– Manipulerende språkbruk

Landbruksministeren får kritikk fra initiativtakeren til en afrikansk kampanje som langer ut mot snikproteksjonisme og myten om at kortreist mat er det samme som miljøvennlig mat.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Landbruket må være en del av løsningen på klimaproblemet. Det var et av hovedbudskapene da Sp-leder Liv Signe Navarsete og landbruks- og matminister Lars Peder Brekk tirsdag denne uka la fram sine mål for landbrukspolitikken når en eventuelt ny regjeringsplattform for de rødgrønne skal framforhandles.

– Hvis vi skal diskutere mat og miljø, blir det meningsløst å fokusere på transport, som ifølge FN utgjør en titusendel av utslippene, hvis vi ikke samtidig ser på utslippene fra produksjonen. I varme strøk er disse utslippene lavere, sier Dr. Stephen Mbithi Mwikya til Ny Tid på telefon fra Nairobi.

Mwikya er sjef for den kenyanske bondeorganisasjonen FPEAK – Fresh produce Exporters Association of Kenya, og han er en av initiativtakerne til kampanjen og nettsiden «Grown under the sun».

Denne kampanjen er en reaksjon på en debatt som har gått i Europa de siste årene. På engelsk handler debatten om «food miles», på norsk: «kortreist mat».

– Godt klimavalg

Begrepet «kortreist mat» brukes stadig oftere i norske medier. 2001 er det første året begrepet er registrert i mediearkivet A-tekst. Siden har det vært en økning i bruken hvert år. Så langt i 2009 er det registrert 315 avisartikler om «kortreist mat», mens begrepet gir 16.800 treff på Google.

Et eksempel på hvordan begrepet brukes, finner vi i Dagsavisen 21. august i år. «Stadig flere vil ha miljøvennlig og kortreist mat», heter det i ingressen. Artikkelen bruker de to begrepene synonymt og sier ikke noe om klimautslipp knyttet til produksjonen av mat.

Også regjeringen snakker om «kortreist mat». I begynnelsen av denne stortingsperioden kjørte Landbruksdepartementet en egen skolekampanje, der elever over hele landet kjempet om å bli Norges beste «kortreist mat-skole». Vinneren ble klasse 9C ved Blomdalen Ungdomsskole i Vest-Agder. De leverte inn en rapport på ikke mindre enn 98 A4-sider og mottok en premie på 5000 kroner.

Senterpartiet bruker også begrepet i sitt partiprogram for neste periode: «Forbrukerne bør ha muligheten til å velge lokalt produserte matvarer. I tillegg til å skåne miljøet for unødig forurensing knyttet til transport, bidrar slik kortreist mat til økt matmangfold og økt lokal verdiskaping» skriver partiet.

– Norsk, kortreist mat er et godt klimavalg, sier Landbruksminister Lars Peder Brekk (Sp) til Ny Tid.

– Avledningsmanøver

Stephen Mbithi Mwikya blir provosert når Ny Tid refererer utsagnene fra det norske regjeringspartiet.

– Språkbruk og ordvalg legger premissene for debatten. Dessverre ser vi eksempler på proteksjonistisk språkbruk, der halvsannheter bevisst brukes for å manipulere opinionen, sier Mwikya.

Han får støtte fra professor Ole Gjølberg ved Universitetet for miljø og biovitenskap på Ås.

– Begrepet «kortreist mat» gir ingen mening i forhold til miljø og CO2-utslipp uten at man ser helheten i produksjons- og distribusjonskjeden, sier Gjølberg til Ny Tid.

– Selv om det ikke er eksplisitt løgn, er dette et så selektivt utvalg av fakta at resultatet blir manipulerende. Det er bevist gang på gang at kortreist mat ikke er det samme som miljøvennlig mat, likevel reproduserer den norske landbruksministeren med slike uttalelser myter som er skadelige for afrikanske bønder, sier Mwikya.

De to støtter seg på en lang rekke forskningsrapporter. Blant annet er utslippene fra produksjonen av kunstgjødselen som skal til for å lage et gjennomsnittlig kilo norsk fårekjøtt, ti ganger så høye som transportutslippet fra ett kilo fårekjøtt fra Namibia, viser tall fra Framtiden i våre hender.

Landbruksminister Lars Peder Brekk står fast på at norsk, kortreist mat er et godt klimavalg. Men på spørsmål om han mener at kortreist mat er det samme som miljøvennlig mat, svarer han nei.

– Det er produksjonen av mat som gir de største klimautslippene, så det er her det er størst potensial for reduksjon. Samtidig må vi huske at de biologiske prosessene i matproduksjon uansett vil medføre noe utslipp av klimagasser. Hvis vi forutsetter at utslippene fra produksjonen av to produkter er lik, vil kortreist mat være mest klimavennlig. Transporten kommer da i tillegg, og større avstand skaper større utslipp, sier Brekk.

Hovedpoenget er at utslippene fra produksjonen nettopp er svært avhengig av hvor produksjonen skjer, påpeker Mwikya. Eksempelvis er dyrking av blomster i nederlandske drivhus så energikrevende at det er mer klimavennlig å frakte inn blomster fra Kenya, selv om disse blomstene fraktes med fly, viser rapporten «Økologisk utsyn» fra Framtiden i våre hender. Rapporten konkluderer med at norske drivhusblomster antakelig kommer enda verre ut.

– Vi produserer mat utendørs, under sola, året rundt. Derfor blir utslippene fra energikrevende oppvarming av drivhus og fjøs mye lavere. Vi bruker også mindre kunstgjødsel, kraftfôr og maskiner, siden vi har stor tilgang på rimelig arbeidskraft, sier Mwikya.

Sykle fra butikken

Et annet poeng er at det er minst like viktig om forbrukerne sykler eller kjører bil til butikken. Matvarene reiser kollektivt til butikken, mens de fulle handleposene som oftest kjører privatbil hjem. Fremtiden i våre hender beregner at et norsk gjennomsnittsmåltid tilbakelegger 2300 kilometer, og at transporten kun bidrar til tre prosent av de totale utslippene fra måltidet. Dette inkluderer to kilometer til butikken med privatbil, som bidrar med en tredel av transportutslippet.

Første gang begrepet «kortreist mat» er registrert i A-tekst er i en artikkel i Aftenposten fra 2001 og begrepet tilskrives her Arne Vinje, som på det tidspunkt var leder for en av landbruksnæringens lobbygrupper, Norsk Bonde- og Småbrukarlag.

– Fokus på transport blir en avledningsmanøver, og brukes ofte av lobbygrupper som har økonomisk egeninteresse i saken. Dette et eksempel på proteksjonistisk argumentasjon, og jeg vil oppfordre den norske landbruksministeren til å slutte å bruke begrepet «kortreist mat», og heller snakke om «miljøvennlig mat», sier Mwikya.

Ny Tid bringer spørsmålet videre til Lars Peder Brekk.

– Hvorfor kjører dere ikke heller en kampanje om miljøvennlig mat for skoleklassene?

– Kortreist mat er positivt når produksjonen er like klimavennlig som alternativet. I framtida er vi nødt til å øke matproduksjonen globalt for å bekjempe sult og fattigdom, på grunn av befolkningsveksten. Samtidig bidrar klimaendringene til at det blir vanskeligere å produsere nok mat, svarer Brekk.

Han mener videre at det ikke er småbønder i Afrika, men store internasjonale selskaper som vil tjene på mer handel mellom Norge og Afrika.

– Dette har ingen ting med proteksjonisme å gjøre. Vi mener at Norge må produsere mer mat for å løse matproblemet i verden, og løsningen her er ikke mer handel. Alle land må ha selvråderett til å utforme sin egen landbruksstøtte, det være seg Kenya eller Norge, sier Brekk.

Spillereglene

Verdens Matvareprogram advarer nå mot at en sultkatastrofe kan være under oppseiling i Øst-Afrika. Sju millioner mennesker i Somalia og Kenya trenger matvarehjelp.

– Vil ikke økt eksport av landbruksvarer fra Afrika bidra til å ta maten ut av munnen på sultne folk?

– Der peker du på en annen myte om kontinentet, som også har bred oppslutning, svarer Mwikya.

– Problemet er ikke at det finnes for lite mat i verden, alt i alt. Det finnes stor overproduksjon av mat. Problemet er feil fordeling, og at de globale spillereglene for handel med mat er diktert av rike land, for å ivareta innenrikspolitiske hensyn i Nord, svarer han.

FNs utviklingsorganisasjon UNDP deler denne oppfatningen. «Overproduksjon av mat er et stort problem», uttalte UNDP-sjef David Luke til Ny Tid 19. juni. Ferske tall fra OECD viser at det nå er global overproduksjon av sukker, ris og hvete.

– Dersom spillereglene endres, kan vi produsere mer enn nok til eget forbruk, og i tillegg eksportere miljøvennlig mat, sier Mwikya.

Tall fra International Food Policy Research Institute viser at under halvparten av den dyrkbare jorda i Afrika sør for Sahara er i bruk.

I likhet med debatten om kortreist mat, har debatten om handel med mat også resultert i en ny afrikansk kampanje i år. Franklin Cudjoe er direktør ved IMANI, Center for Policy & Education i Accra, i Ghana. Han har tatt initiativ til en underskriftskampanje som advarer mot at finanskrisa er i ferd med å føre til økt proteksjonisme, som han mener vil være svært skadelig for fattige land.

– Det er kun de siste åra at matprisene har økt. Hvis afrikanske land hadde et bedre utbygd produksjonsapparat, kunne vi unngått matkrisa, sier han til Ny Tid.

Cudjoe mener videre at subsidier og overproduksjon i rike land har ført til at prisene på verdensmarkedet lenge var kunstig lave. Dette har resultert i lite investeringer, lav produktivitet og dårlig omstillingsevne i afrikansk landbruk.

– Derfor må både nasjonale og globale regler for matproduksjon nå endres. Det er ingen løsning for afrikanske land å bli stadig mer avhengig av bistand. Vi må få muligheten til å ta del i den globale handelen, det vil gi økt verdiskapning og bedre omfordeling, slik at også vanlige bønder vil tjene på dette, sier Cudjoe.

Ifølge FN kommer verdens befolkning til å øke til 9,2 milliarder i 2050, for så å synke igjen. FNs miljøprogram UNEP la i 2008 fram rapporten «The environmental food crisis» som slår fast at det på miljøvennlig vis kan produseres nok mat til over ni milliarder i 2050.

Gode nyheter

En annen afrikansk nyskapning fra 2009 er nettsiden og nyhetsbrevet Africa Good News. Tidligere dekket nettsiden kun Sør-Afrika, men redaktør Femi Terry følte etter hvert behov for å utvide. Årsaken var det han opplever som et misforhold mellom den globale mediedekningen av kontinentet, og den virkeligheten han selv erfarer i hverdagen.

– Et av de største problemene Afrika står overfor er mytene. Stadig vekk reproduseres elendighetsbeskrivelser, myter om at de fleste afrikanere sulter, at kontinentet ikke kan produsere nok mat til eget forbruk, sier Terry til Ny Tid.

Han påpeker at dette er ødeleggende for næringsutviklingen.

– Dermed blir jo eksport av landbruksprodukter både umulig og umoralsk. Selvfølgelig finnes det lokale sultproblemer. Det er meget alvorlig, og ingen skal underkommunisere dette. Men årsakene her er meget sammensatte og politiske. Afrika er mange ganger større enn Europa i flateinnhold, og dersom forholdene legges til rette, har vi et enormt potensial for produksjon, både til eget forbruk og til innbringende eksport. En av flere faktorer som må på plass, er å knuse de feilaktige, negative mytene om kontinentet, og det er her vi ser vår nisje, avslutter Terry. ■

Historien om de to tomatene 2.0

Det var en gang to tomater. Denne gangen skulle de ikke krysse en vei.

Derimot skal vi følge de to tomatenes vei fram til et norsk kjøkkenbord. For de har levd svært ulike liv.

Historien starter i det øyeblikket to spede spirer bryter jordskorpen. Den ene ute på den marokkanske landsbygda, den andre i Rogaland i Norge. Den marokkanske tomatplanten vokser opp uten kunstig oppvarming. Den norske planten vokser derimot opp inne i et oppvarmet drivhus. Selv om det er kaldt og surt utenfor, er det er godt og varmt inne i drivhuset, takket være oppvarming fra gass.

Små grønne tomater popper etter hvert fram på begge plantene. Tiden går, og de vokser seg store og røde. Så plukkes tomatene og legges i kasser som sendes til butikken der du handler.

De marokkanske tomatene lastes inn på en trailer som setter kursen nordover. Reiseruta er lang, men likevel er transportutslippene for de marokkanske tomatene bare 25 prosent – en firedel – av utslippene fra oppvarming av tilsvarende mengde skandinaviske tomater, viser tall fra Framtiden i våre hender.

Dette er årsaken til at du kan kose deg med de langreiste tomatene med god samvittighet. ■

---
DEL