– Bør konsultere partner når våpenkort gis

Politiet bør forhøre seg med søkers partner når de gir våpentillatelse, og ta større hensyn til tidligere voldshistorikk, mener internasjonalt antivåpennettverk. Regjeringen mener dette er forslag det er naturlig å se på, når det nå skal gjennomføres en kartlegging av partnerdrap.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

I slutten av januar ble nok en norsk kvinne skutt og drept av sin ekskjæreste. Med drapet utenfor Slettaelva skole i Tromsø er 80 kvinner drept av partner eller tidligere partner siden årtusenskiftet. Våpen brukes stadig oftere i forbindelse med trusler og vold mot kvinner, og skytevåpen er brukt i om lag en tredjedel av partnerdrapene.

– Tilgangen til skytevåpen øker faren for partnerdrap. Våpen som er lovlig kjøpt, for eksempel til jakt, kan bli brukt ikke bare til å drepe, men også til å true en partner eller tidligere partnere, sier Sarah Masters, som er koordinator i kvinnenettverket til The International Action Network on Small Arms (IANSA) som jobber mot spredning og misbruk av våpen. I Norge finnes det mer enn 1,3 millioner skytevåpen fordelt på i underkant av 500. 000 våpenkort.

Nettverket Masters er koordinator for, jobber nå med en kampanje for å sette internasjonalt fokus på problemet med våpen og vold mot kvinner, og for å få flere land til å harmonisere lovverket slik at utøvere av vold i nære relasjoner ikke får tilgang til våpen.

I Norge er det politiet som vurderer våpensøknader, ved å sjekke vandel i politiets registre. En dom for vold er en grunn til ikke å få tillatelse. Ifølge politiinspektør i Oslo politidistrikt, Bjørn Vandvik, kan også voldsanmeldelser eller registrering av at politiet har blitt kalt ut etter voldsmelding fra partner, ha innvirkning på om en person får våpentillatelse. Her foretar våpenkontoret en konkret vurdering fra sak til sak. Partner konsulteres derimot ikke.

– I mange tilfeller har mannen som dreper sin kvinne tidligere tydd til vold eller trusler, men uten at det har blitt avgitt verken anmeldelse eller dom. Vi mener derfor at det bør tas hensyn til voldshistorikk – for eksempel om politiet har rykket ut etter melding om vold eller trusler fra partner – når politiet gir våpentillatelse, sier Masters til Ny Tid.

Hun stiller spørsmålstegn ved om den norske våpenloven og politiets vurderinger fra sak til sak er godt nok for å beskytte norske kvinner.

­IANSA mener derfor at partner og eventuelt tidligere partnere bør konsulteres når politiet mottar våpensøknad fra en person for å finne ut om hun er bekymret for om mannen får våpentillatelse. Masters mener Norge sammen med de fleste andre land har et mangelfullt lovverk på dette området.

– I Canada, derimot, har de en slik ordning. Det er ikke slik at partneren automatisk kan hindre en våpentillatelse, men er partneren bekymret, vil politiet se grundigere på søknaden, sier Masters og understreker at det også er viktig at kvinnen i en slik situasjon i det minste blir klar over at partneren skaffer seg skytevåpen.

Kan lære av andre land

I dag er det fire land i verden – Australia, Canada, Sør-Afrika og Trinidad og Tobago – som ifølge IANSA har harmonisert lovverket som gjelder våpentillatelse og vold i nære relasjoner. Det betyr at familievold nevnes i våpenloven og våpen nevnes i lovverk knyttet til familievold.

– Da jeg fant ut at Trinidad og Tobago hadde gjort det, mens ingen land i Europa har harmoniserte lover på dette området, ble jeg ganske sjokkert, sier Masters.

I Australia fjernes våpen fra personer som er dømt for familievold, men også dersom det leveres inn anmeldelse på slike forhold. Det samme er tilfelle i Sør-Afrika. I Canada trigger rapporter om vold i nære relasjoner automatisk en gjennomgang av våpentillatelsene, og både nåværende og tidligere partnere eller ektefeller blir konsultert i forbindelse med søknader om våpentillatelse.

– Blir ikke disse forslagene veldig mistenkeliggjørende. Dessuten kan jo folk endre adferd?

– Har man utøvd vold tidligere, bør man rett og slett ikke få bære våpen. Både i Canada og Australia har det vært en nedgang i antall partnerdrap på kvinner med skytevåpen, sier Masters.

Statistikk fra Australias nasjonale kriminologiinstitutt viser at antall kvinnedrap med skytevåpen ble om lag halvert de første fem årene etter at det nye lovverket ble innført i 1996.

Støttes av norske kvinner

Tove Smaadahl er leder i Krisesentersekretariatet som har 38 krisesentre over hele landet.

Hun støtter forslagene fra IANSA.

– Vi stiller oss helt klart bak et slikt forslag som kan være med på å redusere partnerdrap ved at personer som ikke burde hatt våpen, ikke får tillatelse, sier Smaadahl.

Hun mener det er et poeng at politiet sjekker med en referanseperson når de gir våpentillatelse, og er man tidligere dømt for trusler, vold eller andre kriminelle handlinger, bør man ikke ha våpen.

– Av de 72 drepte kvinnene som VG lagde oversikt over i 2007, ble 37 prosent drept med kniv, mens 28 prosent ble drept med skytevåpen, sier Smaadahl og legger til at mye tyder på at våpenbruk er et økende problem og gjør trusselen mot kvinner enda mer alvorlig.

– Det er viktig at vi ser på hva slags lovgivning andre land har for å beskytte kvinner. Hvis de kan dokumentere nedgang i drap på kvinner etter å ha innført en slik ordning, er det helt klart noe vi kan lære av, sier Smaadahl.

Hun påpeker likevel at IANSA ikke drøfter problemstillingen knyttet til om de som har våpen, er i psykisk ubalanse. Undersøkelser fra Sverige viser at en stor andel av mennene som dreper sine koner eller tidligere partnere, er psykisk syke eller i psykisk ubalanse.

– Det er jo ikke våpnene som dreper, men menneskene, sier Smaadahl.

Også tidligere politioverbetjent Finn Abrahamsen anser det som en god idé at politiet konsulterer nærmeste familie i forbindelse med innvilgelse av våpentillatelser.

– Å bære våpen er ingen menneskerett, og det kan derfor være en god idé om myndighetene bestemmer seg for å snakke med nærmeste familie. Politiet vet jo ikke hva som foregår i et parforhold, sier Abrahamsen som tidligere ledet voldsavsnittet i Oslo politidistrikt.

Han tror ikke det vil være noen stor jobb for politiet å gjøre dette, samtidig som det vil gi viktig informasjon om våpensøkeren for eksempel er utagerende eller har alkoholproblemer og dermed kan være uskikket til å bære våpen. Abrahamsen mener også politiet bør skjerpe seg når det gjelder oppfølging av familievoldsaker og våpentillatelser.

– Når politiet får inn en familievoldsak, bør det automatisk bli undersøkt om det er våpen i huset og så bør de bli inndratt, i hvert fall for en periode, mener den tidligere politioverbetjenten.

Det alvorligste i dag er likevel at helsepersonell ikke har plikt til å sende bekymringsmelding til politiet om psykisk syke som har våpen, mener Abrahamsen. Han synes det er underlig at det er lettere å bli fratatt førerkort enn våpen.

– Det er av psykisk ustabile at de fleste drap skjer. I Norge i dag er vi så opptatt av taushetsplikt at sikkerheten til mennesker i stedet står i fare, sier Abrahamsen. Han har tidligere fått kritikk fra både psykiatere og skytterklubber for et sitt standpunkt.

26. januar ble det igangsatt en kartlegging av partnerdrap og identifisering av risikofaktorer. Med bakgrunn i denne kartleggingen mener regjeringen at det vil være aktuelt å se nærmere på forslagene fra IANSA.

– Samtaler med partner i forbindelse med våpensøknader er en av tingene det er naturlig å se på. Selv om vi opplever kravene for å få våpen i dag som strenge, kan det likevel være at vi må se på andre metoder for å forsikre oss om at våpensøkerne oppfyller kravene, sier statsekretær i Justis- og politidepartementet Astri Aas-Hansen til Ny Tid.

---
DEL