– Serberne må være verdens dårligste til å fremme sin sak

– Hvorfor ble det ingen oppslag i verdenspressen da to serbiske gutter i fjor ble skutt og drept av kosovoalbanere mens de badet, spør Thorvald Stoltenberg.

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Tidligere utenriksminister og FNs fredsmekler på Balkan på 1990-tallet, Thorvald Stoltenberg, mener at verdenssamfunnet helt klart har et svart-hvitt forhold til konflikten mellom serbere og kosovoalbanere – og at serberne må være verdens dårligste til å fremme sin sak.

– Det er grusomt med de tre guttene som druknet i Kosovo, og som utløste den seneste konflikten mellom serbere og kosovoalbanere. Selv om det ikke er bevist at det var serbere som sto bak drukningsulykken, er jeg rede til å tro at det kan ha vært årsaken. Men i august i fjor ble to serbiske ungdommer skutt og drept av kosovoalbanere mens de badet i en elv i en liten landsby utenfor Pristina. Hvorfor ble det ingen oppslag i verdenspressen av den hendelsen? Det har jeg vanskelig for å forstå, sier Stoltenberg, som selv var i Kosovo da dette skjedde.

– Verdens dårligste

Stoltenberg mener at tendensene fra omverden hele tiden har vært negativ i forhold til serberne.

– Helt klart, vi har hatt et svart-hvitt syn på konfliktene i det tidligere Jugoslavia. Både i det diplomatiske miljøet og blant journalister har oppskriften vært følgende: Hvis du støtter muslimene, lukker øynene for kroatene og er mot serberne, så vil det gå deg vel, sier Stoltenberg, som nå er president i Norges Røde Kors.

I utgangspunktet mener han at den negative holdningen til serberne var sunn og forståelig. Da krigen på Balkan startet var det serberne som var de store og sterke som angrep andre folkegrupper.

– Serberne må være verdens dårligste til å fremme sin sak. Først så man hver dag på TV at de bombet bosnierne i Sarajevo. Men etter hvert som det jevnet seg ut og også serberne ble utsatt for overgrep og måtte flykte, så greide de ikke å få fram dette for resten av verden. Samtidig gjorde heller ikke internasjonal media og organisasjoner noe ut av dette. Det internasjonale samfunnet med FN og NATO i spissen hadde framtilt serberne som de slemme, så det ble ubehagelig å vise overgrepene mot serberne, mener Stoltenberg.

– Svart-hvitt

Denne svart-hvitt tenkingen fortsatte også etter Kosovo-konflikten og bombekrigen mot serberne i 1999.

– La meg ta et eksempel: Etter krigen kom 300 hjelpeorganisasjoner til Kosovo for å drive hjelpearbeid. Til Serbia kom det bare 20 hjelpeorganisasjoner, forteller Stoltenberg, som ikke vil underslå at Milosevic og serberne selv hjalp godt til med å skape denne motviljen mot dem.

Når nå motsetningene mellom serbere og albanere blusser opp igjen, og stadig flere serbere forlater Kosovo: Er Natos KFOR-styrke indirekte med på etnisk rensing av serbere, tatt i betraktning evakueringen av serbere fra landsbyer i Kosovo for å beskytte dem mot overgrep fra albanerne?

– Spørsmålsstillingen er riktig; på en måte er KFOR-styrkene med på etnisk rensing ved å tømme landsbyer. Men jeg mener styrkene gjør det riktige. Hvem har rett til å fortelle vettskremte serbere at de må bli i sine landsbyer slik at det ikke blir etnisk rensing. Men faren er at det er det som blir resultatet, sier Stoltenberg, som også mener at det er vanskelig å tvinge flyktninger tilbake til sine hjem i det etniske mangfoldets navn.

– Kosovo vanskeligst

Røde Kors-presidenten trekker følgende slutninger av den alvorlige krisen etter at de tre kosovoalbanske guttene ble funnet druknet i en elv nylig:

– For det første er det et klart bevis på at internasjonal tilstedeværelse er nødvendig. Hvis ikke vil freden bryte sammen. Og vi må forberede oss på å være lenge i Kosovo og resten av Balkan. Vi har ikke kommet lenger åtte og et halvt år etter Dayton-avtalen. FN har vært i 40 år på Kypros. Det er dyrt å ha FN-styrker der, men det er dyrere med krig, sier Stoltenberg.

For det andre, mener han, vil det som har skjedd og skjer i Kosovo har ringvirkninger i hele Balkan.

– Dessverre er ikke det noe nytt: Kosovo er det vanskeligste problemet i det tidligere Jugoslavia. Det var jeg klar over da jeg kom som FN-mekler i 1993. Men den gang måtte vi konsentrere oss om det akutte, selv om vi visste at Kosovo var vanskeligst. Ideelt sett burde vi ha satt av folk og ressurser til å gå løs på Kosovo-problemet med en gang. Men det var ikke atmosfære for det den gang, forteller Stoltenberg.

Norge ut av Irak?

Den tidligere fredsmekleren tror det kan ta lang tid før det blir en løsning på Kosovo-problemet.

– Jeg håper løsningen på sikt blir en slags autonomi for Kosovo innenfor Serbia, sier Stoltenberg, som altså verken har tro på full selvstendighet for Kosovo eller full innlemming av Kosovo i Serbia.

Om han støtter norske styrkers deltagelse i KFOR, er han langt mer skeptisk til deltagelsen i Irak.

– I Kosovo og Afghanistan foreligger det en delegering av mandat til styrkene fra FN. Men i Irak er det ikke klart hva FN har ment. Og sett fra vår side i Røde Kors er skillet mellom uniformer og hjelpearbeid vagt når det gjelder de norske styrkene.

– Burde Norge ha gjort det samme som Spania og sagt at vi vil trekke ut styrkene, med mindre FN tar over kontrollen?

– Ja, absolutt, det kan du godt si. Men jeg har forstått at Stortinget mener at de norske soldatene skal ut av Irak ved utgangen av juni, så i praksis blir det samtidig som de spanske soldatene blir trukket ut.

– Men mener du prinsipielt at norske soldater bør trekkes ut?

– Hvis vi gir opp at det må foreligge et klart FN-mandat, da kommer vi inn i et uføre. Ikke minst gjelder dette for små land som Norge. Men, i saklighetens navn må jeg si at dette er en gråsone, sier Stoltenberg, som viser til at han som utenriksminister selv har sittet i slike vanskelige situasjoner.

– Jeg var klart imot bombingen av Serbia i 1999. Men jeg klarte ikke ta avstand fra Knut Vollebæk da han som utenriksminister den gang støttet bombingen, fordi jeg visste hvor vanskelig det var, avslutter Thorvald Stoltenberg.

---
DEL

Legg igjen et svar