– Loven gjelder ikke internatbarn

Utdanningsdepartementet sier at tilsynsansvaret ikke gjelder for internatene på norske skoler i utlandet. – Ansvarsfraskrivelse, mener Barneombudet.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

I forrige uke avslørte Ny Tid at norske myndigheter veldig sjeldent eller aldri overholder sitt tilsynsansvar overfor norske skoler i utlandet.

Den samme skjebnen har den norske internatskolen i Japan, drevet av misjonsorganisasjoner, lidd. Siden den første privatskoleloven trådte i kraft i 1971, har det ikke vært foretatt tilsyn av skolen i Japan en eneste gang, ifølge Fylkesmannen i Oslo og Akershus – og det til tross for at det på 1980-tallet ble offentlig kjent at flere jenter hadde blitt seksuelt utnyttet på 1950-60-tallet av rektoren på internatet.

Nå sier imidlertid Undervisningsdepartementet til Ny Tid at myndighetene ikke har brutt sitt tilsynsansvar. Begrunnelsen er at lovteksten må forstås dit hen at den kun gjelder for selve skolen i Japan, og ikke for internatet på skolen hvor barna bor.

Denne lovtolkningen får Barneombudet til å reagere sterkt:

– Vi kan ikke dytte vekk ansvaret for internatbarna med vage begreper. Tilsynet på internatskolene har svikta, sier Barneombudets nestleder, Knut Haanes.

Internat-støtte siden 1971

Fram til 1963 drev misjonsorganisasjonene internatskoler i utlandet uten offentlig støtte. Etter dette ble det gitt støtte til lærerlønn. Og fra 1971 ble det åpnet for tilskudd til internatdriften gjennom den første privatskoleloven.

Siden 1971 har altså de norske internatskolene i utlandet, hovedsaklig drevet av misjonsorganisasjoner, mottatt statlig økonomisk støtte både til skoledrift og drift av internat.

Privatskoleloven slo også fast at norske myndigheter har tilsynsansvar på private skoler, inkludert de i utlandet. Sistnevnte gruppe med skoler ble underlagt myndighetene i Oslo og Akershus, for tiden ved Fylkesmannen.

I 1985 ble privatskoleloven revidert, og fra 1. oktober 2003 ble denne erstattet av friskoleloven.

Tilskuddsordningene overfor de private skolene, inkludert internatdrift, fortsatte som før, likeså tilsynsansvaret.

Men nå hevder altså Undervisningsdepartementet at norske myndigheter ikke har hatt tilsynsansvar for internatene, kun for skolene. I tilfellet den norske internatskolen i Japan betyr det angivelig at de siden 1971 har hatt ansvaret for hvordan barna har hatt det i klasserommene i skoletiden.

Men når det gjelder hvordan de samme barna har hatt det etter skoletid på soverommene, i spisesalen og i andre deler av den samme bygningen som klasserommene ligger i, så har myndighetene ikke hatt tilsynsansvar.

– Internat er ikke skole

Da Ny Tid bad Undervisningsdepartementet vise svart på hvitt hvor det står i loven at tilsynsansvaret ikke gjelder for internatdelen av internatskoler, ble vi henvist til friskolelovens paragraf 1-4.

Der står det at skoler ikke kan drive annen virksomhet enn skole, men at det likevel er åpnet for at skolene kan drive internat og skolefritidsordning som er knyttet til den enkelte skolen.

Underdirektør Lars G. Rime i departementet forklarer på denne måten hvorfor dette betyr at tilsynsansvaret ikke gjelder for internatene:

– Formuleringene som brukes i friskoleloven betyr at uttrykket skole ikke omfatter internat. Loven sier at skolene godt kan drive internat. Men det betyr ikke at internat kan defineres som skole. Og siden dette er en lov om skoler, så gjelder tilsynsansvaret nedfelt i paragraf 7-2 av friskoleloven bare for skoledriften.

Rime forteller videre at myndighetene forlanger en egen økonomi og et eget regnskap for skoledriften som skiller den fra internatet.

– Men staten bidrar også med økonomisk støtte til internatene?

– Ja, loven sier at det kan gis tilskudd til skyss og innkvartering. Om det er logisk eller ikke at myndighetene likevel ikke har tilsynsansvar for internatene kan diskuteres. Men vi har ingen tvil om dette: Skole er skole, og internat er noe annet, sier underdirektøren.

– Spør politikerne

Denne tolkningen av ordlyden i friskoleloven, som trådte i kraft i 2003, gjelder ifølge Rime også for den første privatskoleloven av 1971 og privatskoleloven av 1985.

– Lovteksten angående dette er til forveksling veldig lik når det gjelder privatskoleloven av 1985 og friskoleloven av 2003. Det ville vært rart hvis det skulle ligge forskjellige premisser til grunn for tolkningene, mener Rime.

Når det gjelder den første privatskoleloven som trådte i kraft i 1971, har underdirektøren ikke rukket å se på den. Det ligger heller ingen lenker på Lovdata til den. Ny Tid har derfor ikke fått sett hvilke formuleringer som gjelder for internat og tilsynsansvar i denne loven.

– Men er det ikke logisk at dere også har tilsynsansvar på internatene som dere støtter økonomisk; det er vel mer sjanse for overgrep på et soverom enn i et klasserom?

– Det må du spør politikerne om. Friskoleloven gjelder skolene, svarer underdirektør Rime i Undervisningsdepartementet.

– Bukken og havresekken

Ledelsen i departementet sender imidlertid samme budskap gjennom seniorrådgiver Stig Martin Solberg: Internatvirksomhet ved private skoler faller utenfor reglene om offentlig godkjenning og tilsyn.

– I forbindelse med at overgrep mot tidligere elever ved norske skoler i utlandet ble kjent, har skolenes eier selv tatt fatt i saken, sier Solberg, som forteller at skolen i Japan ikke lenger har internatdrift.

Barneombudet er lite imponert over departementets svar til Ny Tid.

– Dette er en ansvarsfraskrivelse. Vi kan ikke ha tiltro til at misjonsorganisasjonene og internatskolene selv sier at de har ryddet opp. En ytre nøytral instans må inn for å kontrollere forholdene. Hvis ikke blir det som bukken og havresekken. Saken om seksuelle overgrep i Jehovas Vitne og andre eksempler viser det at mange av disse miljøene er svært lukket, og at deres måte å rydde opp er å feie ting under teppe, sier nestleder Knut Haanes i Barneombudet.

– Tilsynet svikter

Han reagerer sterkt på det han mener er bruk av teknikaliteter fra departementets side.

– Dette handler om moral. Hvis myndighetene gir økonomisk støtte til både skole og internat, så bør myndighetene også ha tilsynsansvar for begge deler. Barnas ve og vel er vårt ansvar. Vi kan ikke ha det slik at barn lider fordi tilsynet svikter. Vi kan ikke dytte vekk ansvaret for internatbarna med vage begreper, mens vi venter på at neste skandale skal dukke opp, sier Haanes, som også mener at man må kunne stille spørsmål ved hvilken sosial setting det er som gjør at det er akseptabelt å sende barna sine bort på internat i ung alder.

– Mange av de tingene misjonærbarn har blitt utsatt for hadde neppe blitt akseptert i andre miljøer her i Norge, mener nestlederen i Barneombudet.

Departementet opplyser til Ny Tid at det ikke finnes noen regler for tilsyn i friskoleloven. Også dette reagerer Barneombudet på.

– Dette er rart. Det burde selvfølgelig være regler for hvordan tilsyn foretas, sier Haanes.

Ny Tid spurte også departementet om de så noen behov for å granske hvordan forholdene har vært på internatskolene i utlandet.

– Nei, det gjør vi ikke, svarte seniorrådgiver Stig Martin Solberg.

---
DEL

Legg igjen et svar