– Uhellig EØS-allianse

Nei-folk som sammenlikner EØS-avtalen med fult EU-medlemskap løper ja-sidens ærend, mener Trond Giske.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Sist gang det trakk seg til mot EU-kamp, var Trond Giske en av de mest markante unionsmotstanderne i Arbeiderpartiet. Det har han tenkt til å være denne gangen også.

– Jeg er ikke på glid i EU-saken, sier han, og tror det er enda en likhet:

– Jeg er helt sikker på at resultatet blir det samme.

En ren reprise blir det likevel ikke. Vi spør ham om hva som skiller den kommende debatten fra den i forkant av folkeavstemningen i 1994:

– For det første er skremslene fra ja-siden om hvor dårlig det vil gå for norsk industri og landbruk ikke troverdige lenger. Jeg husker Gro sa at hun hadde snakket med mange som ville investere i Norge dersom vi ble medlem, men ingen som ville investere dersom vi ble stående utenfor. Hele 60 prosent av dem som stemte ja trodde at Norge ville møte store tollbarrierer på grensen mot EU dersom vi stod utenfor, ja 30 prosent på nei-siden trodde det samme. Det har jo vist seg at de tok feil, sier Giske.

Han mener det innebærer en viktig forskjell som virker i nei-sidens favør og ja-sidens disfavør.

– Hva slags saker og argumenter vil komme istedenfor da?

– Andre økonomiske konsekvenser ved medlemskapet, tror jeg. Som de konsekvensene EUs pengepolitikk, de felles retningslinjene for den økonomiske politikken som ministerrådet vedtar og et økende press for harmoniseringen av skatte- og avgiftsnivået vil få for vår velferdsmodell og målet om full sysselsetting. Dersom vi blir medlem nå, er det ingenlunde snakk om å være unntatt pengepolitikken. Dette får konsekvenser, også for debatten her hjemme.

– Hvordan da?

– Pensjoner er foreløpig ikke en del av EU, men sentralbanken mener de offentlige pensjonssystemene ikke kan opprettholdes fordi de ikke kan finansieres gjennom skatter og avgifter. Dersom EU utgjør en trussel mot folketrygden vil det være et viktig nei-argument.

Med felles grunnlov og en sterkere føderal utvikling må man også spørre om man kan garantere at kontrollen over de norske oljeressursene forblir i Norge. Skapes det den minste tvil om dette, er ja-siden sjanseløs.

– Finnes det i det hele tatt noen nye ja-argumenter?

– Utvidelsen burde virke positivt for ja-siden, og har nok også gjort det. Men vi viste at den kom allerede i 1994 – ja, faktisk kom den senere enn ja-siden hevdet. Og konsekvensene ble annerledes: Jeg regnet med at utvidelsen ville bremse fordypningsprosessen. Nå ser det motsatte ut til å skje, og innflytelsen til små land blir enda mindre.

– Hva med argumentet om at EU kan fungere som en motvekt til USA i storpolitikken?

– Dette er meningsløs argumentasjon – særlig uforståelig er det når den kommer fra venstresiden. Man tenker seg et sterkt EU som den snille supermakten. Det er en banal analyse. Vi må heller spørre om ikke sterke stater har en bestemt internasjonal adferd nettopp fordi de er store. Er det noen grunn til å tro at et sterkt EU med en tilhørende militær slagkraft vil ha en annen agenda og ikke følge sine egne strategiske og økonomiske interesser?

– Det finnes dem som mener at Europa er gladere i myk makt enn det sittende regimet i Washington.

– Til grunn for det ligger en tanke om at europeere er genetisk eller kulturelt disponert for å være mer idealistiske enn amerikanere. Men er det slik? Med Europas koloniale historie og et voldelig århundre med totalitære regimer friskt i minne, tror jeg ikke USA kommer dårlig ut i en sammenligning. Dessuten: I dag har vi en situasjon med liberale strømninger i europeisk politikk. Det er ikke sikkert den varer evig. Hva skjer den dagen John Kerry får makten i USA og Berlusconi i Europa? Et føderalt EU er et politisk maktapparat som ulike retninger kan ta kontroll over. Det må ta høyde for.

Og til slutt: Selv om EU skulle fylle rollen som motmakt mot USA. Er det avhengig av norsk EU-medlemskap? Neppe, sier Giske.

– Men kan Norge spille noen positiv rolle utenfor da?

– Vi kan best gjøre en solidaritetsinnsats som selvstendig medlem av FN-organer. EU har fellesstandpunkt i omlag 95 prosent av FN-sakene, og innflytelse i EU er ikke noe vi får i tillegg til innflytelse andre steder. Som EU-medlem må vi gi opp vår direkte innflytelse i organisasjoner som FN.

– Man må på et vis velge, og da velger du FN?

– Sammen med land som Canada, Sveits og New Zealand kan vi være katalysatorer og brobyggere i freds- og miljøspørsmål og i spørsmål om forholdet mellom Nord og Sør ved å stå utenfor maktblokkene. Vi kan få en betydning som langt overgår det størrelsen vår skulle tilsi. Det bør være venstresidens visjon. At SV’ere kan tro noe annet, at folk som baserer seg på en eller annen variant av den marxistiske tanken om basis og overbygning, kan tro at det finnes snille supermakter – det er til å grine av, sier Giske.

Men det gjør de altså – en del av dem i alle fall. I tillegg har jo arbeiderpartiet en ganske stor nei-minoritet i partiet.

– Derfor: I hvor stor grad forpurrer EU-saken ambisjonene om å etablere et regjeringsalternativ før 2005?

– Samfunnsproblemene i dag, som manglende næringspolitikk, større forskjeller mellom folk og større forskjeller mellom privat rikdom og offentlig fattigdom kan løses ved regjeringsskifte, men ikke med EU-medlemskap. Derfor håper jeg å kunne sette inn kreftene mine der.

– Men dersom det blir søknad og folkeavstemning?

– I så fall blir det prioritert. Valg er det her hvert fjerde år, mens et EU-medlemskap vil være permanent. Det er en kamp av en helt annen dimensjon.

– Hva er din vurdering av styrkeforholdet i Arbeiderpartiet denne gangen?

– EU-motstanden er omtrent like stor i Ap som sist. Blant medlemmene er det like mange nei-folk som i 94. Blant de tillitsvalgte er det litt flere. AUF er for eksempel langt klarere i sitt nei-standpunkt enn sist.

– Når kommer Sosialdemokrater mot EU i gang igjen, da?

– Det er ingen planer foreløpig, men dersom det bestemmes at vi skal ha en ny folkeavstemning er det naturlig å opprette noe som ligner. Vi må ha strukturer for å drive effektiv nei-valgkamp fra et sosialdemokratisk ståsted.

– Hva synes du om SVs linjeskift i 50,1-spørsmålet?

– Jeg tror det tjener nei-siden at diskusjonen dreier seg om fordeler og ulemper ved et EU-medlemskap heller enn prosedyrespørsmål. Når det er sagt, går det fint an å argumentere som Senterpartiet.

– Du har sympati med deres standpunkt?

– Nei, ikke sympati. Forståelse. Arbeiderpartiet har hatt det standpunktet SV nå har falt ned på lenge. Vi skal følge folket etter en folkeavstemning, sier Giske.

Men apropos Senterpartiet, som vil melde Norge ut av EØS: Til en del av retorikken de og andre EØS-motstandere bruker, har Giske en innvending eller to.

– Det er greit å være mot EØS-avtalen, men nei-siden må alltid understreke de store forskjellene mellom EØS og EU-medlemskap.

– Vær så god.

– EØS omfatter bare det indre markedet. Avtalen gjelder ikke pengepolitikken, den økonomske politikken, bindinger i utenrikspolitikken, fiskeripolitikken, landbruket, felles toll og handelsavtaler med tredjeland, føderale grunnlovsprosjekter og eventuelle utvidelser av EUs styringsområder .

Det er med andre ord ikke et medlemskap light, slik noen fremstiller det som. Får vi avslørt denne bløffen, tror jeg mange som i dag sier de vil stemme ja, får tenkt seg om. Fortsetter derimot den uhellige alliansen mellom EØS-motstandere og ja-siden når det gjelder å sammenligne EØS med medlemskap, er jeg redd vi taper den neste EU-kampen, avslutter Giske.

---
DEL

Legg igjen et svar