nå Gitte selv forteller om hvordan hun føler seg forbigått, velger han likevel å kommentere saken.

– Jeg er glad for at Pro Sentret som en faginstans blir invitert til å være med på debatten. Men det er et paradoks når de samme som sier at de kjemper «ofrenes» kamp ikke inviterer «ofrene». Jeg synes det er særdeles viktig som sosialister og feminister å invitere de prostituerte som har erfaring med prostitusjon til å delta i debatten om kriminalisering av horekunder. Man kan godt mene at prostitusjon er vold mot kvinner. Men det er de samme kvinnene en kriminalisering vil gå ut over, sier Randers-Pehrson.

Hans motdebattant under seminaret til SVs kvinnepolitisk utvalg var Annika Cullberg, politiker i SVs søsterparti i Sverige, Vänstrepartiet, og aktiv forkjemper for det svenske forbudet mot horekunder.

– Jeg er ikke medlem av SV. Men jeg synes at SVs politikk overfor grupper som ikke kommer til orde bør inkludere de det gjelder. Det er en forventning jeg har som velger. De prostituerte kvinnene har i så mange sammenhenger blitt usynliggjort som politiske aktive og tenkende mennesker. Det samme gjelder på andre områder: Hvordan kan for eksempel rus diskuteres uten å få med rusmisbrukerne i debatten? Dette gjelder ikke bare SV. Det er viktig for alle politikerne å lytte til disse gruppene.

– Moralsk panikk

Ifølge Randers-Pehrson tok de fleste til orde for kriminalisering av horekunder under debatten i regi av SVs kvinnepolitisk utvalg for to uker siden. Selv opplevde han at han på grunn av sitt standpunkt mot kriminalisering ble beskyldt for å løpe prostitusjonsmafiaens ærend.

– Jeg mener at kvinnebevegelsen sliter med at den ofte rasjonaliserer bort det de prostituerte selv mener. De sier at de prostituerte blir for kriminalisering når de slutter som prostituerte, og at det er vi andre som i lengden vet hva som er best for dem. Holdningen er at de prostituerte har verdi i den grad de er angrende syndere. På denne måten har de prostituerte blitt gjort til en slagmark av feministene – for det er faktisk de som betaler prisen, sier Randers-Pehrson.

Han mener at mye av holdningen overfor de prostituerte er basert på en moralsk oppfatning av prostitusjon som et fenomen som invaderer oss.

– Ofte lider folk av en type moralsk panikk i denne sammenheng. Sex skal ha en gavekarakter. Det skal ikke settes en pris på den, den skal være veldig privat. Når noen bryter med dette, ser vi på det med fordømmelse og som noe skamfullt. Dette er ikke særegent for SV. Men jeg ville synes at det er rimelig at SV legger til grunn noen analyser og ikke bare går etter følelser. En må kunne stille større krav til SV. Partiet må ta de prostituertes side.

– Betaler prisen

Konsulenten i Pro Sentret mener at det store politiske spørsmålet er angrepet på den synlige delen av prostitusjon. Og dette angrepet skjer i store deler av Europa.

– Det er en økende grad av kontroll på den synlige delen av prostitusjon. I England, hvor både kjøp og salg av sex er kriminalisert, angripes gateprostitusjonen. I Belgia avstenges visse områder for gateprostitusjon. Frankrike gjeninnfører løsgjengerloven. I Nederland gjelder bare legaliseringen for noen, de andre møter sterkere represjon. I Italia og i Finnland aksjoneres det mot den synlige prostitusjonen. I Sverige rammer kriminaliseringen de som går på gata, og dermed blir det en klasselov. Og her hjemme i andedammen har vi stengt av kvadraturen for de prostituerte, ramser Randers-Pehrson opp.

Han mener ikke at det finnes noen enkel løsning på prostitusjon.

– Men verken legalisering eller kriminalisering hjelper de prostituerte. Uansett er det de prostituerte som betaler prisen, sier Randers-Pehrson.

---
DEL

Legg igjen et svar