– IMF har mistet troverdigheten

FN-økonom Heiner Flassbeck mener Det internasjonale pengefondet har utspilt sin rolle. Nå må verden velge mellom regionale løsninger og et FN-styrt finanssystem.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Finanskrisen har ført til debatt. Politikere og økonomer snakker nå om en full overhaling av finansinstitusjonene som ble skapt etter den USA-dominerte Bretton Woods-avtalen i 1944. FN-økonomen Heiner Flassbeck mener Det internasjonale pengefondet (IMF) er ferdig som global aktør.

– IMF har mistet troverdigheten. Utviklingslandene har lenge bedt om mer innflytelse, men de blir ennå ikke behandlet som likeverdige, til tross for at mange utviklingsland nå har sterkere økonomier enn utviklede land, sier Flassbeck til Ny Tid.

Han er direktør for globaliseringsprogrammet til FN-konferansen om handel og utvikling (UNCTAD), som er FNs hovedorgan for handels- og utviklingsspørsmål. Og han mener verden trenger genuint globale finansinstitusjoner.

Storbritannias statsminister Gordon Brown har tatt til orde for et internasjonalt overvåkningsorgan for å få kontroll med de kaotiske finansmarkedene, gjerne i regi av det internasjonale pengefondet IMF.

Flassbeck tror ikke det er nok.

– Det finnes ikke noe globalt partnerskap i dag, sier han.

– Kan det skapes gjennom å reformere IMF?

– Jeg mener den eneste veien framover er gjennom FNs rammeverk. Utviklingslandene vil ikke lenger la den utviklede verden bestemme.
IMF presset gjennom en rekke upopulære privatiserings- og liberaliseringstiltak i etterkant av finanskrisen i Øst-Asia i 1997. Siden den gang har organisasjonen stått lavt i kurs i regionen. Mange i Øst-Asia reagerer nå på at myndighetene har kjøpt seg inn i banker i Europa og USA. «Vestlige lands handlinger i dag er svært forskjellige fra rådene de ga asiatiske land for et tiår siden, noe som viser den klare dobbeltmoralen», skrev kommentatoren Martin Khor i malaysiske The Star 20. oktober.

– Asia vil isolere seg

Heiner Flassbeck, som i praksis er UNCTADs sjefsøkonom, mener de asiatiske landene kommer til å utvikle et regionalt finanssystem dersom ikke verden makter å skape et globalt system der utviklingslandene får reell makt.

– Det betyr at den utviklede verden vil miste innflytelse. Utviklingslandene vil ikke lenger bry seg om IMF. De vil isolere økonomien fra Europa og USA med sitt eget pengefond og sine egne valutareformer. De trenger ikke lenger dra til Washington når de har problemer, sier han.

– Vil dette slå negativt ut for økonomisk vekst i Europa og USA?

– Det er vanskelig å si. Når det gjelder handel vil nok grensene forbli åpne. I forhold til kapitalkontroll vil ett av to skje: Enten blir hele verden enig, eller det vil komme nye strukturer regionalt.

Flassbeck tviler imidlertid på at Europa og USA er villige til å gi fra seg makten i de globale finansinstitusjonene.

– La oss se hvordan det går. Mange snakker nå om en ny finansiell arkitektur, men det var det også mange som gjorde etter krisen i 1997. USA og Europa har hittil ikke vært særlig konstruktive, mener han.

Nestleder i SV, Audun Lysbakken, er enig med Flassbeck i at IMF har utspilt sin rolle.

– Det er større politisk forståelse enn noen gang for å få endret IMF. Vi ønsker en omlegging av både IMF og Verdensbanken. I dag er dette organisasjoner som fungerer på vegne av noen rike land. På sikt bør de erstattes av institusjoner som er direkte underlagt FN, mener Lysbakken.

Han synes det er et paradoks at utviklingslandene har begrenset innflytelse i IMF og Verdensbanken samtidig som institusjonenes politikk i stor grad er rettet mot dem.

– Vi har en klar visjon om et sterkere FN både i den økonomiske politikken og i sikkerhetspolitikken, sier Lysbakken.

Reformer har de siste årene gitt de nye økonomiene i Asia flere stemmer i IMF. Men fortsatt er stemmeretten svært ujevnt fordelt. I dag har Kina 3,7 prosent av stemmene. Det er færre enn Benelux-landene. USA har 16,8 prosent, noe som betyr at landet har vetorett. En uskreven regel sier også at presidenten for IMF skal være fra Europa, mens Verdensbankens president skal være fra USA.

Utviklingsland rammes av finanskrisen

I en fersk UNCTAD-rapport påpeker Heiner Flassbeck at mange utviklingsland vil rammes av finanskrisen. Spesielt land som de siste årene har tjent gode penger på de høye råvareprisene, slik som Brasil, Russland og Venezuela, kan bli skadelidende når prisene nå faller.

– Det er stor fare for at den vestlige verden nå havner i økonomiske nedgangstider, og at dette smitter over på utviklingslandene. For enkelte land kan dette bli et stort problem, mener Flassbeck.

En del land i Asia kan derimot komme seg gjennom krisen tilnærmet helskinnet, selv om verdenshandelen kommer til å gå ned i tiden framover.
– Kina har for eksempel store hjemmemarkeder, så det er mulig at vi ikke vil se negativ vekst, bare en nedbremsing, sier Flassbeck.

– Hvis Asia slutter å vokse har vi virkelig problemer. I dag kan Asia være lokomotivet i
verdensøkonomien.

Finanskrisen ble utløst av råtne amerikanske boliglån som ble pakket sammen i avanserte finansielle produkter som ikke engang bankene forsto fullt ut, og solgt til banker og fond over hele verden som var villige til å ta stor risiko for å få høy avkastning. Flassbeck mener resten av verden nå må lære av Europas og USAs feil.

– De må ikke tillate denne formen for spekulasjon, og tro at all markedsaktivitet er bra. For mange, inkludert meg, har det lenge vært klart at dette ville føre til katastrofe. Det er farlig når banker og hedgefond deltar i kasinovirksomhet. Vi trenger et fungerende marked, ikke et kasino, sier han. ■

---
DEL