– Jeg har gitt opp NSB

Gunvor Våsjø i Kragerø ville ta toget og besøke sønnen sin i Hokksund en lørdag i sommer. Her er historien om hvordan NSB stakk kjepper i hjulene.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Gunvor Våsjø (59) bor på Holtane, 13 kilometer nord for Kragerø ved riksvei 38 like før den treffer E-18. Da Kragerøbanen ennå levde, kunne hun og familien rusle ned til Tveitereid stasjon og ta toget ned til Kragerø – eller motsatt vei opp til Neslandsvann for videre togreiser retning Oslo eller Stavanger.

– Folk her savner Kragerøbanen. Den gang visste vi at toget kom, og at det alltid var plass til deg. Nå har jeg fullstendig gitt opp NSB. Jeg orker ikke irritasjonen lenger, sier Gunvor, og får bekreftende nikk fra yngstesønnen Steinar (30), som er på besøk.

Ikke så rart etter hennes forgjeves forsøk på å besøke en av sine andre sønner i Hokksund med tog en lørdag tidligere i sommer.

– Ingen hjelp å få

– Det var siste helga i juli at jeg bestemte meg spontant for å besøke sønnen min. Jeg hadde tenkt å bare reise opp til Neslandsvann og kjøpe billetter på toget. Men dattera mi som var på besøk sa til meg at jeg for sikkerhetsskyld burde ringe til billettkontoret i Kragerø først, for hun hadde hørt at folk uten billetter tidligere har blitt stående igjen på perrongen uten å få komme med toget, begynner firebarnsmoren, som i mange år har vært enke.

Telefonsamtalen med billettkontoret ble alt annet enn oppbyggelig. Gunvor fikk beskjed om at billetter ikke kunne kjøpes samme dag, men måtte bestilles i forveien. Bare plassbilletter kunne hun ikke få, og sommerstid var det ikke tilrådelig å ta sjansen på at det var plass på toget.

– Jeg spurte om de kunne hjelpe meg ved å gå inn på dataskjermen for å se om det var ledig plass på toget, men det ville de ikke gjøre for meg. Ikke kunne jeg reise opp til Neslandsvann og kjøpe billetter der heller, for stasjonen er ikke lenger betjent, fortsetter Gunvor.

– Har gitt opp

Det hører med til historien at det ikke går noe buss forbi henne på lørdager, så det ville uansett blitt vanskelig for henne å komme seg til Neslandsvann.

– På toppen av alt viste det seg at toget ikke stopper på stasjonen i Hokksund, hvor sønnen min bor, forteller Gunvor foraktelig.

Med andre ord, ingen billetter å få, ingen buss til toget, ingen betjent stasjon og ingen tog som stopper i Hokksund. Gunvor måtte gi opp NSB.

– Det endte med at jeg fikk noen til å kjøre meg til Tangen, hvor jeg tok Sørlandsbussen til Lier, hvor sønnen min kom og hentet meg i bil.

Gunvor ble så irritert på hele episoden, at NSB kan glemme henne som passasjer i framtiden.

– Jeg er et godt eksempel på en trofast NSB-kunde som har gitt opp jernbanen, sier hun.

– Løftebrudd

Før Kragerøbanen ble lagt ned i 1989, stoppet toget på vei til Kragerø fire ganger daglig på Tveitereid stasjon. Gunvor – som ikke har sertifikat – brukte toget flittig, likeså hennes to eldste barn i forbindelse med skolegang i Kragerø.

– Da banen ble lagt ned, ble vi lovet en like god forbindelse som før. Og til å begynne med gikk det buss to-tre ganger daglig. Men med årene ble tilbudet dårligere og dårligere, inntil vi ikke hadde buss i det hele tatt – bortsett i fra at det gikk skolebuss forbi oss, sier Gunvor, og minnes handleturer til Kragerø hvor hun måtte gå kilometervis med tung bør for å komme seg hjem.

Takket være iherdig innsats fra en bussjåfør i Drangedal Bilruter – selskapet som tok over persontrafikken etter nedleggelsen av Kragerøbanen – fikk Gunvor og andre i nabolaget for to år siden i det minste tilbake en bussavgang til Kragerø daglig.

– Den går mot Kragerø på formiddagen litt over klokka ti, og tilbake fra Kragerø litt over ett.

– Bor i en bakevje

Det hjelper lite i forhold til følelsen av å bo i en bakevje. Etter at Kragerøbanen ble lagt ned har nemlig Drangedal Bilruter prioritert bussruter fra Neslandsvann til Kragerø via Tangen, en annen innfartsvei til Kragerø.

– Vi bor 13 kilometer fra Kragerø, med det føles som om vi bor langt uti Ola-dalen. Jeg har ikke kunnet dra på kino eller politiske møter på kveldstid på årevis. NSB og kollektivtransporten har ikke lenger en høy stjerne her, det er helt sikkert, sier Gunvor.

Ikke det at hun ikke forstår at transportselskapene er avhengige av at passasjergrunnlaget finnes. Det er et faktum at det er få som tar bussen som går forbi huset hennes nå for tiden.

– Men jo dårligere kollektivtilbud, jo færre benytter seg av det, og går heller over til å bruke bil. Siden Kragerøbanen ble lagt ned, har vi kommet inn i en ond sirkel, mener sønnen Steinar.

– Ond sirkel

Den onde sirkelen begynte forresten før den tid. Et argument fra NSBs side for nedleggelse av Kragerøbanen, var nedgang i passasjertallet.

– På 80-tallet endret plutselig NSB togtidene, slik at det ikke lenger passet for skolebarn å ta toget. Dermed kunne de vise til at lønnsomheten gikk ned, og det passet jo godt inn i deres argumentasjon, sier Gunvor.

– Når du bor på steder som dette, tvinger de folk til å ha bil. Mange på min alder sier at de ikke trengte å ha bil hvis kollektivtilbudet hadde vært bedre, sier Steinar.

– Det henger ikke på greip. Sakte men sikkert strupes tilbudet, supplerer moren.

Begge synes at nedleggelsen av Kragerøbanen henger dårlig i hop med NSBs miljøargumenter, og kaller deres struping av kollektivtilbudet for dobbeltmoral.

– Men å kjempe mot NSB er som å stange hodet mot en murvegg. Mange ser det som nytteløst å ta opp kampen mot dem. Men det er klart, hadde flere brydd seg og ikke gitt opp, så hadde det kanskje gått an å få noe til, avslutter Gunvor Våsjø, som lengter tilbake til tiden med Kragerøbanen.

---
DEL

Legg igjen et svar