– Skandaløst og feigt av Norge

– Norge har valgt det gode naboskap med Russland framfor menneskerettighetsfanen i Tsjetsjenia, sier Helge Blakkisrud i NUPI.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Reaksjonene fra Tsjetsjenia-kjennere og menneskerettighetsaktivister på at Bondevik-regjeringen offentlig bare fordømmer tsjetsjenske separatister, mens russerne slipper med samtaler bak lukkede dører, er unison:

– Norge har valgt det gode naboskap framfor menneskerettighetsfanen i Tsjetsjenia, sier leder av Russlandsavdelingen ved Norsk Utenrikspolitiske Institutt, Helge Blakkisrud.

– Dette er en skandale, men ikke overraskende. De mest omfattende bruddene på menneskerettighetene i Europa møtes med øredøvende taushet fra norske myndigheter, sier rådgiver Patricia Kaatee i Amnesty International Norge.

– Bondevik blåser i alle trompeter når Aung San Su Kyi blir satt i husarrest i Burma, men gir blaffen i at titusener av kvinner drepes og voldtas i Tsjetsjenia, sier tidligere stortingsrepresentant og leder i Støttekomiteen for Tsjetsjenia, Ingvald Godal.

– Vanskeligere etter valget

Blakkisrud påpeker at Norges reaksjoner overfor Russland har vært veldig forsiktig helt siden russerne første gang invaderte Tsjetsjenia i 1994, men at tausheten har blitt enda sterkere etter 11. september-hendelsene.

– Bondevik-regjeringen oppfordrer til en politisk løsning av konflikten, men lar det være opp til Russland å bestemme hva som skal legges i dette – om man skal forhandle med separatistene eller med myndighetene i Tsjetsjenia. Etter valget i Tsjetsjenia blir slike oppfordringer meningsløse, mener NUPI-forskeren, ettersom Moskva heretter kommer til å sitte på begge sider av forhandlingsbordet.

De eneste seriøse motkandidatene til den Moskva-utnevnte Kadyrov er nå borte.

– Valget er avgjort på forhånd. OSSE og Europarådet har valgt å ikke sende valgobservatører denne gangen som en lavmælt diplomatisk protest. Men det er uansett ikke vanlig med observatører under regionalvalg, så dette vil ikke russerne oppleve som noe stort diplomatisk nederlag, sier Blakkisrud.

– Et ikke-tema

– Menneskerettigheter i Russland er et ikke-tema for norske myndigheter, ikke bare når det gjelder Tsjetsjenia. I forhold til omfanget av de sivile ofrene i Tsjetsjenia er det forferdelig at vi ikke bruker vår posisjon som nabo til å si klart ifra, ikke bare bilateralt men også i internasjonale fora, sier Kaatee.

Rådgiveren i Amnesty viser til Russlandsseminaret i Oslo før president Putins Norgesbesøk i fjor høst for å beskrive hva hun mener styrer norsk politikk overfor Russland.

– Alle innleggene dreide seg om investeringer i og handel med Russland. Vi var de eneste som tok opp menneskerettighetssituasjonen i Tsjetsjenia, og krevde at sterke reaksjoner fra Bondevik overfor Putin, sier Kaatee. som forteller at Amnesty ikke var fornøyd med den vage tilbakemeldingen fra Bondevik etterpå.

– Et mønster

– Kan hende det foregår ting på sengekanten når norske og russiske myndigheter møtes. Men det er så få tegn på at menneskerettighetsspørsmål blir tatt opp – den øredøvende tausheten har blitt et mønster, mener rådgiveren i Amnesty.

Ingvald Godal har lenge engasjert seg i tsjetsjenernes skjebne, og er ikke nådig overfor norske myndigheter.

– De sier at de tar opp Tsjetsjenia i alle samtaler med russerne. Men det er i så fall under fire øyne. Det er det som kommer ut offentlig som teller. Regjeringen er rask med fordømmelser når tsjetsjenerne gjør noe, sier Godal.

Lederen av Støttekomiteen for Tsjetsjenia ser en klar sammenheng mellom 11. september 2001 og russernes overgrep i Tsjetsjenia.

– Bush har solgt et lite folk i Kaukasus til fordel for vennskap med Putin på grunn av Irak, mener Godal.

– Det skal han ha

Det eneste positive han mener at Bondevik-regjeringen har gjort, er at Norge under årets sesjon i FNs Menneskerettighetskommisjon var medforslagsstiller til (den nedstemte) resolusjon om Tsjetsjenia.

– Dette var veldig bra. Men ellers har Norge gjort svært lite. Under Kosovo-krisen sa norske myndigheter at dette ikke var et indre anliggende. Norge og andre land tok i bruk hele registeret av virkemidler, inkludert krig, for å hjelpe sivilbefolkningen. Hvorfor mener ikke Bondevik det samme om Tsjetsjenia, spør Godal.

Den tidligere stortingsrepresentanten mener at den eneste som virkelig har prøvd å gjøre noe, er Knut Vollebæk, da han som utenriksminister i Sentrumsregjeringen ledet Organisasjonen for samarbeid og sikkerhet i Europa (OSSE) i 1999, og arbeidet aktivt for en stans i krigshandlingene i Tjsetsjenia.

– Det skal han ha, sier Godal.

---
DEL

Legg igjen et svar