– FN gir tydelig kritikk

Justisdepartementet hevder Norge ikke har fått kritikk av FNs barnekomité, kun «anbefalinger». Men det vil ikke Barnedepartementet si. – FN gir helt klart kritikk av asylbarnbehandlingen, sier leder av Den internasjonale juristkommisjon i Norge.

Carima Tirillsdottir Heinesen
Journalist i Ny Tid (migrasjon, konflikt).

Uenighet. – Vi mener statssekretær Pål Lønseth tar feil når han hevder at Norge ikke får kritikk av FNs barnekomité. FNs merknader kritiserer Norge fordi barna ikke får god nok omsorg. Dette betyr at omsorgen barna får, ligger under den minimale standarden FNs barnekonvensjon krever. Mye av kritikken er direkte relevant for barn med midlertidig opphold, og dagens praksis fører til klare brudd på disse barnas rettigheter.

Det uttaler Janne Raanes, leder av Redd Barnas Norgesprogram. Hun reagerer på uttalelser Justisdepartementets statssekretær Pål K. Lønseth (Ap) ga til Ny Tid 2. november. Lønseth svarte der, skriftlig, på kritikk fremmet i debatten etter Margreth Olins film De andre:

«Barnekonvensjonen er først og fremst generelle og overordnede regler og ønsker. Den er ikke spesielt konkret. Mange drar innholdet i den ganske langt. Men Norge har ikke blitt kritisert av Barnekomiteen.»

Dette skrev Lønseth i epost på spørsmål om norske myndigheter begår brudd på FNs barnekonvensjon overfor enslige mindreårige asylsøkere, der flere kun får midlertidig opphold fra de er 15 til 18 år, før de så tvangsutsendes.

– Anbefalinger

Da Norge sist ble eksaminert av FNs barnekomité, i 2010, fikk Norge merknader fra komiteen blant annet for sin behandling av enslige mindreårige asylsøkere. FN lister opp fem punkter (PDF, s. 11, punkt 50. Publisert på BLDs nettsider) og starter med å skrive at «komiteen uttrykker bekymring over: a) den overfladiske vurderingen av hvilke barn som er rammet av væpnet konflikt….» (s. 11 på

Når Ny Tid igjen tar kontakt med Lønseth, holder han fast ved at han mener FN ikke har kritisert norsk praksis. På debattsidene i ukas Ny Tid skriver han at «Norge har mottatt en rekke anbefalinger på utlendingsfeltet… Det som likevel er klart, er at FNs barnekomité har ikke gitt uttrykk for at Norge bryter sine forpliktelser etter barnekonvensjonen. Merknader om mulige forbedringspunkter er noe annet enn påstander om brudd på barnekonvensjonen.»

Til Ny Tids journalist skriver Lønseth nå:

– Enkeltpersoner og organisasjoner har i ulike debatter om spørsmål knyttet til asylsøkende barn hevdet at Norge bryter barnekonvensjonen. Dette har ikke vært uttalt av FN-organer, og jeg mener det heller ikke er en riktig påstand. Norske utlendingsmyndigheter forholder seg til den plikten som følger av menneskerettighetsloven og utlendingsloven til å gi FNs barnekonvensjon forrang ved eventuell motstrid med norsk regelverk, skriver Lønseth i en epost til Ny Tid.

Redd Barna-kritikk

Den 20. november feirer FNs barnekonvensjon 23-årsjubileum. Raanes i Redd Barna er bekymret for hvordan anmerkningene fra FNs barnekomité nå skal etterfølges, med tanke på Lønseths svar.

– Vi mener det er oppsiktsvekkende hvordan Lønseth mener norske myndigheter skal se på kritikk fra FNs barnekomité. På denne måten reduserer han betydningen av komiteens merknader og anbefalinger, framfor å forsøke å gjøre noe med den. Redd Barna sitter igjen med et inntrykk av at Justisdepartementet forsøker løpe fra ansvaret når det kommer til disse barna. Faktum er at det er et stort sprik mellom behandlingen av disse barna og behandlingen av andre barn, sier Raanes.

– Men er en merknad det samme som et brudd på FNs barnekonvensjon?

– Ordet «brudd» er ikke et ord som passer inn i formen til barnekomiteen. Også i kritikken av land som har svært alvorlige utfordringer med innfrielse av barns rettigheter, som for eksempel Kongo og Afghanistan, brukes også ordene «komiteen anbefaler» eller «barnekomiteen er bekymret for» for å forklare bruddene. Meningen med merknadene fra barnekomiteen er å definere hvordan en stat er forpliktet til å opptre i henhold til forpliktelsene fra barnekonvensjonen.

Merknadene som barnekomiteen har om asylsøkerbarn, er en svært klar beskjed om at Norge må forbedre sin praksis når det kommer til behandling av asylbarna. Dette kan ikke regjeringen løpe fra, sier Raanes i Redd Barna.

Ekspert-kritikk

I Barne- og inkluderingsdepartementet, som har lagt FN-uttalelsen ut på sine nettsider, gis et noe annet svar enn fra Justisdepartementet. Statssekretær Ahmad Ghanizade svarer ikke direkte på Ny Tids spørsmål om han mener FNs barnekomité har kritisert Norge, men sier:

– Departementet har en god dialog med frivillige organisasjoner om oppfølgingen av barnekomiteens merknader. Vi har gjennomført flere møter mellom politikere og representanter for frivillige organisasjoner, uttaler Ghanizade.

Statssekretæren tilføyer:

– Regjeringen vil kartlegge i hvilken grad barns rett til å bli hørt blir ivaretatt i saksbehandlingen i UNE.

En av Norges fremste menneskerettighetsadvokater er den profilerte juristen Jon Wessel-Aas, daglig leder av Den internasjonale juristkommisjonens norske avdeling (ICJ-Norge). Han er ikke enig i juristutdannede Lønseths fortolkninger av FN-uttalelsen:

KRITISK: Redd Barnas Janne Raanes. FOTO: REDD BARNA

– Disse merknadene – som jo etter sin egen ordlyd karakteriseres som bekymringer – innebærer helt klart kritikk, dels av praktiseringen av dagens system, dels av nye tiltak som varslet. Det sier Wessel-Aas, som er NRKs tidligere advokat, nå partner med jusprofessor Jon Bing i Bing Hodneland. Han FN-uttalelsen forplikter til justeringer av dagens praksis:

– Merknadene innebærer en forventning fra komitéen om at Norge tar hensyn til, og foretar justeringer, i henhold merknadene. Ved senere anledninger vil det forventes at Norge enten har tatt merknadene til følge, eventuelt at man kan begrunne hvorfor man ikke har foretatt seg noe, avslutter Aas. ■

(Dette er et utdrag fra Ny Tids ukemagasin 16.11.2012. Les hele ved å kjøpe Ny Tid i avisforhandlere over hele landet, eller ved å abonnere på Ny Tid –klikk her. Abonnenter får tidligere utgaver tilsendt gratis som PDF.)

---
DEL