– Ekskluderende formålsparagraf

Hvordan kan en formålsparagraf fremme likeverd når kun én religion er nevnt? Det Mosaiske Trossamfunn er skuffet over den nye formålsparagrafen i skolen.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Det er ikke bare Human-Etisk Forbund og Elevorganisasjonen som er misfornøyd med den nye formålsparagrafen for skolen, også den jødiske minoriteten i Norge er skuffet.

– Vi har ikke mangel på religionsfrihet her i landet, men vi mangler likestilling i lovverket. En slik ekskluderende holdning bør ikke komme til uttrykk, men det gjør den i den nye formålsparagrafen, sier forstander i Mosaisk Trossamfunn, Anne Sender, til Ny Tid.

Etter et bredt forlik mellom alle partiene på Stortinget, får skolen nå en formålsparagraf med sterkere vekt på kristne og humanistiske verdier enn det regjeringen opprinnelig foreslo.

– At kristne verdier står som utgangspunkt, er lite inkluderende. Det finnes også andre religioner og livssyn som har like bra verdier, påpeker Sender.

– Tilbakeskuende paragraf

Stortingsrepresentant Akhtar Chaudhry (SV) satt i Bostadutvalget som utformet forslaget til ny formålsparagraf. Han vil ikke si at han er skuffet over den nye paragrafen, men mener samtidig at opposisjonen må ta ansvar for at man i Norge nå ikke har neddempet religionstilhørighet, men heller gjort det motsatte.

– Vi kunne fått en formålsparagraf hele Norge ville vært fornøyd med, men når både Human-Etisk Forbund og Mosaisk Trossamfunn ikke liker det vi har fått, er vi like langt. Poenget er ikke at majoriteten skal bli fornøyd. Nå er paragrafen tilbakeskuende, ikke framtidsrettet, sier Chaudhry.

Harry Rødner som jobber ved Jødisk museum i Oslo og også er medlem i Mosaisk Trossamfunn, mener formålsparagrafen bærer preg av å skulle tilfredsstille alle parter.

– Skal vi ha en formålsparagraf bør vi ha noe som betyr noe, ikke noe som kan tolkes alle veier, sier Rødner. Han mener forliket har gitt en formålsparagraf full av selvmotsigelser.

– Det nevnes likeverd, men hvordan skal barna opplæres til likeverd hvis bare én religion er nevnt? spør Rødner og påpeker at formålsparagrafene i andre nordiske land er langt mer nøytrale. I den nye norske formålsparagrafen står det at «Opplæringa skal byggje på grunnnleggjande verdiar i kristen og humanistisk arv og tradisjon..». I skolens formålsparagraf i Sverige, Finland og Danmark er ordet kristen ikke brukt.

Rektor ved Nansenskolen og medlem av Bostadutvalget, Dag Hareide, ble i arbeidet med den nye formålsparagrafen overrasket over hvor stor plass religion har i både grunnlov og skolesammenheng i Europa.

– Jeg trodde Norge var unntaket, men slik er det ikke. I land som har mange privatskoler, som Nederland og Irland, er kristne formålsparagrafer veldig utbredt, det finnes også i Tyskland og Polen, sier Hareide.

Han er fornøyd med at vi får en forbedret formålsparagraf, men mener kompromisset særlig inneholder én ny og problematisk formulering.

– Referansen til nasjonal kulturarv er klart eksklusivt og problematisk inntil begrepet er tolket og man vet hva det innebærer og hvilken plass minoritetene får, sier Hareide.

---
DEL