Innrømmer at Norge kan ha drept sivile

Regjeringen påstår 7. juni at ingen sivile i Libya er skadet eller drept av norske fly. Men Forsvarets hovedkvarter opplyser nå til Ny Tid at Norge opererer med ulike typer sivile, og at de ikke kan utelukke at ikke-militære er drept: – Sivile kan være legitime mål, sier oberst Petter Lindqvist til Ny Tid.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

(Oppdatert 7. juni kl. 16.15.)

Nye opplysninger. Tirsdag 7. juni lanserte forsvarsminister Grete Faremo (Ap) Regjeringens nye informasjonsstrategi i forhold til krigen i Libya.

– Vi har sammen sett på hvilken måte vi bør informere på, og kommet frem til at vi ønsker å gi mer systematisk og noe mer detaljert informasjon fra operasjonen, uttalte Faremo på pressekonferansen.

På Regjeringens pressekonferansen ble det også uttalte at Nato og Norge «så langt som overhodet mulig sikrer at uskylde sivile ikke vil bli rammet ved de målene som velges ut, og at Forsvaret ikke har noen indikasjoner på at sivile er skadet eller drept i Libya-operasjonen.»

Men i et nylig avgitt intervju med Ny Tid oppgir oberst Petter Lindqvist, ved Forsvarets operative hovedkvarter, andre nyanser. Det viser seg at Norge ikke kun har begrepet «uskyldige sivile», men også definerer sivile libyere som «legale mål» – dersom de befinner seg ved et militært mål. Det finnes nemlig ulike typer sivile.

– Sivile kan i noen sammenhenger være legale og legitime mål. Når vi har truffet et militært mål – en bunker, en kommandosentral eller annet hvor det har oppholdt seg sivile som arbeider der – så betyr det at de er en del av det legitime målet, sier Lindqvist .

Forsvaret har til nå ikke oppgitt hvor mange liv som er gått tapt under oppdragene. Til Ny Tid innrømmer Forsvaret nå at sivile tap kan ha forekommet.

– Det kan vi ikke kan utelukke, slår Lindqvist fast.

Ny Tid kunne 20. mai fortelle at journalisten Ammar Al-Hamdan var tilbake i Norge etter å ha vært fengslet i Libya fra 6. mars til 14. april. Fram til 19. mars ble han holdt i et fengsel i bydelen Tajura i Øst-Tripoli, som ble bombet av franske fly samme dag som han ble flyttet. Al-Hamdan, som arbeider for Al-Jazeera og Ny Tid, unnslapp bare timer før angrepet.

Oberst Petter Lindquist ved Forsvarets operative hovedkvarter avviser at norske fly bisto i noen av disse angrepene, men kan ikke si noe om hvorvidt Forsvaret visste at Al-Hamdan befant seg i Libya i dette tidsrommet.

– De første norske flyene tok av torsdag den påfølgende uken etter 19. mars. Jeg mener det var onsdag 23. mars, muligens 24. mars at de første flyene var på vingene, og da ble det kun fløyet rekognoseringsoppdrag, hvor det ikke ble sluppet bomber, sier han.

VIDEO: De norske flyene i Libya tar videofilm av bombetoktene. Foto: Forsvaret

Lindqvist kan per i dag ikke oppgi hvor mange av de norske flyenes oppdrag som har hatt mål i Tripoli.

Al-Hamdan Libyas ansvar

Utenriksdepartementet mener imidlertid at Al-Hamdans sikkerhet var noe som Gaddafis regime skulle ha ivaretatt.

– Oppholdssted for den norske journalisten da han var fengslet i Libya var ukjent for norske myndigheter. Fra første stund var norske myndigheter tydelige på at ansvaret for sikkerheten for den fengslede norske journalisten hvilte på libyske myndigheter, skriver Frode Overland Andersen, underdirektør ved Utenriksdepartementets kommunikasjonsenhet i en e-post til Ny Tid.

Bård Vegar Solhjell, nestleder i SV, mener Norge burde ha visst hvor Al-Hamdan befant seg.

– Han har jo vært i en ekstremt dramatisk og alvorlig situasjon, som det har gjort et sterkt inntrykk å lese om. Jeg forutsetter at Norge og andre som deltar i operasjoner har god kontroll og oversikt over vestlige sivile, og at de gjør alt de kan for ikke ramme libyske eller utenlandske sivile, sier Solhjell til Ny Tid.

Høyres talsperson for forsvars- og sikkerhetspolitikk på Stortinget, Ivar Kristiansen, mener på sin side at libyske myndigheter må ta hele skylden for den faren Al-Hamdan var utsatt for.

– Journalister løper en høy risiko ved å operere i land som Libya – spesielt i dagens situasjon. Vi vet samtidig at de færreste ledere i Midtøstens nøler med å bruke sivilbefolkningen som levende skjold. Uansett kan ikke Nato-styrken klandres i dette tilfellet, sier Kristiansen.

Vatikanet om sivile tap

Det libyske regimet er anklaget for å overdrive sivile tap etter Natos bombeangrep. Men noen ganger kan uhildede kilder bekrefte at aksjonene Nato har vært med på, har gått fryktelig galt, også i Tripoli. 31. mars rapporterte Agenzia Fides, Vatikanstatens nyhetsbyrå, at minst 40 sivile døde i Tripoli som et resultat av Nato-bombing 30. mars.

Ifølge nyhetsbyråets korrespondent, Giovanni Innocenzo Martinelli, sogneprest i Tripoli, traff Natos bomber sivile hus i bydelen Buslim og rammet indirekte et sykehus i den sørlige bydelen Misda.

«Hvis det er tilfellet at bombeangrepene er svært målrettede, er det også sant at de treffer militære mål, som er midt i sivile boligstrøk, og som dermed rammer den lokale befolkningen», konstaterte en oppgitt biskop Martinelli.

Nato uten tall på drepte

Nato har ikke offentliggjort tall på hvor mange sivile tap alliansens 2300 bombeangrep i Libya har forårsaket siden midten av april.

Al-Jazeera kunne 19. april rapportere at libyske opposisjonsledere har hevdet at minst 10.000 mennesker er omkommet siden starten på konflikten i landet i februar. Natos aksjoner har ikke dempet stridsevnen til Gaddafis styrker i nevneverdig grad. Kun 98 av Libyas anslagsvis 2000 stridsvogner er slått ut i flyangrepene, 134 av flere tusen militærkjøretøy er bombet, og rundt 40 små og store kommandosentraler er satt ut av spill. Av disse har Norge blant annet slått ut 36 stridsvogner, 21 bilartillerier, 37 andre militære kjøretøy, 10 luftverninstallasjoner og 128 ammunisjonslagre.

Norge har totalt bombet 335 mål, og 9. mai informerte forsvarsminister Grete Faremo (Ap) Stortinget om at Norge har vært ansvarlig for rundt 15 prosent av Natos bombeoppdrag.

SV-nestleder Solhjell er enig i at det kan være vanskelig å avgjøre siviles status. Men han er ikke sikker på om det gjøres nok for å unngå episoder som Al-Hamdan ble utsatt for.

(FAKSIMILE: Ny Tid fortalte 27. mai at journalist Ammar Al-Hamdan satt fengslet på militærbasen Tajura bare timer før den ble bombet. Faksimile: Ny Tid 27. mai)


– Jeg er ikke ekspert i folkerett, og jeg vet at det er en del tolkningsspørsmål knyttet til de som jobber ved et militært mål. Men en journalist som sitter i fengsel kan umulig være et militært mål. Mitt inntrykk er at det gjøres mye for å unngå å treffe sivile mål. Men om det gjøres nok, tør jeg ikke si, sier han.

Filmer bombing

Eventuelle tap av menneskeliv som følge av Nato-bombing loggføres av alliansen, og Nato har ansvar for å lage en helhetlig statistikk over skader og tap. Dette selv om Norge har et nasjonalt oppfølgingsansvar for egne styrker.

Lindqvist kan fortelle at Norge er en viktig leverandør av informasjon til Nato ved hjelp av filmopptak fra kameraer montert i nesen på jagerfly på skarpe oppdrag, opptak som så suppleres med observasjoner på bakken.

– Det er krevende å gjøre estimater av hvor mange menneskeliv som er gått tapt på grunn av bombingen. Det er ikke mulig å være på bakken etterpå og gjennomføre kontroll. Og det libyske regimet sprer propaganda om tapene.


---
DEL