– Hold dere hjemme

Kjente bistandsledere reiser til Haiti for å drive fundraising. De forstyrrer hjelpearbeidet og burde heller holde seg hjemme, mener Nupi-forsker Øyvind Eggen.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Hele verdens øyne er nå rettet mot Haiti, ikke ulikt situasjonen etter tsunamien i 2004, da hele verden rettet oppmerksomheten mot Sørøst-Asia.

Nødhjelpsinnsatsen og gjenoppbyggingen den gang har vært gjenstand for mye forskning, og mange er skeptiske til at ikke FN og lokale myndigheter fikk muligheten til å lede arbeidet.

– Erfaringene etter tsunamien i 2004 lærte oss mye om koordinering av nødhjelpsarbeid, og hvor viktig det er at FN og lokale myndigheter leder arbeidet. Dette burde vært de to hovedaktørene, men nå er begge handlingslammet. Derfor er man i ferd med å gjøre en del av de samme feilene, knyttet til manglende koordinering, sier Øyvind Eggen til Ny Tid.

Han har selv bakgrunn som bistandsarbeider, og jobber nå som forsker ved Nupi.

– Veldig mange aktører er kommet inn, og noen av dem burde frivillig stille seg lenger bak i køen, i spørsmål om logistikk og organisering. Noen av celebritetene burde også ventet litt. Det er mange profilerte ledere i organisasjonene som reiste inn med en gang, de burde også stille seg litt bak i køen.

– Burde kun frontlinjefolkene reise inn i første omgang, ikke lederne?

– Ja, beredskapsavdelingene er proffe nok til å gjøre dette. For lederne handler det nå om å samle inn penger – fundraising. De burde la beredskapsavdelingene få arbeide i fred.

– Er det viktig for bistandsorganisasjonene å profilere sin egen logo i en slik situasjon?

– Jeg tror ikke at de først og fremst tenker på egenprofilering, de er på Haiti fordi de mener at det vil generere mer penger til hjelpearbeidet. Men de første ukene etter en katastrofe bør fundrasing foregå fra et annet sted.

– Er medienes punktbelysing årsaken til at disse organisasjonslederne tenker at de må være på bakke på Haiti for å få inn penger?

– Ja, dette er mer mediebegrunnet enn det er begrunnet i folks reelle behov for informasjon. Det er selvfølgelig viktig å få inn penger, men det ville være fullt mulig å samle inn penger også uten å forstyrre hjelpearbeidet, sier Eggen.

Øyvind Eggen Øyvind Eggen. Foto: Nupi

Blant bistandslederne som den siste uken har vært på Haiti er Børge Brende fra Røde Kors og Atle Sommerfeldt fra Kirkens Nødhjelp.

– Vi har forståelse for den bekymringen, og tok en grundig diskusjon i forkant av at Børge Brende reiste, sier Bernt G. Apeland, kommunikasjonssjef i Norges Røde Kors.

– I denne fasen er det viktig at lederne er til stede der det skjer, sammen med våre hjelpearbeidere. Forutsetningen er at de ikke skal være en belastning eller sinke hjelpearbeidet. Brende har bidratt aktivt. Hans bakgrunn og kontakter har vært viktig for å kunne forhandle fram plasseringen av sykehuset, og han avlaster hjelpearbeideren som talsperson overfor mediene. Disse operasjonene må finansieres, derfor er det viktig at noen som nordmenn kjenner er på Haiti og kan formidle og fortolke situasjonen, sier Apeland.

Politiske premisser

– Mektige aktører som USA og Det internasjonale pengefondet (IMF) går nå tungt inn og legger premissene for hjelpearbeidet og gjenoppbyggingen. Kan norske bistandsorganisasjoner operere uavhengig av disse aktørene og premissene de legger?

– Nei, jeg tror ikke det, men det kan forsøke å påvirke i noen grad. Haiti etableres nå på nytt på premissene til USA og IMF. Da er det liten vei utenom, og det er vanskelig å se hvordan norske aktører skal kunne gå utenom. Det er ingen tvil om at prosessen som nå er i gang, er svært politisk. Det er på tide å tenke politikk, sier Eggen.

– Oppmerksomheten om Haiti er nå massiv. Hvordan står dette i forhold til den oppmerksomheten vi gir det mer langsiktige utviklingsarbeidet?

– De siste årene har det blitt større fokus på å se sammenhengene mellom nødhjelp og utvikling, i det miste i teorien. Haiti blir nå en test i praksis. Aktørene kan ikke dekke seg bak at nødhjelp er kortsiktig og apolitisk. Det er viktig at aktørene lytter til lokale prioriteringer, og sørger for at løsningene har lokalt eierskap.

– Hvordan kan man sørge for lokal forankring når store deler av Haitis offentlige sektor forsvant i jordskjelvet?

– Det er for tidlig å konkludere med at den lokale offentlige sektoren er ute av stand til å spille en rolle. Første prioritet må nå være å bygge opp den lokale offentlige sektor, for så å stille seg til disposisjon for den lokale ledelsens ønsker og prioriteringer.

– Har norske organisasjoner som er på plass på Haiti vært tydelige på at de vil prioritere å gjenoppbygge og underordne seg lokalt styre?

– Nei, jeg har i hvert fall ikke hørt noen si noe slikt, men det er kanskje litt tidlig å kritisere ennå. Likefullt er vi nå i en fase der aktørene i løpet av kun noen få dager må sette fokus på at arbeidet på Haiti er en politisk prosess, sier Eggen.

Apeland i Røde Kors svarer at organisasjonen har et aktivt forhold til de politiske føringene.

– Vi har klare kjøreregler. De humanitære behovene skal styre, basert på vurderinger våre eksperter gjør i felt, samt vurderinger fra FN. Så kan det være at andre aktører har andre agendaer, men det kan ikke vi gjøre noe med.

Apeland er helt enig i at lokale myndigheter skal lyttes til.

– Ja, nødhjelp handler om å hjelpe de som rammes tilbake til en normal livssituasjon, derfor må lokale myndigheter ha stor innflytelse. Det har ikke alltid vært stor bevissthet rundt dette, men det har bedret seg de siste årene, sier Apeland.

Ikke felles innsamlingskonto

De tre organisasjonene Care, Plan og Unicef har gått sammen om en felles innsamlingskonto for Haiti. Kommunikasjonssjef i Care, Gørill Husby Moore, ønsker at også de andre norske organisasjonene deltok.

– I stedet for mange budskap og kanaler kunne folk da forholdt seg til ett budskap og en konto. Dermed kunne vi bruke ressursene i Norge mer effektivt, og hatt fokus på arbeidet på Haiti. I Storbritannia har de klart dette i femti år. Vi har hatt noen fellesaksjoner tidligere, men det skjer alltid ad hoc. Derfor ønsker vi å invitere alle organisasjonene til å sette seg ned om noen uker, for å se om vi kan enes om at neste gang noe lignende skjer skal vi ha et felles opplegg klart, sier Husby Moore.

Bernt G. Apeland, kommunikasjonssjef i Røde Kors er ikke enig.

– Det blir feil å si at vi takket nei til en invitasjon, for vi hadde allerede satt i gang vårt frivillighetsapparat, med 400 lokalforeninger som går med bøsser og møte folk. Vi hadde også etablert et kontonummer, så henvendelsen kom for sent, sier Apeland.

Han er heller ikke enig i at en felles innsamlingsaksjon ville vært best, selv om henvendelsen hadde kommet tidligere.

– Vår erfaring er at totalen blir størst om organisasjonene jobber hver for seg, og fokuserer på sine styrker og nettverk. Det viktigst for oss er at det kommer inn mest mulig penger. Det er ikke slik at folk har samme tillitt til alle organisasjoner, og vi gjør jo ikke de samme tingene i felten. Folk ønsker å påvirke hva som skjer i den andre enden, avslutter Apeland. ■

---
DEL