– Vi er i krig

Ikkevoldsaktivist Olga Vlasova påpeker feil på begge sider i Ukraina-konflikten. – Jeg har mistet noen venner på grunn av meningsforskjeller, innrømmer den ukrainsk-norske aktivisten som engasjerer seg for et forent Ukraina.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

«De blodige bildene fra Odessa har vist at vi bare er få steg unna en militær konfrontasjon», uttalte den tyske utenriksministeren Frank-Walter Steinmeier til El Pais tirsdag. Men onsdag åpnet så Putin for å trekke tilbake styrker og han uttalte seg mot selvstendighetsavstemning i Øst-Ukraina 11. mai. I helga hadde dere i «Forent Ukraina» besøk av aktivister fra Maidanplassen i Norge – hvorfor?

– Det var et besøk av to aktivister fra Spilno TV, som organiserte direktestrømming fra Maidan under begynnelsen av protestene. De er på Europa-reise på oppdrag for å intervjuere protestantene som får medisinsk behandling i Europa. De har liten tillit til politiske ledere i Ukraina. De mener at mange av dem har korrumpert fortid. Hovedbudskapet deres var at vi vanlige borgere kan forandre situasjonen ved å kontrollere regjeringen gjennom sivile initiativer og demokratiske institusjoner, men det er kun mulig når situasjonen stabiliserer seg. Nå er vi de-facto i krig.

Det snakkes om en informasjonskrig fra begge sider av konflikten. Hva er det mest korrekte og nyanserte bildet av situasjonen, slik du ser det?

– Det som de russiske statlige media kringkaster, er rett og slett løgn. Ukrainske media publiserer noen ganger ubekreftet informasjon, spesielt når det gjelder russisk innblanding i konflikten. Det er tydelig for meg at Vladimir Putin gjør alt han kan for å sabotere presidentvalget 25. mai. Han skaper en ustabil situasjon i de østlige deler av landet. Han vil vise at den ukrainske regjeringen ikke kan kontrollere situasjonen, at de ukrainske militære styrkene vil drepe sitt eget folk. Han fremmer budskapet at det er ingen forskjell mellom terrorister i Lugansk, Donetsk og Slovjansk og de som protesterte på Maidan i Kiev. Men det er ikke sant.

Kanskje et vanskelig spørsmål, men hva er egentlig «sant»?

– Maidan-aktivister tok aldri gisler, og de har verken kidnappet eller torturert journalister. De har heller ikke skutt ned et helikopter. Alt som skjer i øst, minner om Krim-scenarioet. Samtidig vil jeg ikke si at det ikke finnes vanlige folk som er prorussiske tilhengere. Men de er i minoritet. De fleste er redde og sitter hjemme. Situasjonen er komplisert fordi oligarkene, som for eksempel ukraineren Rinat Akhmetov, har sine egne interesser. De trenger garantier på at bedriftene deres ikke blir fratatt dem. Akhmetov har stor innflytelse i Donetsk-regionen. Som aktivist og journalist Mustafa Nayyem sa i løpet av sitt besøk i Oslo: «Ingen har invitert østlige ledere til diskusjon om landets framtid. Mange ukrainere fra øst føler at de har ingen politisk makt i Kiev som kan representere deres interesser.» Ifølge Mustafa er det den største feilen som overgangsregjeringen har gjort.

I februar ledet du ikkevoldsaksjoner i Norge sammen med din russiske venninne Ekaterina Sharova. Da levde ennå fredshåpet. Siden den gang har Krimhalvøya blitt russisk og Øst-Ukraina splittet. Har du endret oppfatning siden den gangen?

– Dessverre kan jeg si at Putins hatkampanje er vellykket. Jeg har mistet noen venner på grunn av meningsforskjeller. Det finnes en del russere som likestiller stoltheten for sitt land med enigheten med Putins regime. Jeg ser at flere folk fra begge sider blir mer radikale og aggressive mot hverandre. Samtidig, ved å uttrykke min motstand åpent, har jeg truffet mange fantastiske personer, russere blant dem, som har støttet meg i denne vanskelige situasjonen.

Ukrainske nasjonalister, som ekstreme Høyre Sektor, skal ifølge enkelte rapporter ha spilt en rolle i voldshandlingene Odessa 2. mai, da 42 mennesker brant til døde i en fagforeningsbygning. Er du bekymret for økende nasjonalisme i Ukraina og at nasjonalister får mer makt?

– Jeg vet ikke hvor denne informasjonen om Høyre Sektor kommer fra. Russia Today? Da kan man sjekke ut den første ukrainske kanalen på engelsk UN1, som ble nylig etablert. Ifølge deres siste nyheter har den ukrainske sikkerhetstjenesten funnet bevis på at tragedien i Odessa var finansiert av tidligere medlemmer av Janukovitsj’ regjering. Det finnes ingen bevis på Høyre Sektors innblanding, så vidt jeg vet. Jeg er bekymret for den økende nasjonalismen i Russland, ikke i Ukraina! Det er påfallende stor forskjell på de russiske nynazistiske protestmarsjer, tydelig synlige i så å si alle større russiske byer, oppførselen til det russiske politiet mot ikke-etniske russere, og opptredenen til ukrainere i Vest-Ukraina.

Men hva med det som skjedde i Odessa – 42 døde, svært mange prorussere?

– Det som skjedde er tydeligvis en grusom provokasjon. Alt vi vet, er at fotballtilhengere ble angrepet av ukjente folk. Noen av angriperne hadde røde og prorussiske, oransje og sorte, bånd på seg. Videoer og bilder beviser at politiet var tiltaksløse. Det ser ut at politiet har samarbeidet med angripere. Etter at de første proukrainske aktivister ble drept, har de brent ned den prorussiske leiren, mens prorusserne barrikaderte seg i fagforeningens hus. Hvorfor har de ikke bare stukket av? Man kan bare spekulere. Det som er klart for meg, er at Putin tjener mest på tragedien. Man må vente på resultatene på en uavhengig etterforskning.

Var det riktig av Kiev-regjeringen å begynne militære operasjoner i Øst-Ukraina? Innbyggere i Slovjansk blir i internasjonale medier sitert på at de oppfatter det som et angrep på sivile, fra egne myndigheter.

– Ja. Jeg tror det. De som tar gisler, torturer, dreper og kidnapper folk, er terrorister. Russlands president mener at han aldri vil ha forhandlinger med terrorister. Samtidig krever Putin at ukrainsk regjering tolererer kriminelle handlinger av tungt bevæpnete «fredelige aktivister», som har kapasitet til å skyte ned helikoptre. Jeg lurer på hvor fikk de våpnene fra? Alt ser ut som Krim-scenarioet på nytt. Jeg vil understreke at det er veldig viktig å skille mellom vanlige borgere, med en prorussisk posisjon, og terrorister. Det er svært viktig at disse vanlige borgere ikke blir drept eller truet i løpet av militære operasjoner. Og det er den største utfordringen for vår regjering.

I februar mente du at Russlands president Vladimir Putin var sterkt svekket og ville falle. Tenker du det samme i dag?

– Det skal skje, dog ikke nå. Men jo mer begrenset regimets frihet er, dess mindre sjanser har det for å overleve. Russland er for stort for å bli Nord Korea, russere har for mange bånd med Europa. De vil ikke bli isolert. Nå har Putin forbudt bruk av banneord i kunst og litteratur. Hvor latterlig er det?

Putin får mye av skylden for dagens tilspissete situasjon. Men hva kunne vært gjort annerledes fra de andre partene i konflikten? Av Ukrainas overgangsregjering, av Europa, USA og et land som Norge?

– Jeg er enig med Putins tidligere rådgiver Andrey Illarionov: Kun tilsvarende militær makt kan stoppe Putin. Hvis det verste skjer og Putin begynner en åpen krig med Ukraina, da må Nato- medlemmer stå ved Ukrainas side og hjelpe militært. Vesten må gi klar beskjed om dette! Før den tid må de innføre enda strengere økonomiske sanksjoner enn de har gjort hittil.

OLGA VLASOVA (29)

* Født i Kiev. Medarrangør av besøket til journalistene og bloggerne Sergey Leschenko og Mustafa Nayyem.

* Aktivist. Koordinator av mediagruppen i Den Ukrainske Forening i Norge.

* Arrangerte ikkevoldsdemonstrasjon med både russere og ukrainere i februar.

* Arbeider som konsulent på NAV og har master i engelsk språk fra Universitet i Oslo.

---
DEL