– Sexkjøpforbud kan bli sovepute

I Sverige har tiltak for å hjelpe kvinner ut av prostitusjon blitt tilsidesatt etter at sexkjøp ble kriminalisert. Prostitusjonsforsker May-Len Skilbrei er redd Norge vil gå i den samme fella.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

– Det har i Norge vært for mye fokus på diskusjonen rundt kriminalisering av sexkjøperne selv om vi vet at lite oppnås gjennom straffeloven alene.

Vi burde være mer bevisste på hva vi kan oppnå med gode sosiale tiltak, sier Fafo-forsker May-Len Skilbrei som i mange år har forsket på prostitusjon og menneskehandel i Norge og Norden.

Denne uka presenterte hun resultatet av Nordisk institutt for kunnskap om kjønn (NIKK) sitt store nordiske forskningsprosjekt om prostitusjon hvor Skilbrei har vært en av prosjektlederne. Et av hovedfunnene i prosjektet er at den voksende menneskehandelen og økningen i antallet utenlandske prostituerte de siste fem-ti årene har tvunget fram endringer i lovgivningen. Som i Norge har det også i Danmark og Finland etablert seg store grupper utenlandske kvinner på det synlige prostitusjonsmarkedet. I Sverige har man derimot ikke sett den samme utviklingen. Trolig skyldes dette at landet allerede i 1999 kriminaliserte sexkjøp.

Fra nyttår følger Norge i Sveriges fotspor og innfører trolig forbud mot å kjøpe sex. Justiskomiteen legger etter planen frem sin innstilling om den nye sexkjøploven for Stortinget 4. november, og siden lovforslaget allerede har flertall, innføres det trolig fra 1. januar 2009. Mange politikere har fryktet at Norge kan bli et fristed for menneskehandel.

Før Sverige, som første land i Europa, i 1999 kriminaliserte kjøp av sex, ble det understreket at det etter lovendringen skulle videreføres tiltak for å hjelpe de prostituerte. Skilbrei mener det nå er viktig å lære av erfaringene fra Sverige.

– Siden loven ble innført i Sverige har det ikke vært fokus på sosiale tiltak for å hjelpe kvinner og menn ut av prostitusjonen. Myndighetene følte kanskje at de hadde «løst» prostitusjonsproblemet, og det ble ikke bevilget penger eller satt i gang nye tiltak. Når man får en lov på plass, kan det lett bli en sovepute, advarer Skilbrei og peker på at det kan være vanskelig å drive skadereduksjon ved å dele ut kondomer til prostituerte, mens man samtidig arresterer sexkjøperne.

Skilbrei venter at det vil bli diskusjon i Stortinget om hvorvidt en kriminalisering av sexkjøp kan trå i kraft, før flere sosiale tiltak er igangsatt.
– Mange mener at forbudet mot sexkjøp ikke bør innføres før man har igangsatt sosiale tiltak som reduserer skadevirkingene loven kan ha for de prostituerte. Det avhenger av hvor sterkt kravet blir, men det er mulig at innføringen av forbudet blir utsatt, sier Skilbrei.

Overvåket prostituerte

Kriminalisering ikke har gjort livet bedre for prostituerte kvinner i Sverige, mener Skilbrei og stiller spørsmål ved om et forbud er den riktige veien å gå for å oppnå det man ønsker. Det er vanskelig å på forhånd si hva slags konsekvenser en kriminalisering vil få, men Skilbrei peker på at erfaringene fra Sverige viser at politiet løste utfordringen med å avdekke prostitusjonskjøp blant annet ved å overvåke kvinnelige prostituerte.

– Å videoovervåke kvinner som selger sex og ta dem med «buksa nede» går på deres verdighet løs, sier Skilbrei. Hun mener også at kriminalisering også kan gjøre det vanskeligere for dem som selger sex å være i kontinuerlig kontakt med hjelpetiltakene fordi det blir vanskeligere å operere på gata.

– Man kan ikke bare vedta lover, man må også tenke på hvordan det er riktig å håndtere problemet. Det viktigste virkemiddelet mot prostitusjon de siste 30 årene har vært sosialt arbeid, sier Skilbrei.

Hun etterlyser en handlingsplan som tar for seg hvilke effekter man kan få av sosiale tiltak, og viser til at det i Norge de siste årene er utarbeidet tre handlingsplaner mot menneskehandel, men at det ikke er laget én utredning om prostitusjon.

– Større fokus på menneskehandel og flere utenlandske prostituerte har gitt lovgiving en større plass i den politiske debatten om prostitusjon, sier Skilbrei. Mer fokus på lovgivning er en tendens man har sett i hele Norden de siste ti årene. Alle de fem landene har, for å følge opp forpliktelsene i FNs protokoll for menneskehandel, siden 2002 gjort menneskehandel straffbart. Det er også forbud mot hallikvirksomhet i alle landene.

– Prostitusjon har vært et tema der de nordiske landene tidligere hadde vanskeligheter med å enes fordi landene har hatt ulik forståelse av temaet, sier Skilbrei. Mens man i Sverige oppfattet prostitusjon som et likestillingsspørsmål, anså man det i Danmark og Island mer som et sosialt problem. Norge og Finland falt midt i mellom. Med menneskehandelen som et voksende problem de siste årene, har de nordiske landene fått en felles utfordring, og det har også ført til en større likhet i lovgivningen mellom de fem landene.

Likere lover

Sverige forbød sexkjøp i 1999 og i Finland ble det i 2007 forbudt å kjøpe sex av ofre for menneskehandel. På Island diskuterte man i 2006 å kriminalisere slik som i Sverige, men i utvalget som så på problematikken, var det ikke et flertall for å anbefale forbud. I 2007 avkriminaliserte Island prostituerte slik Danmark gjorde i 1999. I Danmark pågår det for tiden en offentlig debatt om trafficking og prostitusjon, og et av forslagene har vært å også der kriminalisere kjøp av sex. Etter en høring i juni, gikk danskene imidlertid ikke inn for et forbud. Uansett har utviklingen overrasket forskerne.

– Da svenskene kriminaliserte sexkjøp i 1999, var det helt utenkelig at det ville bli en tilsvarende debatt i Danmark, det var noe man bare lo av der.

Nå ser vi at de nordiske prostitusjonslovene de siste årene er blitt likere, sier Skilbrei.

Men selv om lovgivingen i dag i større grad enn før går inn for å beskytte kvinnene som selger sex, videreføres samtidig migrasjonstiltak som skal beskytte samfunnet mot prostituerte. I Finland er det forbud mot gateprostitusjon, mens grensevaktene i både Finland, Sverige og Danmark kan stoppe personer som mistenkes for å skulle selge sex. På Island har man avsluttet såkalte artistvisum for å forhindre at folk skal komme for å selge sex.

I samme periode som det har foregått en rettsliggjøring av prostitusjonsfeltet i Norden, har utviklingen gått i motsatt retning andre steder i Europa. I land som Tyskland, Østerrike, Nederland og Hellas har de avskaffet forbudet mot hallikvirksomhet.

---
DEL