Våre hverdagshelter

Hva er mot? Svaret får vi ved å se på listen over de siste års Zola-prisvinnere.

Dag

Tidligere redaktør i Ny Tid (-2016).

LEDER I NY TID 14.01.2011

Send din reaksjon til: debatt@nytid.no

www.twitter.com/DagHerbjornsrud

Priset. I går, den 13. januar, var det 113 år siden den franske forfatteren Emile Zola (1840-1902) publiserte sitt berømte manifest «J’accuse».

Denne «Jeg anklager»-artikkelen kom denne januardagen i 1898 på trykk over hele førstesiden til Paris-avisen L’Aurore. Ikke så rart. Zolas brev var formet som jeg åpent letter til Frankrikes president, Félix Faure.

Og ikke bare det: Brevet inneholdt anklager om hvordan man helt til topps i den franske hær sto for en antisemittisk praksis. Best eksemplisifisert med saken mot den franske, og jødiske, offiseren Alfred Dreyfus (1859-1935), som i 1894 urettmessig var idømt livsvarig fengselsstraff for forræderi. Han ble sendt til Djeveløya, rett øst for franske Guinea i Sør-Amerika.

Zolas skarpe ord gjorde en forskjell. I første omgang kun ved at han etter tre uker ble tiltalt og så idømt fengselsstraff. Han klart å flykte, men døde tre år senere etter det som virker som et politisk drap. For Dreyfus gikk det bedre. Han ble løslatt i 1899 og fikk startet livet på nytt.

Denne saken lever videre med oss den dag i dag. Nettopp fordi noen holder minnet om Dreufus-affæren levende. Og akkurat dét gjør Foreningen til fremme for sivilt mot, som ved å dele ut Zola-prisen årlig på «Jeg anklager»-dagen.

Suspendert

I år og i går gikk prisen til lege og cand. med. Kjetil Karlsen, fra Tromsø. Prisen ble delt ut av forfatter og styreleder Sidsel Mørch. Og i år var det igjen en velvalgt prisvinner: Karlsen har nemlig i mange år kjempet for at det norske og det internasjonale regelverket for fangebehandling skal følges, slik at Europarådets anbefalinger blir etterfulgt. Etter at en kvinnelig fange begikk selvmord i 2005, da hun mot legens råd ble beholdt i isolat, og etter at en annen innsatt i 2006 forsøkte å begå selvmord, kom han i konflikt med ledelsen i Tromsø fengsel.

Karlsen varslet overordnet instans om det han betraktet som brudd på regelverket, med tap av menneskeliv som konsekvens. Han ble da suspendert fra stillingen som fengselslege. Som juryen påpeker, viser Karlsen hva som kan skje med varslerne, personene som melder fra om regel- og lovbrudd. I så måte står han i en lang tradisjon blant de som siden oppstarten i 1999 har fått Zola-prisen.

Først ut var jurist Magnus Hole Jacobsen, tidligere personalsjef i Hydro, som avslørte lovstridig overvåking av arbeidstakere. I 2000 var det pedagogikkprofessor Eva Nordland sin tur, for sitt langvarige engasjement i arbeidet for fred og nedrustning. Året etter: Kadra Noor for avsløringene i kampen mot kjønnslemlestelse.

I 2002 ble Zola-prisen tildelt Ole Kopreitan, for arbeidet i Nei til atomvåpen. Så i 2003: rettssosiolog Thomas Mathiesen, for 40 års innsats for svake grupper i samfunnet. Mathiesen ble etterfulgt av tidligere biskop Gunnar Stålsett for budskapet om alle menneskers likeverd. I 2005: Tore Sandberg for sin avdekking av justismord, som i Liland-saken.

I 2006: Tannhelsesekretær Tordis Stigen Klausen for forskning på skadevirkninger av kvikksølv i tannhelsetjenesten. Året etter fikk så Per Yngve Monsen, tidligere Siemens-økonom, prisen for å varsle om svindel med 50 millioner kroner. I 2008 ble Zola-prisen tildelt Tove Smaadahl, daglig leder ved Krisesentersekretariatet. I 2009 var det journalist og forfatter Erling Borgen sin tur for de mange avslørende rapporter. Og i fjor fikk Amal Aden prisen for sin integreringskritikk.

Upopulær kamp

I sum gir dette en imponerende liste over enkeltindivider som har vist sivilt mot i god Zola-ånd. Samtidig er det verdt å minne om alle de ukjente personene som kan vise lignende mot til daglig: De som varsler om overgrep eller svik. De som jobber gratis for å sikre andre et bedre liv. De som våger å gjøre seg upopulær i kampen for en mer rettferdig verden.

De vet at takken ikke kommer i dag. Ikke i morgen. Kanskje aldri. Men like fullt fortsetter de.

I dag, så nær opp til den 13. januar som mulig for vår del, vil vi likevel si bare dette til alle dere som holder motet og verden oppe: Takk!

---
DEL