– Asylbarn diskrimineres

– Hvis norske barn hadde blitt behandlet slik som asylbarna, hadde det blitt rabalder, sier barnevernpedagog Line Ruud, som er oppgitt over Oslo kommunes knebling av hennes kritikk.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

– Hvis norske barn hadde blitt behandlet slik som de mindreårige asylsøkerne, ville det blitt rabalder, sier Line Ruud, som jobber i uteseksjonen i Oslo. Hun har de siste årene viet de enslige mindreårige asylsøkere som kommer til Norge spesiell oppmerksomhet.

Det gjør ikke norske myndigheter, mener hun:

– Her til lands drives det direkte diskriminering av mindreårige asylsøkere i forhold til hvilken omsorg og oppfølging norske barn får. Norge bryter FNs Barnekonvensjon, sier Ruud.

– Jeg er ikke er fremmed for å kalle det som skjer for statlig rasisme.

Seiler sin egen sjø

I juli i fjor var det registrert 471 enslige mindreårige asylsøkere på mottak i Norge. I sin oppsøkende tjeneste i uteseksjonen i Oslo har Ruud kunnet dokumentere at mange av dem seiler sin egen sjø i belastede miljøer i kjøpesenteret Oslo City og ved Oslo Sentralbanestasjon.

– På grunn av den lange saksbehandlingstiden i Utlendingsdirektoratet og ventingen på botilbud i kommunene, opplever mange av de unge asylsøkerne å bli sittende i opptil flere år på asylmottakene og føle seg uønsket. Mange av dem har en traumatisk bakgrunn som har gitt dem psykiske problemer, og de savner familie og venner. Mottakene oppleves som et fengsel, og de trekkes derfor til Oslo sentrum hvor de treffer andre med samme språk og kulturbakgrunn. Der er de et lett bytte for rusproblemer og kriminalitet, forklarer Ruud.

Hun og andre i uteseksjonen har møtt mindreårige asylsøkere som har «stukket av» fra asylmottakene, uten at relevante offentlige organ gjør noe for å oppsøke dem og hjelpe dem.

– I henhold til barnevernloven, som gjelder alle som oppholder seg i Norge, plikter kommunen å finne tiltak som kan forebygge omsorgssvikt og atferdsproblemer. Men vår erfaring er at barnevernet ofte ikke en gang undersøker forholdene for å foreta en vurdering, når de mottar en «bekymringsmelding» om at barn har forsvunnet fra asylmottakene, sier Ruud.

– Svikter

Av 1440 asylsøkere som forsvant fra norske mottak de tre første kvartalene i 2000, var 58 av dem mindreårige.

– Politiet, UDI og media fokuserer da gjerne på at de har stukket av for å unndra seg myndighetene, sier Ruud, som er oppgitt over denne formen for stigmatisering av de mindreårige.

– Sannheten er at mange av dem sliter med depresjon, søvnproblemer og selvmordstanker, fortsetter barnevernpedagogen.

I denne situasjonen mener hun at det er uholdbart å vente med å sette inn psykiatrisk bistand og andre tiltak til ungdommen er bosatt i en kommune. Dette er en prosess som kan ta opptil flere år, påpeker Ruud nok en gang.

I forbindelse med asylintervjuet, skal det oppnevnes verge for de enslige mindreårige.

– Men også her svikter det ofte radikalt. Vergene har skjeldent faglig kompetanse, og mange ganger er det vanskelig å få oppnevnt noen i det hele tatt, noe som gjør ventetiden enda lenger. I tillegg er ofte vergene kun til stede under asylintervjuet. Deretter ser ikke den mindreårige noe mer til vedkommende, sier Ruud.

Sensur

For et par måneder siden la hun fram rapporten «Enslige mindreårige på asylmottak» i regi av uteseksjonen, hvor hun nettopp tar opp de strukturelle unnlatelsessyndene. Det var imidlertid ikke lett å offentliggjøre rapporten slik Ruud helst ville at den skulle fremstå.

Manuset ble gjentatte ganger revidert av Rusmiddeletaten i Oslo kommune, som er overordnet uteseksjonen.

– Det er strukturelle problemer de mindreårige asylsøkerne møter, men det kan være kontroversielt for en i uteseksjonen å kritisere andre etater som barnevernet og UDI, sier Ruud, og mer enn antyder at rapporten ble pyntet på for å ikke tråkke andre på tærne.

– Eksempelvis ble ord som «må» byttet ut med «bør», tilsynelatende små endringer som likevel svekket innholdet.

Hun har flere eksempler på denne formen for kameraderi. En tid tilbake skrev hun på vegne av uteseksjonen et to siders brev til Barne- og familieetaten i Oslo kommune. Her ble behovet for barnepsykiatrisk tilbud til mindreårige asylsøkere stresset. Men brevet, som måtte via Rusmiddeletaten for godkjenning, kom aldri fram.

– Til slutt endte det med et brev med bare noen få linjer om barnepsykiatri, som mottakeren neppe kan ha forstått poenget med, sier Ruud oppgitt.

– Jeg opplevde dette som knebling.

Kontroll og straff

– Det er absolutt ikke meningen å kritisere enkeltmennesker innenfor apparatet. Mange dyktige og engasjerte mennesker jobber for eksempel på asylmottakene. Problemet er rammene; bemanningen, økonomien og systemet, vektlegger hun.

De enslige mindreårige som kommer til landet, er alle uten omsorgspersoner og har som oftest gått gjennom traumatiske opplevelser. Dette burde ifølge Ruud gjøre at hver enkelt automatisk fikk oppnevnt barnefaglig personell som fra første stund har ansvaret for å følge opp ungdommen.

– På papiret heter det at det innen en måned etter ankomst skal foretas en vurdering hvorvidt den mindreårige har spesielle behov. Men heller ikke dette fungerer godt nok i praksis slik vi erfarer det, sier Ruud, og belegger dette med et eksempel:

– En ungdom vi hadde kontakt med i byen som hadde stukket av fra asylmottaket, hadde dokumenterte psykiske problemer og selvmordsforsøk. På grunn av sine traumatiske opplevelser i hjemlandet, hadde han til og med fått eksperterklæring på at det var negativt for ham å oppholde seg på mottaket. Likevel var det ingen hjelp å få da han stakk av.

Asylmottakene fungerer som et kontroll-system, mener Ruud.

– Og straffen hvis du stikker av er at du ikke får noe hjelp eller tilbud, for da forsøker du å unndra deg politiet.

Får som fortjent

Overlatt til seg selv i Oslo sentrum, øker risikoen for at de mindreårige enslige asylsøkerne blir fanget opp av rus, kriminalitet, vold og prostitusjon.

På grunn av dårlig økonomi og mangelfullt skole- og arbeidstilbud, er de ideelle rekrutter til lyssky virksomhet, som illegal vareomsetning og seksuelle tjenester.

Ruud skisserer opp en rekke tiltak for å unngå at de mindreårige blir offer for dette:

  • Saksbehandlingstiden i UDI må reduseres kraftig.
  • Verger må ikke rekrutteres ukritisk.
  • Barnevernfaglig personell bør følge hver enkelt fra transittmottak til bosetting.
  • Barnevern, politi og utekontakt må aktiviseres når barn forsvinner fra mottak.
  • Nødvendig psykiatrisk hjelp må gis raskt.
  • Bosetting må skje raskere og asylsøkerne bør i større grad selv få velge hvor de vil bo.

– I media er det stadig snakk om «barnekriminelle» og «ungdomsbander» når det dreier seg om mindreårige asylsøkere. Men når de ikke får den hjelpen og omsorgen de trenger, er det ikke rart at det går som det går, slår barneverpedagog Ruud fast.

– Hadde norske barn blitt møtt med samme unnfallenhet, tror jeg at det hadde blitt rabalder. Men norsk asylpolitikk er at det liksom ikke skal være fint å komme til Norge, sier hun.

---
DEL

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here