– Vi skal klare oss!

Denne uka fikk man i Norge vite at norske soldater innrømmer å ha drept forsvarsløse afghanere. Afghanistans ambassadør i Norden er ikke overrasket. Maniza Bakhtari ønsker andre bilder i norsk offentlighet.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Nyhet. «Vi tok livet av mennesker som ikke var i stand til å forsvare seg. De visste ikke at vi var der. Det føltes urettferdig og moralsk feil.»

Det sier en oberstløytnant i boka På våre vegne. Soldatberetninger fra Afghanistan (Aschehoug), skrevet av KrF-politiker Malin Stensønes og lansert onsdag. Norske soldater avslører sine drapsraid. Nå har den norske tilbaketrekningen startet, 11 år etter invasjonen.

De siste fire årene har litteraturutdannede Manizha Bakhtari vært Afghanistans ambassadør til Norge, Sverige, Danmark, Finland og Island. Den tidligere redaktøren er stasjonert i Gange-Rolvs gate i Oslo, men Ny Tid møter henne under et kvinnepolitisk seminar i Kristiansand. Hun advarer nordmenn mot å tro at afghanere ikke vil «klare seg» uten nordmenns hjelp.

– ISAF har brakt store endringer, men vi kan ikke be det internasjonale samfunnet om å være lenger i Afghanistan. Det å sikre landet vårt, er vårt ansvar. Vi tror på afghansk lederskap og eierskap, og nå er et godt tidspunkt. Vi kommer ikke til å miste støtte etter 2014, vi har samarbeidsavtaler med USA, Storbritannia, Tyskland. Nå vil vi snart undertegne en samarbeidsavtale med Norge, som vil støtte oss fram til 2017. Vi vil sikkert møte hindringer og problemer, men det betyr ikke at vi vil kollapse, sier Benghazi til Ny Tid.

– Men X-faktoren i planleggingen av framtiden er Taliban. Hvem er de? I et intervju med Ny Tid i 2010 henviste du til dem som biprodukter av utenlandsk innflytelse. Ser du det ennå slik?

– Dette er det vanskeligste spørsmålet vi står overfor. Vi har ikke en nøyaktig definisjon av Taliban. Er de bare lokale opprørere, internasjonale opprørere, eller er de Al-Qaida? Vi har startet en forhandlingsprosess med de talibanere som er afghanere og ikke tilhører Al-Qaida. Vi prøver overbevise dem om å komme til oss, hvis de aksepterer vår grunnlov og våre menneskerettighetsverdier. Vi har ikke kommet langt. Tusenvis av talibanere har sluttet lagt ned våpnene, men vi har ikke kommet til enighet med deres lederskap. Forhandlingene fortsetter likevel, hver dag gjør vårt Høyråd framskritt, men de gjør det langsomt.

– Kunne europeiske og amerikanske styrker blitt mindre angrepet hvis det militære nærværet hadde blitt ledsaget av flere tiltak som mekling og utviklingsprosjekter?

– Etter 2001 var ideene de hadde om landet svært forskjellig fra nå. Men etter en stund skjønte alle at planen ikke var så bra. Afghanistans problemer kunne ikke bøtes ved å bygge flere militærbaser. Årsakene til problemene kom utenfra.

Internasjonal terrorisme er ikke noe afghanere har funnet opp alene. Det internasjonale samfunnet var ikke bevisst på at dette var et regionalt problem, og at de trengte å snakke med våre naboer. Nå kommer det mange negative kommentarer fra europeere og amerikanere, hvor de sier at ingenting vil endre seg etter 2014. Men dette ødelegger håpet for det afghanske folket. Det er et dårlig tegn. Vi opplevde dette for mange år siden, da Mujahedeen erobret landet.

Med den slags propaganda tok de over landet veldig enkelt. Vi må skape et mer positivt miljø, sier Bakhtari.

Forfatter og foreleser

Hun har tidligere vært stabssjef for Afghanistans utenriksminister, samt foreleser ved Kabul-universitetet. Bakhtari har da også utgitt to journalistbøker, som det undervises i der, samt en bok om Afghanistans satireskriving.

– En norsk stabssjef, Sverre Diesen, har sagt at «det militære er skjoldet og hjelpeorganisasjonene er sverdet i denne krigen». Kunne hjelpeorganisasjonene fått bedre resultater hvis de arbeidet uten militær beskyttelse?

– Ja, dersom støtten kom til Afghanistan uten militær tilstedeværelse, så det ville være mye bedre. Etter mitt syn er sivil bistand og sivile prosjekter like viktig som militær aktivitet. Jeg er optimistisk med tanke på fremtiden for Afghanistan etter 2014, og etter min mening er vi i stand til å sikre landet. Selvfølgelig kan vi ikke forvente magiske løsninger. Vi vil få problemer, men fortsatt er vi istand til å administrere, sier Bakhrati.

Til tross for at landet er tynget av fattigdom, har det vært tegn på at Afghanistan kan gå i en positiv retning: Ifølge utdanningsdepartementet var det mindre enn 1 million elever på skolen i 2002, nesten ingen jenter. I 2012 er det 9 millioner skoleelever, 37 prosent er jenter. Lærerlønningene er ti ganger så høye, og landet har utdannet 150.000 lærere, hver tredje kvinne.

Etterlyser andre bilder

Mer enn 100.000 studenter av begge kjønn studerer ved universitetene. Ifølge Save the Children, har barnedødeligheten gått ned fra 200 dødsfall per 1000 nyfødte til 149.

– Hvis du sammenligner med 2001, finner du en stor suksesshistorie. Afghanistan har utviklet seg mye. Vi har 30 TV-kanaler, frie medier og ytringsfrihet. Gjennomsnittsinntekten hver dag, og helsetjenestene er blitt bedre, sier Bakhtari.

– Men NOAD sier at Norges over fem milliarder kroner har ført til få endringer i velferden. Hvor går pengene?

– Korrupsjon og fattigdom er fortsatt et problem. Men midlene vår regjering har er langt mindre enn det internasjonale samfunnet bruker. De bruker også pengene på prosjekter vi ikke trenger. I ett tilfelle ble pengene brukt på informasjonsarbeid i en landsby der ingen hadde mat. Folk trenger ikke å vite hvorfor de bør delta i workshops om menneskerettigheter: De har behov for mat og inntekt. Det er også korrupsjon i regjeringen, alt er ikke i orden i et land som har vært i krig gjennom 30 år. Magiske løsninger vil ikke endre Afghanistan på én dag, ett år eller ti år. Problemet er dypt forankret. Vi trenger tid for å endre folkets mentalitet og landets grunnstrukturer.

– Som tidligere foreleser i journalistikk i Kabul, hvordan ser du på mediedekningen i Norge?

– Norske medier dekker Afghanistan svært godt, de publiserer konstant nyheter og reportasjer om landet. Men noen ganger ser en at positive nyheter ikke kommer ut, som hvilke skoler som er etablert i Maymana. Hvorfor ikke lese om unge afghanske jenter som går på universitetet? Disse er moderne jenter, med Iphone, kløppere på internett og i basket. Norske medier rapporter ofte om vold mot kvinner og menn med skjegg og kvinner i burka. Samtidig har vi rike mennesker, og tusenvis av unge har tatt utdanning i utlandet og er tilbake for å bygge opp hjemlandet. Hvorfor kan vi ikke rapportere om slike modige ungdommer? Norske medier burde rapportere begge sider, for å vise det norske folket at våre hjelpesystemer har ført til stor endringer i Afghanistan, avslutter Bakhtari. ■

(Dette er et utdrag fra Ny Tids ukemagasin 19.10.2012. Les hele ved å kjøpe Ny Tid i avisforhandlere over hele landet, eller ved å abonnere på Ny Tid –klikk her. Abonnenter får tidligere utgaver tilsendt gratis som PDF.)

---
DEL