– Ikke bare nobelt

– Årets fredspris kom for tidlig, som for Obama, mener lektor ved Universitetet i Tromsø. Fredsrådet kritiserer Nobelkomiteen for å hedre institusjoner, igjen. Mens syrisk-norsk SV-politiker mener OPCW ikke hjelper syriske sivile.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

(NB! En inkurie gjorde at denne artikkelen fikk feil byline i Ny Tids utgave 18.10.2013. Artikkelen er skrevet av Tika Sofia León. Vi beklager, red. anm.)


Tildeling. «Den norske Nobelkomité har bestemt at Nobels fredspris for 2013 skal tildeles Organization for the Prohibition of Chemical Weapons (OPCW) for dens omfattende arbeid for å avskaffe kjemiske våpen.»

Det uttalte Nobelkomité-leder Thorbjørn Jagland under kunngjøringen av Nobels fredspris 2013, fredag 11. oktober. Jagland trakk fram at Organisasjonen for forbud mot kjemiske våpen har vært med på å etablere bruken av kjemiske våpen som et folkerettslig tabu og at arbeidet for at Kjemivåpenkonvensjonen har blitt iverksatt. Konvensjonen fra 1993 forbyr, i motsetning til Genève-konvensjonen av 1925, også produksjon og lagring av kjemiske våpen.

Nobelkomiteens leder viste også til angrepet med kjemiske våpen i Syria i august som et argument for hvorfor organisasjonen ble tildelt den gjeve prisen:

«Det som er viktig med OPCW, er at den nå er blitt et instrument for å løse krisen i Syria med sikte på kjemiske våpen. Det kan også åpne opp for en bredere løsning på kriser i Syria,» sa Jagland.

Den siste uka har da også vært full av lovord om årets tildelingen, i motsetning til fjorårets fredspris til Den europeiske union (EU). Både politikere, frivillige og medier har rost tildelingen til OPCW. Men Tor Christian Dahl-Eriksen, førstelektor i statsvitenskap ved Universitetet i Tromsø, er stiller seg kritisk til at OPCW fikk prisen i år.

– Jeg mener i utgangspunktet at prisen bør tildeles på basis av hva som har skjedd, ikke hva som eventuelt kommer til å skje. Det gjelder også tildelingen til eksempelvis USAs president Barack Obama i 2009, sier Dahl-Eriksen. Han fortsetter:

Faksimile: Ny Tid utgave 38.

– OPCW har en historie som gjør dem til en verdig vinner, men ikke nødvendigvis den mest aktuelle kandidaten akkurat nå – med mindre prisen er ment for å påvirke positivt det arbeidet organisasjonen skal gjøre i Syria og som vi i dag ikke kjenner utfallet av. Derfor ville det for meg vært mer naturlig å vente ett år med denne tildelingen, selv om jeg anerkjenner det å ville påvirke en prosess som et legitimt argument.

– Hvem mener du burde ha fått prisen?

– Personlig hadde jeg ingen spesiell favoritt, men skal jeg likevel peke ut en, så faller valget på legen Denis Mukwege for hans omfattende humanitære arbeid blant krigsskadde i Kongo. Det hadde nok vært morsomt om Malala (16) hadde fått prisen, men det finnes tunge motargumenter knyttet både til hennes alder og til hennes sikkerhet. Dessuten er det neppe siste gang hun er kandidat, påpeker Dahl-Eriksen.

Ukjent prisvinner

Et søk i Mediearkivet viser at det før 10. oktober – med en NRK-artikkel på nett et par timer før tildelingen ble kjent – ikke var noen medieoppslag eller omtaler som tilsa at OPCW var nominert eller var aktuell for å bli fredsprisvinner. Heller ikke tidligere år har Organisasjonen for forbud mot kjemiske våpen blitt koblet til Nobelprisen i noen registrerte medier.

Syriske opposisjonelle har den siste uka vært kritiske til tildelingen, da de mener fredsprisen til OPCW kan styrke Assad-regimet ved å gjøre en fjerning av kjemiske våpen til en suksessfaktor – samtidig som sivile daglig dør av andre typer våpen. I et leserinnlegg i ukas utgave av Ny Tid tar syrisknorske Hiam Al-Chirout, internasjonal leder i Vestfold SV, til orde for at Malala Yousafzai eller tyrkisk-kurdiske Leyla Zana burde ha fått fredsprisen. Hun mener OPCW fikk prisen fordi vestlige land er mest opptatt av kjemiske våpen, da dette også handler om Israels sikkerhet, ikke kun syriske sivile.

Akkurat dét argumentet er Hedda Langemyr, daglig leder i Norges Fredsråd, uenig i:

– Det kan være at den israelske sikkerheten er en av mange faktorer, men først og fremst handler årets fredspris om å sette den humanitære situasjonen i Syria på dagsordenen. OPCWs arbeid strekker seg langt ut over regionens grenser.

Det er en organisasjon som i snart 20 år har jobbet for å avskaffe kjemiske våpenlagre i hele verden. Å snevre det ned til å handle om Israel, blir både halvveis konspiratorisk og snevert ut fra mitt ståsted, sier hun.

Langemyr er i utgangspunktet positiv til OPCW-prisen:

– Siden arbeidet med å utarbeide en internasjonal avtale om å ødelegge kjemiske våpen ble undertegnet for 20 år siden og trådde i kraft i 1997, har OPCW stått for å overvåke at konvensjonen overholdes og tilrettelegge for destruksjon av kjemiske våpen. Dette er en viktig årsak i seg selv. Utover dette er prisen viktig som støtte og politisk momentum til det krevende arbeidet organisasjonen står overfor i Syria, understreker hun og legger til:


Ahmet Uzumcu. Foto: opcw.org

– Samtidig tjener prisen til inspirasjon for lignende bevegelser, som arbeider for et internasjonalt forbud mot andre masseødeleggelsesvåpen. Det gir vind i seilene til bevegelser som eksempelvis ICAN (International Campaign to Abolish Nuclear Weapons), som arbeider for et endelig forbud mot atomvåpen, sier Langemyr.

Langvarig arbeid

Lederen av Fredsrådet er enig med Dahl-Eriksen om at man kunne ha ventet ett år, men hun påpeker overfor Ny Tid viktigheten av å huske at OPCW får prisen for deres mange års arbeid og ikke kun for deres innsats i Syria.

– Jeg er for så vidt enig i den kritikken som tilsier at OPCW ville fortjent å få prisen neste år også, men vi kan ikke se bort fra at de allerede har lagt ned en utrettelig innsats i arbeidet for å bli kvitt kjemiske våpen internasjonalt. Det må ikke misforstås at OPCW utelukkende får prisen for deres rolle i Syria. Organisasjonen har jobbet i mange år med å ødelegge lagre av slike kjemiske våpen, totalt over 80 prosent av verdens kjemiske våpenlagre. For å nevne noen eksempler, så har OPCW tidligere jobbet i Albania og India med å utføre de samme oppgavene som de nå skal til å arbeide med i Syria. Syria har nylig som det 190. landet i verden undertegnet konvensjonen, påpeker Langemyr.

– Hvilke kjernekriterier i Nobels testament mener Norges Fredsråd at årets prisvinner oppfyller?

– Det aller tydeligste er kriteriet om nedrustning. Organisasjonen har systematisk jobbet for nedrustning innenfor en av de våpentypene som i dag tar livet av mennesker på verst tenkelige måte. Enkelte har forfektet og hevdet at siden OPCW ikke jobber for avskaffelse av alle typer våpen, så er ikke organisasjonen prisen verdig. De bidrar til å gjøre det beste til det godes fiende, mener Langemyr og legger til:

– Det kan ikke være slik at det kun er arbeid for fullstendig nedrustning som belønnes, mens det å arbeide med å forby ulike kategorier av våpen blir sett på som lite verdifullt. De som bruker krefter og energi på å destruere noen av de verste våpnene vi kjenner til, bør kvalifisere til Nobels kriterier om nedrustningsarbeid. OPCW fortjener å få anerkjennelse og bli belønnet for sin innsats, sier Fredsrådet-lederen.

Ikke til NGO-ene

Derimot er hun delvis enig med Nobel-historiker Fredrik Heffermehls i hans nylig framførte kritikk av Nobelkomitéen for å bruke Nobelprisen til å hylle statsmenn og tjene vestlig offisiell politikk.

– Jeg er enig med Heffermehl at det er uheldig at prisen oftere og oftere går til overnasjonale institusjoner og veldig tunge politiske institusjoner. Litt av tanken bak fredsprisen var at den skulle gå til fredsforfektere fra grasrotbevegelensen.

Det ser vi skjer mindre nå enn før, derfor er den kritikken for så vidt legitim. Om dette utelukkende handler om å tjene vestlige politiske interesser, blir i alle tilfeller en spekulasjonssak som jeg ikke vil kommentere.

Ifølge Langemyr får færre grasrotbevegelser fredsprisen i dag fordi folk i moderne tid har blitt bedre til å organisere seg.

– Moderniseringen har ført til økt grad av samarbeid mellom folk og land, tyngre koordineringsorganer og koordinering av organisasjoner som gjør slagkraftig viktig arbeid innenfor samme felt. Forskjellen ligger mellom mellomstatlige samarbeid og interesseorganisasjoner som samarbeider over landegrensene. Jeg kunne ønske det var enda større fokus på sivilsamfunnet og kreftene i sivilsamfunnet som tar initiativ til mellom- og overstatlige løsninger. Og til de drivkreftene i sivilsamfunnet, som over mange år jobber frem de formaliserte avtalene.

– Men finnes det et grasrot-alternativ til OPCW som burde ha fått prisen?

– Så vidt jeg vet så er det ikke det innenfor kjemiske våpen. Men det er klart man har mange som jobber med regulering av våpenhandel og som jobber for avskaffelse av andre typer våpen, som eksempelvis atomvåpen og kampdroner. OPCW er imidlertid den mest bærende aktøren som jobber med kjemiske våpen i dag, sier Langemyr.

Verdig prisen

Hvem som har oppfylt kjernekriteriene i Nobels testament, og hvordan kriteriene skal tolkes, har endret seg over tid – ofte til sterk kritikk. I en kronikk på NRK Ytring har Fredrik S. Heffermehl, jurist og Nobel-historiker, tatt til orde for at OPCW ikke er en verdig vinner av Nobelprisen. Ifølge Nobel-historikeren mangler organisasjonen en global tilnærming, med mål om å få alle land til å avskaffe alle typer våpen. Førstelektoren ved Universitetet i Tromsø, Dahl-Eriksen.

– Heffermehl kritiserer pristildelingen hvert år, og han har noen gode argumenter i forhold til ordlyden i Nobels testamente. På den annen side, skal man tolke dette dokumentet skrevet for mer enn 100 år siden strengt formalistisk, blir det svært vanskelig å videreutvikle forståelsen av hva fredsarbeid kan innebære. En må finne en rimelig balansegang her, men jeg kan være enig med Heffermehl i at enkelte av tildelingene de senere år er basert på en veldig vid tolkning av testamentet. Men dette gjelder etter mitt syn ikke årets tildeling, sier førstelektor i statsvitenskap, Tor Christian Dahl-Eriksen, Ny Tid. ■

Dette er innledningen til hovedsaken i ukemagasinet Ny Tids utgave 38, 18.10.2013. Les mer i ukas utgave, i salgs i butikker over hele landet. Få tilsendt utgaven gratis ved å abonnere (abo@nytid.no), eller klikk her.

---
DEL