– Vil øke krigsindustrien

Den blåblå regjeringen åpner for å øke Norges krigsdeltakelse i Nato og EU. I tillegg skal norsk våpenproduksjon vokse mer. – Svært negativt for Norge, sier Alexander Harang i Fredslaget. Kongsberggruppen er fornøyd.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Sundvollen. En uke etter at Høyre-leder Erna Solbergs drøm om å danne en firepartiregjering gikk i vasken, la de to regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet (Frp) mandag 7. oktober fram Norges nye regjeringsplattform.

I kapittel 8 i det 75 sider lange dokumentet, «Politisk plattform – for en regjering utgått av Høyre og Fremskrittspartiet», kommer det fram at den påtroppende regjeringen legger seg på en annen linje enn den avtroppende rødgrønne.

– Det er i hovedsak den blå regjeringens mer ukritiske holdninger til NATO og det militære samarbeidet i EU som vil trekke Norge i en mer krigersk retning, forklarer Alexander Harang, leder i Norges Fredslag, til Ny Tid.

I den nye regjeringsplattformen står det blant annet:

«Norsk engasjement i og bidrag til NATO skal styrkes og det skal tilrettelegges for NATO-aktivitet og -nærvær i Norge.»

I tillegg: ««Regjeringen vil utvikle et sterkt og moderne forsvar med evne til å løse nasjonale oppgaver og bidra effektivt i alliert og internasjonalt samarbeid for sikkerhet og fred (…) sikre at Norge har et reelt terskelforsvar med robuste og fleksible operative avdelinger som kan håndtere skiftende utfordringer i lys av det til enhver tid gjeldende trusselbildet.»

En bekymret Harang uttaler:

– Når det gjelder norsk krigsdeltakelse, så har den nye regjeringsplattformen en interessant formulering i at norsk deltakelse i FN og NATO-operasjoner skal bidra til sikkerhet og fred i Norge og internasjonalt. Om det betyr at landets sikkerhet må styrkes om Norge skal få dra ut på nye krigstokt i NATO regi, så er dette noe helt nytt i norsk politikk, påpeker Harang. Han viser til eksempelet Libya:

– Da Norge angrep Libya i NATO-regi i 2011, var det ingen tvil om at nordmenns sikkerhet ble svekket som en direkte konsekvens av aggresjonen. Ingen partier på Stortinget har brukt denne argumentasjonen for at Norge ikke skulle gå til krig i Libya. Selv om det selvsagt ikke står eksplisitt i regjeringserklæringen at Norge skal øke sin krigsdeltakelse, er det ikke usannsynlig at dette er konsekvensen av politikken som fremlegges, sier Harang.

Den rødgrønne regjeringen ble møtt med mye kritikk fra sine egne da den norske beslutningen om å gå til krig ble bestemt i mars 2011. De eneste som applauderte, var opposisjonen, som ifølge daværende utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap) støttet unisont opp om beslutningen.

Urovekkende krigspolitikk

Harang påpeker at den nye regjeringen viser langt større NATO-lojalitet enn de rødgrønne.

– De blåblå vil la seg presse til å bidra i internasjonale krigsoperasjoner i større grad enn sine forgjengere. Det samme gjelder i forhold til EUs militære engasjement, sier ledren av Fredsrådet.

I lang tid har Norge vært en aktiv tilrettelegger og mekler i flere internasjonale konflikter. Men bildet av Norge som en fredsnasjon har i løpet av 2000-tallet begynt å slå sprekker, påpeker Harang. Han mener Norge de siste årene har hatt en krigspolitikk som har redusert norsk sikkerhet. Men Norge befinner seg i dag ikke, ifølge Harang, i en situasjon hvor det er nødvendig å øke landets krigsdeltakelse.

– Vi må komme oss ut av dette sporet. De krigsoperasjonene Norge har deltatt i på 2000-tallet, som Libya, Irak og Afghanistan, har ikke gjort Norge til et tryggere land. Jeg vil derimot påstå at det hele har gjort Norge langt mindre trygt, ettersom NATO har i praksis gått fra å være en forsvarspakt til en angrepspakt. Med den nye regjeringens linje vil ikke Norge klare å si nei til å bidra i tilsvarende NATO-operasjoner når USA spør, sier Harang til Ny Tid.

Harang mener at Norge bør ta avstand fra NATO. Han mener Norge heller bør utvikle en selvstendig sikkerhetspolitikk i samarbeid med nordiske naboer, ettersom EUs militære samarbeid utvikler seg – som NATO – i en negativ retning.

– Det at den blåblå regjeringserklæringen legger opp til at Norge skal ta en mer aktiv del i denne krigspolitikken, er urovekkende. Et annet spørsmål er om Norge vil tape på å være mindre lojale ovenfor NATOs og EUs militærpolitikk. I øyeblikket ser det ikke slik ut, sier han.

Mange NATO-land valgte å ta avstand fra krigen i Libya og bidro heller ikke i verken Irak eller Afghanistan, som Norge. Den politiske kostnadene av å ta egne valg i disse tilfellene har i ettertid vist seg å ikke være særlig store, påpeker Harang.

– Dette tyder også på at Norge kan overleve som NATO-medlem, selv om vi skulle innta en langt mer NATO kritisk holdning enn i dag, understreker Harang.

Fredspolitisk forverring

Men det er ikke kun Norges krigspolitikk som han mener har gått i feil retning på 2000-tallet. Et annet punkt i den nye regjeringsplattforme som uroer Harang, er følgende formulering:

«Regjeringen vil bidra til å opprettholde og videreutvikle en internasjonalt konkurransedyktig norsk forsvarsindustri.» Riktignok har forsvars- og våpenindustrien både på Raufoss og Kongsberg økt kraftig også under de rødgrønne de siste årene. Men:
– Tilsvarende eksplisitt støtte til våpenindustrien finner man ikke i Soria Moria-erklæringene. Fredspolitisk sett er dette en klar forverring, fremhever Harang.

Den rødgrønne regjeringen har støttet opp om våpenindustrien, ved å økt støtte til teknologiutvikling og tilrettelegge for økt våpeneksport. Dette kommer blant annet frem av stortingsmelding 38 (2006-2007). I den kommer det også frem at for å styrke våpenindustrien, skal Norge øke subsidiene og utvide støtteordningene. Men Harang påpeker:

– De rødgrønne har også omtalt mange begrensende elementer for våpenindustrien i sine regjeringserklæringer – særlig hva angår restriksjoner for våpeneksporten, hvilke den påtroppende regjeringens erklæring ikke omtaler i det hele tatt, påpeker han.

Vil endre Høyre

Det store spørsmålet Harang stiller seg er hvor langt unna dagens situasjon vi egentlig kommer med en blåblå regjering.

– Høyre og Frp har i lang tid sett på seg selv som forsvarsvenner i større grad enn de rødgrønne. Innenfor Høyre, spesielt, finnes det likevel motforestillinger mot å subsidiere våpenproduksjon, og da i større grad enn i Ap. Dette har vært særlig tydelig i debattene rundt gjenkjøpspolitikken vår, som forplikter land Norge importerer våpen fra å kjøpe norske våpen, forklarer han. Harang har derfor ikke gitt opp å endre H-Frp-regjeringens politikk:

– Vi har noe å jobbe med overfor de blåblå. Fredslagets politikk på dette feltet er at vi mener all subsidiering av krigsmateriellproduksjon er uønsket. Vi må heller legge til rette for at militær produksjon konverteres til sivil produksjon. Derfor er vi også motstandere av statlig tilrettelegging for økt våpeneksport.

Harang påpeker at Norge har doblet våpeneksporten fra 2005 til 2013.

– Våpenindustrien er allerede overbeskyttet og oversubsidiert. Det er ingen grunn til å fortsette i dette sporet. Norge vil med den varslede nye politikken bli en enda mer lydig NATO-alliert, som i større grad vil følge stormaktenes pipe ved nye militære operasjoner. Vår tillit på fredsfeltet vil dermed svekkes internasjonalt, avslutter Harang. ■

– Viktige for USA

Høyre og Frp vil gjøre norsk våpenindustri konkurransedyktig. – Positivt, mener Kongsberggruppen, som lager missiler til USAs nye F-35-jagerfly.

AV TIKA SOFIA LEÓN


Vekst. I den påtroppende regjeringens politiske plattform står det at den «vil bidra til å opprettholde og videreutvikle en internasjonalt konkurransedyktig norsk forsvarsindustri.»

Denne beskjeden blir tatt godt imot i statseide Kongsberggruppen (bedriften feilstaver navnet som «Kongsberg Gruppen», red. anm.).

– Jeg forstår signalene fra den nye regjeringen som en videreføring av dagens regime rundt eksport av forsvarsmateriell. Jeg tolker formuleringen i den politiske plattformen som en videreføring av eksisterende praksis og oppfatter det som sies som noe positivt. Men det er viktig å huske at vi opererer internasjonalt i et konkurranseutsatt marked på forsvarsmateriell, og det går ikke å bare bestemme seg for en økning, sier kommunikasjonsdirektør Ronny Lie.

AVSKYTING: Kongsberggruppens nye NSM-missil (Nytt Sjømål-Missil) ble testet utenfor norgeskysten i juni 2013. FOTO: DEFENCEINDUSTRYDAILY.COM

Kongsberggrunnen (tidligere Kongsberg Våpenfabrikk) har Kongsberg Defence Systems som en av fire pillarer. Denne våpenprodusenten har 1700 ansatt og en omsetning på fire milliarder kroner årlig, med produksjonssteder blant annet i Stjørdal, Kjeller, Halden, Tromsø og Ottawa i Canada.

Nye missiler

Blant Kongsberg Defence Systems sine stoltheter er Penguin-rakettene og den nye NSM-raketten «Naval Strike Missile».

Våpenprodusenten har kontorer både i Algerie, Saudi-Arabia og USA.

– Norge er et lite land, og vårt forsvar er i stor utstrekning basert på et sikkerhetspolitisk og forsvarsteknologisk samarbeid med andre.

Dette er det bred politisk enighet om. Derfor må det være en alliert, en partner, i andre enden for at en økning skal være mulig, påpeker Lie.

Et av de viktigste prosjektene våpenfabrikken på Kongsberg jobber med nå, er et prosjekt som har tilknytning til Norges innkjøp av 52 stykker av F-35 kampfly.

-Vi lager allerede deler til flykroppen, blant annet haleroret, men i tillegg jobber vi med å utvikle en integrert missil – «Joint Strike Missile» – som skal integreres i bomberommet på F-35 kampflyene. Dette er et svært avansert missilsystem, som er helt i front når det gjelder internasjonalt teknologi, og som bidrar til å opprettholde kampegenskapene. Våpensystemer vil bli integrert i flyet og føre til at flyet kan operere uten å synes på en radar. Dette er et stort viktig prosjekt for oss, med et internasjonalt perspektiv fremover. Våpenet er meget viktig for Norge fordi det tilfører Forsvaret en viktig kapasitet og det representerer et stort eksportpotensiale, forteller Lie Ny Tid.

– Hvorfor er prosjekter av denne typen bra for Norge?

– Norge har interesse av å utvikle avanserte forsvarssystemer som ivaretar nasjonale interesser på en best mulig måte, og det er bred enighet om forsvaret og forsvarsindustrien. For å kunne være konkurransedyktig, er forsvarsindustrien avhengig av å utvikle det ypperste innen teknologi og tilby de beste løsningene. Norge har i en årrekke utviklet avanserte forsvarsløsninger og får internasjonal anerkjennelse for dette. For Norge innebærer det at vi må dyrke eksisterende spisskompetanse og sikre videreføring av kunnskapsutvikling innenfor realfag og ingeniørfagene på en best mulig måte. Vår satsning på innovasjon er viktig fordi det bidrar til nyskaping og styrking av kunnskapsindustrien, noe som igjen gir industriutvikling, verdiskaping og internasjonal posisjonering, sier Lie.

I 2012 hadde Kongsberggruppen en omsetning på totalt 15,6 milliarder norske kroner, inkludert Kongsberg Maritime og Kongsberg Oil & Gas. Fordelingen mellom forsvar og sivil er omtrent 50/50, kan kommunikasjonsdirektøren fortelle. Kommunikasjonsdirektøren i Nammo, Sissel Solum, hadde ikke tid til å besvare Ny Tids spørsmål. ■

Ikke med i sonderingene

KrF avviser at den blåblå regjeringen legger seg på en mer krigersk linje, men innrømmer at de ikke drøftet saken med Høyre og Frp under sonderingene.

AV TIKA SOFIA LEÓN

Avviser. Fredslaget mener Høyre og Frps plattform er mer ukritisk overfor NATO og EU, noe som vil trekke Norge i en mer krigersk retning. Dette aviser KrFs stortingsrepresentant Kjell Ingolf Ropstad overfor Ny Tid.

– Det er ikke grunnlag for å hevde at Norges krigsdeltakelse vil bli større etter regjeringsskiftet enn tilfellet var under den rødgrønne regjeringen, sier Ropstad.

Ropstad er heller ikke enig med lederen i Fredslaget om at det som står i Høyres og Frps politiske plattform, om Norges forsvarsindustri, vil føre til en økning av den norske krigsindustrien.

– Reglene for norsk eksport av våpen og annet forsvarsmateriell er vedtatt med bredt stortingsflertall og ligger fast. Den rødgrønne regjeringen har lagt vekt på å sikre norsk forsvarsindustri deltakelse og leveranser i store våpenprogrammer og bevilget store beløp til våpenutvikling, sier Ropstad.

Det bekrefter Hans Olav Syversen, nestleder i KrF, i en tekstmelding til Ny Tid:

«Vårt engasjement internasjonalt avhenger av behov og kapasitet, derfor er det umulig å bestemme seg på forhånd. Norsk forsvarsindustri er viktig, men vi er også opptatt av at vi – i den grad det er mulig – er kjent med sluttbruken av det som eksporteres.»

Fortsetter engasjement

– Hvordan ville Norges krigspolitikk sett ut, dersom dere hadde valgt å gå inn i regjering med H og Frp, Ropstad?


– KrF vil fortsette sitt sterke engasjement for god kontroll med våpeneksport og for internasjonal rustningskontroll og nedrustning. Vi vil også aktivt fremme norsk freds- og forsoningsarbeid. Det gjør vi uavhengig av regjeringssituasjonen. Dette engasjementet ville selvsagt også blitt reflektert i regjeringens politikk dersom KrF hadde gått i regjering, forteller Ropstad.

– Er forsvarssatsingen i regjeringsplattformen i samsvar med hva dere snakket om i sonderingene før dere signerte samarbeidsavtalen?

– Det ble ikke lagt vesentlige føringer for sikkerhets- og forsvarspolitikken under de to ukene med sonderinger. Den kommende regjeringens formuleringer om dette er utarbeidet etter at det ble klart at KrF og Venstre ikke kom til å gå inn i regjeringen Solberg, sier han.

På grunn av åpningen av Stortinget, 9. oktober, var det ifølge Frps kommunikasjonssjef Ole Berget ingen i partiet som kunne kommentere formuleringene om våpenindustri og krigsdeltagelse. ■

(Dette er et utdrag fra Ny Tids ukemagasin 11.10.2013. Les hele ved å kjøpe Ny Tid i avisforhandlere over hele landet, eller ved å abonnere på Ny Tid –klikk her. Abonnenter får tidligere utgaver tilsendt gratis som PDF.)

---
DEL