– Mange må gå i seg selv

Verken Norge eller det internasjonale samfunnet protesterte på at den notoriske morderen Charles Taylor ble valgt til Liberias president i 1997.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Selv om Charles Taylor ledet Liberia inn i en av de mest blodige borgerkrigene i Afrika, var det ingen nasjoner som protesterte på at han ble valgt til president i 1997.

– Charles Taylor var en av de verste under borgerkrigen fra 1989 til 1995. Men ingen gikk åpent ut og fordømte valget, sier Karin Dokken, førsteamanuensis i internasjonal politikk ved Universitetet i Oslo.

Etter hennes mening ble valget i 1997 avholdt altfor tidlig.

– Det fantes ingen politisk skolering blant folk, og presidentkandidatene hadde ingen politisk agenda, bortsett fra makt, mener Dokken, som advarer mot å gjenta samme feil når valg i Liberia igjen kommer på dagsorden etter en eventuell fredsavtale.

Pressetalsmann Karsten Klepsvik i UD bekrefter at det internasjonale samfunnet indirekte anerkjente valget av Charles Taylor.

– Så vidt jeg vet, anerkjente vi og det internasjonale samfunnet valget. Norge fordømte i hvert fall ikke valget, som ble gjennomført som et ledd i fredsavtalen fra 1995, sier Klepsvik, som understreker at det ikke er snakk om at Norge enten anerkjenner eller fordømmer et valg i et annet land.

– Vi gratulerte Arafat da han ble valgt til palestinernes president. Vi kritiserte valget av Mugabe i Zimbabwe, men brøt ikke de diplomatiske forbindelsene. Valget av George W. Bush i USA var omstridt, mens valg i Norge ikke er det, forklarer Klepsvik.

Fremskrittspartiets Morten Høglund tar på sin side til orde for å føre en mer aktiv politikk i forhold til hvilke valgte ledere Norge skal godta.

– I etterpåklokskapens lys – og dette er like mye en kritikk av oss selv – burde vi ikke ha anerkjent typer som Charles Taylor, sier Høglund.

– Mange visste hva Taylor sto for, og mange må gå i seg selv og spørre hvorfor vi anerkjente ham. Vi burde diskutere hvilke kriterier vi skal ha for å anerkjenne statsledere. Hva med for eksempel regimet i Kina, spør Frp-politikeren, som sitter i Stortingets utenrikskomité.

---
DEL

Legg igjen et svar