– Hauge-biografi hopper over skandaløst våpensalg

Jens Chr. Hauges rolle i våpensalget til Cuba i 1958 får for liten plass i Olav Njølstads Hauge-biografi, mener forfatter Vegard Bye. Han hevder Hauge var en viktig pådriver i våpensalget.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Mens kampene mellom det reaksjonære Batista-regimet og Castros revolusjonstropper raste på Cuba i 1958/59, eksporterte Gerhardsenregjeringen ammunisjon fra Raufoss til Havanna. Dette var i strid med Nygaardsvold-regjeringens vedtak fra 1935 om forbud mot våpeneksport til land i krig eller borgerkrig. Samtidig hadde Norges hovedallierte USA og Storbritannia embargo på våpensalg til Cuba.

I en kronikk i denne ukas Ny Tid antyder forfatter og forsker Vegard Bye tidligere forsvarsminister og daværende nestformann i styret til Raufoss Ammunisjonsfabrikk, Jens Chr. Hauge, hadde en større rolle i våpensalget enn det som kommer fram i Olav Njølstads mye omtalte Hauge-biografi. Om ikke Hauge selv sto bak, hevder Bye at det er liten tvil om at «serie-bløffen», som ledet fram til regjeringens beslutning om å våpeneksport til Cuba, skjedde med Hauges «viten og vilje». Ifølge Bye fikk Hauge nummererte kopier av UDs topphemmelige telegramutveksling med ambassadene og var klar over at hans tidligere regjeringskollegaer ble ført bak lyset.

– Min intensjon er å illustrere noen grunnleggende spørsmål om Hauge som Olav Njøstad har hoppet litt lett over i sin biografi om dette ikonet, sier Bye til Ny Tid.

Den såkalte Cuba-saken fikk et stort etterspill og statsminister Einar Gerhardsen, som selv var bortreist da eksporten ble besluttet, la seg flat. Hendelsen var viktig både for dannelsen av Sosialistisk folkeparti i 1961 og for den borgerlige regjeringen fra 1963. «Slik sett kan en hevde at Hauge gjennom sin agering i Cuba-saken ga et viktig bidrag til oppløsningen av selve Arbeiderparti-staten, der han selv hadde vært en av de mest innflytelsesrike strategene», skriver Bye.

I biografien til Njølstad finner Bye heller ingen god forklaring på hvorfor Hauge ble holdt unna alle granskinger om saken. Selv hevder Bye at Hauge, fordi han ble sett på som Arbeiderpartiets redningsmann og var hovedkontakten med både amerikansk, israelsk og annen etterretning, var så viktig for regjeringen at det var viktigere å beskytte ham enn å beskytte regjeringen selv. Bye spør seg også om Hauge hadde motiv for å holde informasjon om Cuba-saken unna Njølstad.

– Slettet ikke spor

Det Njølstad skriver om våpensalget til Cuba i 1958 i sin Hauge-biografi er at Hauge som juridisk rådgiver og nestformann i styret på Raufoss Ammunisjonsfabrikk hadde «mer enn en finger med i forhandlingene med Batista-regimets representanter». Han skriver videre at «Om han også medvirket bak kulissene da eksportlisensens passerte statsråd, skal være usagt». Njølstad sier til Ny Tid at årsaken til at han ikke har skrevet mer om den såkalte Cuba-saken, er at han ikke fant noe vesentlig nytt i det materialet han hadde til rådighet.

– Jeg hadde ikke noe mer håndfast informasjon enn det jeg har skrevet, sier Njølstad. Fra før kjente Njølstad til antydninger, blant annet fra Vegard Byes bok Dette er Cuba – alt annet er løgn fra 1996, om at Hauge må ha spilt en større rolle i våpensalget.

– Burde du oppsøkt andre kilder for å finne ut mer om Hauges rolle i en slikt kontroversiell sak?

– Det er alltid flere steiner å vende, sier Njølstad, og understreker at Hauge uten tvil var en viktig rådgiver i forhandlingsteamet på norsk side i forbindelse med våpeneksporten til Cuba.

Han tror ikke Hauge bevisst har unndratt dokumentasjon.

– Hadde han gjort det, ville ikke boken min blitt til. Det er ingen grunn til å tro at han spesielt i denne saken har gjort noe får å slette spor, så alvorlig var ikke denne saken i forhold til andre saker jeg har skrevet om, sier Njølstad. Han mener at det i en slik sak ikke nødvendigvis er etterlatt skriftlig materiale.

– Solgte våpen til Israel

Det er ikke første gang i høst at Hauge knyttes til et kontroversielt våpensalg. I boka Iskald krig. Norsk etterretningsagent bak jernteppet antyder forfatter Trond S. Paulsen at hjemmefrontskjempen og Ap-strategen Hauge, så vel som den mektige partisekretæren Haakon Lie, kan ha hatt en finger med i spillet da Norge i hemmelighet sendte 50 tonn ammunisjon til Israel midt under Yom Kippur-krigen i 1973. Haakon Lie har overfor Ny Tid avvist dette. Njølstad sier, slik han sa til Ny Tid 3. oktober, at han ikke fant noe spor etter en slik våpenforsendelse i Hauges etterlatte papirer og at den påståtte våpentransporten heller ikke er omtalt i Hauge-biografien.

– Det er helt usannsynlig at Hauge spilte en rolle i det våpensalget fra 1973 som Paulsen omtaler. Men våpensalgsaken fra 1958 er noe helt annet. Der er det på ingen måte grunn til å utelukke at Hauge spilte en rolle, sier Njølstad.

I boken han skrev sammen med Dag Hoel i 1996 hevder Bye at Hauge var pådriveren bak den kontroversielle våpeneksporten til Cuba. Bye synes påstanden til Paulsen er svært interessant. I kjølvannet av Cuba-saken i 1959 ledet Hauge et internt utvalg i Ap som førte til innstramminger av våpeneksportreglene.

– Om Hauge skulle ha gjentatt et lignende eventyr i 1973, stikk i strid med egne forslag og etter å ha påført Gerhardsenregjeringen det verste banesåret etter krigen ved å gi blaffen i disse reglene, passer det godt inn med min tese om at Ap lot Hauge opptre som politisk lynavleder og våpeneksport-Rambo utenfor enhver politisk kontroll og at han aldri fikk noen instruks om å slutte med det selv etter Cuba-saken, sier Bye som også stiller spørsmål ved om det er et mønster i hva Hauge holdt unna historikerne og ettertiden. Bye peker også på at Yom Kippur-krigen og Lillehammersaken sammenfaller i tid, mens Cuba-saken kom kort tid etter at Israel-vennen Hauge presset vedtaket om tungtvannsalg til Israel gjennom den norske regjeringen.

Undrende historikere

Også historiker Lars Borgersrud har undret seg over at ikke Hauges rolle i det kontroversielle våpensalget til Batista-regimet på Cuba drøftes i Njølstads biografi, selv om han dette ikke er hans spesialområde.

– Vi vet lite om Hauges rolle, men dette er viktig fordi det foregikk i forkant, under og etter Castros maktovertagelse, en situasjon som vi vet kort tid etter nesten førte verden ut i krig, sier Borgersrud.

Historiker Harald Berntsen mener man alltid kan bruke lengre tid på en biografi for å forfølge saker av interesse, men han har ikke inntrykk av at Njølstad holder noe tilbake.

– Hadde han hatt det, ville han ikke skrevet det slik. Det man kanskje kan kritisere Njølstad for er at han ikke gikk videre med opplysningene slik at han kunne sagt noe mer, sier Berntsen. Han peker på et annet tema Njølstad ikke diskuterer i biografien sin, nemlig major Svein Blindheims påstand fra boka Offiser i krig og fred om at Hauge, i tillegg til han selv, med utbyggingen av Stay Behind-apparatet gjorde seg skyldig i grunnlovsbrudd ved å bygge opp en hemmelig hær uten Stortingest samtykke.

– Den påstanden nevnes ikke. Og den mener jeg burde vært drøftet, sier Berntsen.

---
DEL