Kommentar: Feminisme på russisk

Hadde ikke russiske kvinner gått ut i gatene 8. mars 1917, ville det ikke blitt noen revolusjon. Også i dag leder kvinner an i kampen mot regimet, mens mennene går bak.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Send din reaksjon til debatt@nytid.no

Hver fredag skriver noen av verdens ledende ytringsfrihetsforkjempere eksklusivt for ukemagasinet Ny Tid. Våre Uten grenser-spaltister: Parvin Ardalan (Iran), Irshad Manji (Canada), Nawal El-Saadawi (Egypt), Elena Milashina (Russland), Orzala Nemat (Afghanistan), Marta Roque (Cuba), Blessing Musariri (Zimbabwe), Tsering Woeser (Tibet), Malahat Nasibova (Aserbajdsjan) og Nyein San (Burma).

Moskva, Russland. Etter Sovjetunionens fall har Russland gradvis fått en ny, viktig kalenderdato å markere: 14. februar, Valentinerdagen.

Russiske kvinner venter i dag obligatorisk på Valentinerdagen, med blomster, sterinlys og middager – kort sagt, romantikk. Og den stakkars mannen er nøyaktig tre uker senere skjebnebestemt til nok en gang å tømme hyllene i blomsterbutikkene, ettersom kvinnedagen 8. mars aldri er blitt opphevet i Russland.

Den 8. mars er den eneste markeringen som fortsatt er igjen fra den russiske revolusjonen. Verken 7. november (fra oktoberrevolusjonen i 1917) eller 1. mai (Arbeidernes dag) har overlevd som helligdag. Hemmeligheten bak kvinnedagens lange levetid er tydeligvis enkel: Absolutt ingen ideologi, snarere en markering av kjærlighet.

Datoen 8. mars stammer fra europeiske suffragetters kamp for sine politiske rettigheter, primært stemmerett. I Russland regnes den tyske sosialisten Klara Zetkin (1857-1933) som kvinnedagens mor, etter at hun i København i 1910 foreslo å etablere en dag for å markere kvinners rettigheter. Hun foreslo riktignok å å markere dette 19. mars, slik det ble markert året etter.

Kvinnedag som revolusjonsdag

Under første verdenskrig, hvor det russiske imperiet bar tunge tap, ble kvinnedagen glemt. Men i 1921 ble denne høytidsdagen til ære for kvinnene fornyet. Årsaken var at det var kvinner som på den første dag av den russiske revolusjon, 8. mars 1917 (23. februar i henhold til russisk kalender, overs. anm.), gikk ut i hovedstaden St. Petersburg og demonstrerte med slagordet «Brød og fred!». Og bak kvinnene gikk mennene…

Kvinnedemonstrasjonene 8. mars 1917, delvis for å markere kvinners rettigheter, mer for å protestere mot de økonomiske og politiske forholdene, ble starten på at Tsar Nikolai II abdiserte noen dager senere. Så fulgte den store og forferdelige russiske revolusjon, inkludert oktoberrevolusjonen samme år. 23. februar (8. mars) ble så av bolsjevikene kåret til selve Kvinnedagen.

Jeg tror menn liker å betale for kvinners mot. For hadde ikke kvinnene kommet først ut på gatene, så hadde det ikke blitt noen revolusjon!

Men hva skjer med en russisk mann rett før 8. mars? Jo, i prinsippet det samme som med menn i Hollowood-filmer 14. februar: De kjøper blomster og gaver. Forskjellen er imidlertid at der menn på 14. februar kjøper gaver til sin utkårede, kan ikke russiske menn favorisere noen på 8. mars – som er dagen for alle kvinner. De må dermed gratulere mødre, søstre, koner, elskerinner, døtre, kolleger og så videre.

Dette er altså en absolutt feiring, som bokstavelig talt dekker hele den kvinnelige befolkningen i Russland. Jeg kaller dette en markering for «kampen mot ensomheten». 8. mars er det som kvinne rett og slett umulig å føle seg ensom, selv om du egentlig er alene og mangler en kjæreste. Årsaken er at du fremdeles er noens datter, søster, mor, bestemor, tante, kollega. Altså en som ikke kan unngå å tiltrekke seg oppmerksomheten fra en mann.

Jeg, for eksempel, får tradisjonelt på denne dagen telefoner fra takknemlige menn over hele landet – som er tilhengere fans av mine artikler.

Kyskhetsfeiring

8. mars er en billig markering, i den forstand at menn på den dagen foretrekker å kjøpe billige blomster – tulipaner, mimosaer, nelliker. Den kjære rosen, som er tradisjonen 14. februar og obligatorisk på fødselsdager, brylluper og jubileer, står i trist ensomhet 8. mars. Dette fordi det forventes at en mann på denne dagen gir blomster til minst ett dusin kvinner. Og selv om det i dagens Russland fins uanstendig mye med olje, gass og oligarker, er den vanlige mannen i gata langt ifra rik.

De siste par dagene fram til 8. mars kan man derfor i russiske gater se bestemødre som selger kjempebillige bunter av årets første snøklokker. Politi og miljøforkjempere sliter med disse ulovlig plukkede blomstene, og hvis du befinner deg i nærheten av politiet på denne tiden av året, risikerer du å bli anholdt for ulovlig handel sammen med de gamle damene.

Stilen og psykologien 8. mars er svært forskjellig fra Valetinerdagen. 14. februar har utpregede seksuelle overtoner. 8. mars er i motsetning kyskhetens feiring. Hvis du leser rådene psykologer gir til menn i russiske dameblader (som forøvrig er versjoner av amerikanske dameblader som Cosmopolitan og Vogue), forstår vi hva en russisk kvinne bør forvente av en russisk mann på denne dagen: Å komme hjem i tide, duftende av tulipaner og med en blanding av nyttige gaver – og ikke beruset som en russisk mann.

Det at en mann vasker om dagen og dropper tv-sport om kvelden, vil ifølge russiske psykologer være den største lykke for russiske kvinner. Og psykologene har sikkert rett.

Feminister, ikke bevegelse

Russland er fortsatt et ekstremt tradisjonelt land, der familieverdier er idealet, selv om unge i praksis gradvis adopterer såkalte moderne vaner: De gifter seg sjeldnere og senere, samt skiller seg oftere. Likevel er «familien» fortsatt en prioritet for den gjennomsnittlige russiske kvinnen.

Vestlig presse skriver stadig om russiske kvinner som finner utenlandske menn på internett. Men ingen har, etter det jeg har sett, skrevet om de fantastiske egenskapene hos russiske kvinner – de er nemlig sjelden «universelle». Mange russiske kvinner har giftet seg både med amerikanske og europeiske menn. Men det største antallet internasjonale ekteskap blir faktisk arrangert med folk fra
Midtøsten.

I Russland har vi feminister, men vi har nå ingen feministbevegelse.

Men global statistikk viser at Russland er blant landene med flest kvinner i lederstillinger. Likevel finner jeg det vanskelig å forestille meg en kvinnelig russisk forsvarsminister eller president i nær framtid. Bare én gang i historien har en kvinne deltatt i presidentvalget, den feminine og sjarmerende Irina Hakadama i 2004. Hun fikk kun én prosent av stemmene. Dette til tross for at flertallet av de registrerte velgerne i Russland er kvinner, og tross at de stemmer mer aktivt enn menn.

Uansett skaper russiske kvinner fortsatt en liten revolusjon i det å lede menn. Se bare på navnene på de mest kjente frivillige menneskerettighetsorganisasjonene i Russland: «Mødres rettigheter» (beskytter rettighetene til foreldre hvis sønner blir drept eller skadet under tjeneste i Russlands hær), «Soldatmødrene» (beskytter russiske soldater hvis rettigheter krenkes), «Mødrene av Beslan, Dagestan, Tsjetsjenia……» og så videre.

Feminisme på russisk

Den berømte poeten Nikolai Nekrasov (1821-1878) skrev i sitt berømte
dikt som hyllet russiske kvinners styrke og djervhet:

Hun stopper hester med bare hender
Og går djervt inn i hus som brenner

Dette er ofte det eneste diktet enhver russisk mann kjenner utenat. Generelt, som 8. mars 1917, er det fortsatt kvinnene som først går til kamp for rettferdighet og sannhet. Mens mennene følger etter og har begrenset utsikt bak deres rygger.

Dette er ikke feminisme på russisk. Det er dessverre et faktum.

Oversatt fra russisk av Anita Vikan Mathisen

Elena Milashina er prisbelønt journalist i den uavhengige avisa Novaja Gazeta og tidligere kollega av Anna Politkovskaja. Hun skriver eksklusivt for Ny Tid.

Uten grenser-spalten drives til ære for den regimekritiske, russiske journalisten Anna Politkovskaja (1958-2006). Hun skrev for Ny Tid, som eneste avis utenfor Russland, fra 10. februar 2006 til hun ble drept utenfor sitt hjem i Moskva 7. oktober 2006.

Fra 30.10.09 har nettavisa ABCnyheter begynt å publisere Ny Tids «Uten grenser»-spaltister, les mer her.


---
DEL