– Kampene er ikke over

– Enhver krig har en tendens til å berøre sivile. Det er det som gjør det så tungt å bidra med norske styrker, sier forsvarsminister Kristin Krohn Devold.

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Høyre hadde akkurat blitt utropt som en av de store seiersherrene ved stortingsvalget. Det var dagen derpå og diskusjonen om taburetter var så smått kommet i gang. Jens Stoltenbergs Ap-regjering var på vei ut.

Så skjedde det. Sjokkert ble verden vitne til at kaprede passasjerfly styrtet inn i World Trade Center og Pentagon. 11. september ble et begrep snarere enn en dato. I underkant av en måned seinere ledet USA an i et angrep mot det krigsherjede Afghanistan.

Dette var den dramatiske situasjonen da Kristin Krohn Devold (H) fikk sin ilddåp som forsvarsminister i regjeringen Bondevik i 2001. Under hennes ledelse skulle Norge etter hvert sende både spesialstyrker og F16-fly under amerikansk kommando for å jakte på Al Qaeda-terrorister og Taliban-styrker.

Begrunnelsen var at de skyldige for terroraksjonene 11. september måtte fanges og straffes. Og at de som ga terroristene fritt spillerom i landet – Taliban-regimet – måtte fjernes for å bekjempe den internasjonale terrorismen.

– Har USA og koalisjonspartnerne, inkludert Norge, oppnådd det som var målet med angrepet mot Afghanistan?

– Her er det flere operasjoner og flere mandater på en gang. Operation Enduring Freedom hadde som mål å bekjempe terroristene og Taliban-regimet. Dette målet ble nådd veldig tidlig. Den FN-vedtatte ISAF-styrken – som for øvrig fikk bred støtte i Stortinget – er på sin side en styrke som har som mål å skape stabilitet og bidra til gjenoppbygging av landet. Og her er det langt igjen før målet er nådd. Derfor synes jeg det er viktig at Nato har flyttet fokus over fra artikkel 5 i Nato-pakten, som var bakgrunnen for at vi gikk med i Operation Enduring Freedom, til ISAF-styrken og gjenoppbyggingen, forklarer forsvarsministeren.

– Men senest i dag siteres en talsmann for de amerikanske styrkene i Afghanistan på at landet fremdeles er en kampsone, og at USAs soldater er i komp mot fiendtlige styrker?

– Kampene er på ingen måte over. Det finnes terroristelementer igjen i de utilgjengelige fjellområdene. Men Norge og Natos fokus er flyttet i retning av å støtte president Karzai og gjenoppbyggingen av landet. Vi hadde ikke ham da vi startet operasjonene mot Afghanistan. Men ingen tror at alle terroristene og sympatisørene er fjernet. Er det noe Kosovo har lært oss, så er det at å bygge fred tar mye lengre tid enn å vinne krig. Natos rolle her blir viktigere og viktigere. Vi trenger ikke bare hurtige reaksjonsstyrker, vi trenger også kompetanse på sivil oppbygging, sier Krohn Devold.

3000 sivile ble drept i USA under terrorangrepet 11. september. Ifølge beregninger ble mellom 3100 og 3600 sivile afghanere drept av koalisjonens bombetokter de to første månedene av krigen.

– Hvilke tanker gjør du deg rundt at så mange sivile afghanere måtte bøte med livet for å få fjernet Taliban-regimet?

– Enhver krig har en tendens til å berøre sivile. Det er det som gjør det så tungt å bidra med soldater. Men norske styrker har ikke drept sivile i tusentall, slik noen på forhånd mente kom til å skje. Jeg holder fast på at det var riktig av oss å bidra med styrker. Det var litt 1814-sus over det da Afghanistan nylig fikk sin nye grunnlov, og det gir håp for landet. Jeg er stolt over at våre soldater i den forbindelse hadde ansvaret for vakthold. Men det nye med terrorister er at deres hensikt er å ramme sivile, noe som for eksempel skjer ved at de gjemmer seg blant sivile. Og som vi ser i Irak nå, så går de også direkte inn for å drepe sivile.

– Ødela etter din mening USA og Storbritannia FNs autoritet ved å angripe Irak i strid med Folkeretten?

– Nei, men at FN ikke klarte å få til en enighet om Irak, svekket autoriteten. På den andre siden har Kofi Annen stor personlig autoritet. Jeg håper at FN snart får en større rolle i Irak.

– Mener du at Norge burde ha støttet angrepet mot Irak hvis det hadde foreligget et FN-mandat?

– Det ligger ingen automatikk i et FN-mandat, men en forpliktelse. Jeg mener det samme som Torbjørn Jagland; det ville være merkelig å anbefale et FN-spor, og så si nei til FN etterpå. Men Norge er et selvstendig land som tar selvstendige avgjørelser.

– Bygde USA og Storbritannia på falske premisser for å gå til krig når de viste til Iraks masseødeleggelsesvåpen?

– Det er det for tidlig å si noe om ennå. Jeg er alvorlig bekymret for situasjonen i et utvidet Midtøsten. Vi bør derfor legge bak oss uenigheten og heller se framover. Det vil ikke bli en lykkelig situasjon hvis hele verden reiser fra Irak nå, svarer Krohn Devold.

Ifølge Iraqi Body Count har mellom 8400 og 10.200 sivile irakere på ett år blitt drept under krigen mot og okkupasjonen av Irak – og det som følge av et angrep som ikke har støtte i Folkeretten.

– Burde dette få noen konsekvenser for USA og Storbritannia, for eksempel at det reises tiltale i internasjonale domstoler?

– Jeg tror ikke det er det viktigste fokuset. Det er bedre å se hvordan vi kan unngå at sivile drepes i dag, for det skjer hver dag. Som i Afghanistan ser vi at terroren har økt i forbindelse med utarbeiding av ny grunnlov. Min frustrasjon er mangelen på sikkerhet for de sivile. Derfor er det så viktig å få FN på banen.

– Har krigen mot og okkupasjonen av Irak etter din mening ført til en svekkelse eller styrking av terrorismen?

– Jeg tror det har virket i begge retninger. På den ene siden har det virket mobiliserende på terrorister som har kommet fra andre land til Irak. På den andre siden; hvis demokrati får utvikle seg i Irak, kan dette i det lange løp føre til mindre terrorisme. Og jeg skjønner at dette presset om demokrati bekymrer naboland, som for eksempel Saudi-Arabia, sier forsvarsministeren.

Den tilmålte halvtimen går fort. Til slutt har Ny Tid et spørsmål til forsvarsministeren om de norske styrkene i Irak, nærmere bestemt de fem offiserene som Norge har avgitt under polsk kommando i polsk sektor av det okkuperte landet. De norske stabsoffiserene har nemlig ingen norske soldater under sin kommando, men utfører oppdrag for polske, spanske og andre styrker. Ei heller har de norske offiserene bare med sivil-militære oppdrag å gjøre. De har også hatt ansvar for rekvirering av helikoptre og planlegging av militær logistikk for operasjoner som andre enn norske soldater utfører.

– Hvordan henger dette sammen med den humanitære profileringen av den norske innsatsen i Irak?

– FN-mandatet klargjør dette; USA og Storbritannia er okkupasjonsmakter, mens Polen er en del av stabiliseringsstyrken. Grunnen til at vi valgte å bidra i polsk sektor, var at Polen som et nytt Nato-land hadde behov for erfarne stabsoffiserer. Det interessante er hva som skjer videre i polsk sektor. Det ligger nemlig an til at dette blir Natos sektor i Irak. Men da må først FN komme sterkere på banen, og Irak styres av irakerne, sier forsvarsminister Kristin Krohn Devold.

---
DEL

Legg igjen et svar