– Tatt med buksa nede

Verdensbanken innrømmer nå at beskyldningene om at motstanderne av et CO2-prosjekt i Brasil brukte forfalskede underskrifter var uriktige.

Ny Tid

Da brasilianske aktivister var på rundreise i Europa – inkludert Norge – i juni for å protestere mot et omstridt skogprosjekt i Brasil, svarte Verdensbanken med å beskylde aktivistene for å bruke falske underskrifter i sin underskriftkampanje.

Nå innrømmer Verdensbanken i et brev at bankens beskyldninger var uriktige.

– Verdensbanken er tatt fullstendig med buksene nede, sier klimarådgiver Truls Gulowsen i Greepeace.

Stridens kjerne

Stridens kjerne er selskapet Plantar i den brasilianske delstaten Minais Gerais. Med støtte fra Verdensbankens karbonfond (PCF) er selskapet i ferd med å utvikle et skogprosjekt som verken hjelper klimaet eller mennesker og miljø i regionen, ifølge motstanderne.

Statoil og Norsk Hydro, samt norske myndigheter har investert flere titalls millioner dollar i PCFs prosjekter.

Dersom FNs klimasekretariat godkjenner Plantars søknad om at selskapets eukalyptusplantasjer kan gi utslippskreditter (CO2-kvoter) gjennom Den grønne utviklingsmekanismen (CDM), vil de norske oljegigantene kunne bruke kvotene fra det såkalte sinks-prosjektet til å møte sine utslippsforpliktelser her hjemme i Norge.

– Statoil og Norsk Hydro må ta avstand fra kvotehandel basert på Plantars CDM-prosjekt. Eukalyptusplantasjene ødelegger for miljøet og lokalbefolkningen, sa Winfried Overbeek fra organisasjonen FASE i Brasil da han og to andre aktivister besøkte Norge i begynnelsen av juni (se Ny Tid nr. 22 – 2003).

– Skittent triks

50 organisasjoner i Brasil har gitt sine underskrifter mot at Plantar-prosjektet skal godkjennes av Verdensbankens karbonfond.

– Men i stedet for å ta kritikken fra organisasjonene seriøst, svertet Verdensbanken aktivistene ved å påstå at de drev med forfalskning, sier Gulowsen.

Greenpeace-rådgiveren forklarer at det var Plantar som startet løgnen. På underskriftlista med de 50 organisasjonene står navnet på landarbeidernes organisasjon i São Mateus. På portugisisk lyder navnet nesten identisk med landeiernes organisasjon i São Mateus, som ikke sto på underskriftslista.

– Dermed kontaktet Plantar Verdensbanken og beskyldte motstanderne for å ha forfalsket underskriften til landeiernes organisasjon. De brukte bevisst et skittent triks for å sverte motstanderne, sier Gulowsen.

– Spredte løgnen

Verdensbanken var ikke stort bedre, mener han.

– De løp videre til media og investorene i karbonfondet og spredte løgnen uten å sjekke opplysningene fra Plantar.

I brevet fra Verdensbanken som Ny Tid har fått kopi av, legger banken seg flat, og innrømmer at de har blandet sammen navnene på de to organisasjonene. Forøvrig er ikke brevet mye å skryte av.

– De tar fremdeles ikke kritikken fra organisasjonene seriøst. Vi fastholder at det som har skjedd rundt Plantar-prosjektet viser at skogprosjekter og kvotehandel er veldig vanskelig, mener Gulowsen, som ber de norske investorene i Verdensbankens karbonfond om å skaffe seg CO2-kvoter fra andre kilder.

To i en smekk

Plantar er et av de største selskapene i Brasil som driver eukalyptusplantasjer, og rår over et område på 280.000 hektar. Eukalyptustrærne omgjøres til trekull, som selskapet bruker i produksjonen av råjern.

Men nå ser Plantar muligheten til å også tjene penger på handelen med CO2-kvoter. Planen er at et område på 23.000 hektar i Curvelo-regionen skal nyplantes med eukalyptus og omgjøres til et CDM-prosjekt.

Dette skal angivelig tjene klimaet på to måter: Eukalyptustrærne vil binde opp CO2 fra atmosfæren og selskapet kan fortsette å lage trekull av trærne til jernproduksjonen i stedet for å gå over til mer forurensende energi som kull.

– Sjokkert

– Vi ble sjokkert da vi fikk høre om Plantars planer i regi av Verdensbankens karbonfond, forklarte Winfried Overbeek da han gjestet Norge i juni.

I et tiår har han erfaring fra kampen mot Erling Lorentzens eukalyptusplantasjer i delstaten Espirito Santo. Overbeek fikk derfor i oppdrag fra World Rainforest Movement å dra til Culvelo for å undersøke forholdene.

– Vi fant de samme problemene der som i Espirito Santo: De monokulturelle plantasjene har hatt en katastrofal virkning på miljøet. Elver har tørket ut, jorda er utarmet og det biologiske mangfoldet borte. Samtidig har plantasjene og selskapets bruk av kjemiske sprøytemidler fortrengt lokalbefolkningen, sa Overbeek.

– Ikke ren utvikling

– Dette er ikke en “ren utvikling”. Vi ber derfor Statoil og Hydro innstendig om å ikke investere i Plantars prosjekt, var Overbeeks budskap for snart tre måneder siden.

Utenriksminister Jan Petersen (H), som ble utfordret av SV-representant Ingvild Vaggen Malvik om Norges investeringer i Verdensbankens karbonfond i sommer, har signalisert at regjeringen avventer Verdensbankens videre undersøkelser av Plantar-prosjektet.

Kommentarer
DEL