Skuffet over Stoltenberg

– Hva mener Thorvald Stoltenberg med at Ratko Mladic bør få en «rettferdig behandling»? undrer lederen i Foreningen for unge bosniere i Norge, Dzenana Brkic. Hun mener Norge nå tydeligere bør støtte de multietniske organisasjonene i Bosnia.

Torbjørn Tumyr Nilsen
Tumyr Nilsen skriver jevnlig om miljø for Ny Tid.

Send din reaksjon til: debatt@nytid.no

«Aktuelt-intervju» i Ny Tid 03.06.11:

– Den folkemordtiltalte generalobersten Ratko Mladic ble arrestert i Serbia torsdag 26. mai. Hva tenker dere nå i Stecak (Foreningen for unge bosniere i Norge) – leder Dzenana Brkic?

– Det er veldig bra at Mladic endelig er tatt og blir stilt for Haag-domstolen. Men hvorfor skjer dette først hele 16 år etter massakren i Srebrenica?

– Ja, hvorfor skjer det først nå?

– Vi tenker at denne pågripelsen først og fremst er politisk motivert, et strategisk trekk som er viktig for Serbias tilnærming til EU. For alle de som har mistet noen i Srebrenica, vil det ikke være tilfredsstillende om Mladic dør i fengsel, eller får mildere straff på grunn av helsetilstanden. I så tilfelle vil ikke rettferdigheten bli tilfredsstilt.

– Hva tenker dere om Norges rolle i regionen?

– Vi reagerer på Thorvald Stoltenbergs uttalelser til TV 2, 26. mai, om at han håper Mladic får en «rettferdig behandling». Hva mente han egentlig med dette? Vi ser denne uttalelsen i sammenheng med hans tidligere uttalelser om at alle i Bosnia «er serbere», og at han helt fra starten av krigen i Bosnia-Hercegovina har ført en pro-serbisk politikk. Det kan også settes flere spørsmålstegn ved Stoltenbergs rolle som fredsmekler i Bosnia. Faktisk så hadde han og den daværende FN-representanten Carl Bildt et møte i Beograd (15. juli 1995, red. anm.) med de to krigsforbrytertiltalte Slobodan Milosevic og Ratko Mladic midt under blodbadet i Srebrenica. Etter dette møtet vendte Mladic tilbake til Srebrenica, hvor den påbegynte massakren av bosniske- muslimer fortsatte.

– Hva tenker du om den norske mediedekningen av arrestasjonen?

– Hendelsen har vært godt dekket, men serbiske nasjonalister har fått mye oppmerksomhet. Vi må huske at Bosnia er et multikulturelt og multireligiøst land. Der finnes mange som ikke er nasjonalister og som fordømmer Mladics handlinger selv om de også er serbere.

– Hvordan er reaksjonene i Bosnia etter pågripelsen?

– De er annerledes enn da Radovan Karadzic ble pågrepet. Da festet folk i gaten og veivet med det bosniske flagget. Nå er det stille og ikke like stor feiring.

– Hvorfor tror du det er mindre feiring?

– Folk tenker nok at dette har vært på tide lenge. Det kom ikke som en stor overraskelse. I tillegg sees dette mer som et politisk spill fra Serbias side, slik at det derfor ikke er noe å feire. Nå når Serbia har utlevert sine krigsforbrytere, kan Serbia komme inn i EU før Bosnia.

– Hva tenker dere om det, at Serbia kan komme inn i EU før Bosnia?

– Det vil bli bra for Serbia, men beklagelig for Bosnia-Hercegovina, og da særlig med tanke på Serbias rolle under krigen i Bosnia. Det er klart at de ønsker å renvaske seg for å få EU-medlemskap.

– Hva bør Norge gjøre overfor Bosnia?

– Norge bør ikke distansere seg fra Bosnia. Det jeg hadde ønsket, var om Norge mye tydeligere hadde støttet de multietniske kreftene i Bosnia. For det finnes mange organisasjoner i Bosnia som ikke er nasjonalistiske. Norge burde forstå at Bosnia er, og alltid har vært, et multireligiøst og multikulturelt land. Man må prøve å gå vekk fra de etnisk-politiske skillelinjene som dominerer i dag. Det gjør man ved å vise støtte og forbedre den økonomiske støtten til de krefter i Bosnia som ikke er nasjonalistiske, men som tilhører den borgerlige multietniske blokken.

Det hadde også betydd mye, for Bosnia og norsk-bosniere, dersom det norske Storting vedtok en resolusjon om den 11. juli som en minnedag for ofrene i Srebrenica, i og med at Krigsforbryterdomstolen i Haag slår fast at massakren var et folkemord. EU-parlamentet og flere andre land har vedtatt en slik resolusjon. Jeg vet Norge ikke har tradisjon for å vedta resolusjoner, men Norge, som undertegner av Folkemordskonvensjonen, bør ta det steget.

(Dette er et utdrag fra ukemagasinet Ny Tid 03.06.2011. Les hele ved å kjøpe Ny Tid i avisforhandlere over hele landet, eller ved å abonnere på Ny Tid –klikk her. Abonnenter får tidligere utgaver tilsendt gratis som PDF.)

---
DEL