– Mange paroler på Kvinnedagen

Kvinnegruppa Ottar har nå trukket seg fra arbeidsutvalget i 8. mars-komiteen, etter protestene mot at de ville bruke Kvinnedagen til å nedlegge Oslo kommunes Prostitusjonssenter. Men på Pro-Sentret vil de ikke la Ottars protester påvirke sin egen deltagelse i 8. mars-toget.

Carima Tirillsdottir Heinesen
Journalist i Ny Tid (migrasjon, konflikt).

(Red. anm.: Dette er en korrigert utgave av Aktuelt-intervjuet i Ny Tid 2. mars 2012. Det var enkelte feil og upresisheter i det trykte intervjuet. Ny Tid beklager.)

– Kvinnegruppa Ottar fikk gjennomslag i 8. mars-komiteen for parolen «Bekjemp prostitusjon – Bedre tiltak – Legg ned Pro-Sentret», før det ble protester og omkamp. Hva tenker dere om motstanden mot dere, leder for Oslo kommunes Pro-Senter, Bjørg Norli?

– I 8. mars-toget er det mange paroler å gå bak, Ottar sin kommer ikke til å påvirke vår deltakelse i toget. Det er ikke noe nytt for oss at kvinnegruppa Ottar ønsker å legge ned Pro Sentret. Vi er vant med slike utspill fra den kanten. Det er imidlertid med glede og optimisme vi denne gang noterer at store deler av feministbevegelsen har gått ut mot Ottar og støttet Pro Sentret, selv om vi på enkelte områder er uenige i hvilke virkemidler som bør iverksettes og konsekvensene av disse. Det borger bra for framtiden.

– Styremedlem i kvinnegruppa Ottar, Hanne Størset, beskyldte nylig Pro-Sentret for å normalisere prostitusjon. Gjør dere det?

– Absolutt ikke. Men vi prøver å formidle at prostitusjon er en handling og ikke en egenskap gjennom å nyansere bildet av hvem kvinner og menn i prostitusjon er. De er mye mer enn kun personer med prostitusjonserfaring. Det er ofte i dette arbeidet at vi blir beskyldt for å normalisere prostitusjon fordi vi påpeker at personer med prostitusjonserfaring oftere er mer lik oss enn hva de fleste liker å tenke på. Det er imidlertid nødvendig å fjerne skillet mellom dem og oss dersom vi skal lykkes med å bekjempe mytene, stereotypene og stigma knyttet til denne svært sammensatte gruppen.

– I januar var det tre år siden den nye sexkjøpsloven trådde i kraft. Hva er resultatene så langt?

– Det er så langt ikke foretatt en evaluering av lovens virkninger. Skjeler vi til hva myndighetene ønsket å oppnå, har man til en viss grad lykkes med å redusere prostitusjonsmarkedet. Gateprostitusjonen har gått ned, og det er bra dersom det innebærer at kvinnene har fått det bedre. Det gjenstår det imidlertid å finne ut av. En annen målsetting var å redusere menneskehandelen til Norge. Det er uvisst i hvilken grad man har lykkes med dette og dersom personene er utnyttet i et annet land i stede for Norge, hvor vellykket kan man da si at loven er? De fleste av Pro-Sentrets brukere har en kompleks og vanskelig livssituasjon som ikke har blitt bedre med sexkjøpsloven. Det er flere grunner til det. For det første vil en straffelov aldri fjerne de vanskelige livsbetingelsene som ofte ligger bak prostitusjonen. For det andre har loven ført med seg nye utfordringer for dem det var eksplisitt uttalt at den ikke skulle ramme, nemlig selgersiden. Og sist men ikke minst, de fleste i prostitusjonen er uten rettigheter i Norge og har således ingen reelle alternativer

– I snart 30 år har Pro-Sentret vært et hjelpetiltak for kvinner og menn med prostitusjonserfaring. Hva er de største utfordringene nå?

– En av hovedutfordringene er at kvinner og menn med prostitusjonserfaring ikke er en homogen gruppe, tvert i mot. Det finnes dermed ikke en løsning som passer alle. Nasjonalitet, oppholdsstatus i Norge og rettighetsbildet varierer sterkt. For noen grupper finnes det ikke alternativer i Norge, for andre er en lang og møysommelig prosess i tett samarbeid med hjelpeapparatet nødvendig for å kunne slutte i prostitusjon. Og i mellom der finnes alle variasjoner. Pro-Sentret anerkjenner dem imidlertid som subjekter i eget liv og vi respekterer deres suverene rett til å velge både målet og veien dit.

– Du mener at myndighetene må tenke annerledes?

– Ja, for enkelte butter arbeidet med å skaffe alternativer til prostitusjonen mot den gjeldende innvandringspolitikken. Ved å senke terskelen for å kunne ta lovlig arbeid ville man kunne gitt en stor gruppe i prostitusjonen mulighet til å tjene penger på det ordinære arbeidsmarkedet. For andre ville kanskje et mer tilgjengelig hjelpeapparat både med tanke på arbeid, utdanning og kvalifisering, samt rehabilitering være en nøkkel til et liv uten prostitusjon.

– Så hvilke tiltak må til for å komme prostitusjonen til livs?

– For den store majoriteten av kvinner og menn i prostitusjon er salg av seksuelle tjenester et løsningsalternativ på en vanskelig livssituasjon, gjerne knyttet opp til store økonomiske utfordringer. Dersom man vil endre på dette, må det politisk vilje til for å bedre folks livsbetingelser både nasjonalt og internasjonalt. Det handler om å forebygge at kvinner og menn kommer i en situasjon hvor nettopp prostitusjon framstår som en løsning, avslutter Bjørg Norli, leder ved Pro-Sentret, Oslo kommunes tilbud til kvinner og menn med prostitusjonserfaring.

---
DEL