– Norge bidrar til rustningskappløpet

Mens Russland og Nato synes å være på randen av åpen krig om Ukraina, fører den blåblå regjering en offensiv Nato-linje: Tanks til Latvia, hurtigstyrke, våpenlagre.
– «Jo nærmere Nato, jo tryggere»-tankegangen er kontraproduktiv, sier leder av Norges Fredsråd. Mens Ap er positiv, går SV ut mot «militær opptrapping i Øst-Europa. Forsvarministeren svarer.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Bidrag. I helga avslørte Financial Times at Norge skal bidra til en ny, hurtig Nato-styrke (JEF), som ett av kun sju land. Styrken skal kunne settes inn på kort varsel når trusler oppstår. Ifølge Storbritannias statsminister har den blitt opprettet som svar på Russlands aggresjon i Ukraina, noe Norges forsvarsminister vel å merke benekter.

Lørdag ble det klart at Norge nå i september skal sende 190 soldater fra Telemarkbataljon til Latvia, nær grensen mot Russland. Norge sender også stridvogner til Baltikum. Øvelsen skal vare til november. I tillegg ble et amerikansk våpenlager i Trøndelag opprustet i august, blant annet med de store Abraham-tanksene – noe som har vakt interesse i mediene i både USA og Russland. Og denne uka sendte Norge et Hercules militærfly med nødhjelp til Irak.

Har Russlands fremtreden i Ukraina og terrortrusselen mot Norge som følge av krig i Syria og Irak, fått regjeringen til å føre en mer aggressiv utenriks- og forsvarspolitikk? Ja, mener Fredsbevegelsen og SV. Onsdag sa Vladimir Putin at han vil støtte en fredsplan i Øst-Ukraina, der pro-russiske opprørstyrker de siste dagene har tatt stadig større områder: Disse har kommet nær kystbyen Mariupol, en by på en halv million innbyggere ved Asov-havet i Øst-Ukraina, som nå forbereder seg på å bli angrepet.

Stemte imot

På tirsdag møttes den utvida utenriks- og forsvarskomiteen, og Nato-toppmøtet i Wales var tema. Stortinget ble informert om regjeringens beslutning om at Norge skal bidra i Nato-styrken Joint Expeditionary Force (JEF), som består av 10.000 soldater, ledes av Storbritannia og skal fungere som en fellesoperativ militæravdeling som kan utplasseres på kort varsel. Reaksjonsstyrken består i tillegg av Danmark, Latvia, Estland, Litauen, Norge og Nederland.

SV-nestleder Bård Vegar Solhjell ga tirsdag uttrykk for sitt syn i saken om ny Nato-styrke i den utvida utenriks- og forsvarskomiteen:

– SV har ikke noen tro på en militær opptrapping i Øst-Europa. Vi har derfor ikke gitt vår støtte til Natos innsatsstyrke. Vi er opptatt av forebygging og fredelige løsninger på konflikter, vi støtter kun fredsbevarende operasjoner med FN-mandat, sier SVs representant i utenriks- og forsvarskomiteen, Bård Vegar Solhjell, til Ny Tid.

Til tross for at internasjonal presse setter opprettelsen av Nato-styrken i sammenheng med krisen i Ukraina, avviser den norske regjeringen at Nato-styrken er et svar på russisk aggresjon. Stikk i strid med hva den britiske statsministeren David Cameron har uttalt.

– Reaksjonsstyrken har riktignok vært planlagt lenge, men jeg tror likevel den russiske adferden har hatt noe å si for at den lanseres nå, sier Solhjell.

Dette er et utdrag fra Ny Tid 05.09.2014. Les hele ved å kjøpe Ny Tid i avisforhandlere over hele landet, eller ved å abonnere på Ny Tid -klikk her.


---
DEL