– SV gjorde en taktisk feil

SV burde konsentrert seg om å fjerne punktet som åpner for at mindreårige asylsøkere kan bli sendt tilbake når de fyller 18, mener valgforsker Frank Aarebrot.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

I kjølvannet av asylsaken kan både Ap og SV ha tjent velgere. Men samtidig kan dissensen til SV hjelpe Frp, påpeker valgforsker Frank Aarebrot. Han mener SV har gjort en taktisk feil i asylsaken. Da statsminister Jens Stoltenberg (Ap) 3. september la fram regjeringens tretten punkter for innstramming i asylpolitikken, var regjeringspartiet SV uenig i åtte av dem og varslet at de vil ta ut dissens. Særlig kritiske er partiet til behandlingen av barn og hvordan man legger vekt på rådene fra FNs høykommisær for flyktninger.

– SV burde ikke tatt ut dissens på så mange punkter, men heller innad i regjeringen konsentrert seg om å få fjernet punktet om å sende tilbake mindreårige når de fyller 18. Slik ville de knesatt prinsippet om individuell behandling og framstått mer logisk konsistente, sier Aarebrot. Han peker på at de varslede omleggingene i asylpolitikken fokuserer på ideen om individuell behandling blant annet ved at opphold på humanitært grunnlag ikke skal baseres på en gruppevurdering i forhold til det enkelte landområdet. Punktet om å åpne for retur av mindreårige asylsøkere ved fylte 18 år, mener Aarebrot derimot at er en kollektivistisk tilnærming fordi alle barn kun vil få en midlertidig oppholdstillatelse til tross for at det i forslaget heter at det skal tas en individuell vurdering for enslige mindreårige asylsøkere.

– Ved å være uenig i regjeringens forslag om individuell behandling, forsvarer SV en kollektiv tilnærming i asylpolitikken som bidrar til å hjelpe Frp og åpner for at argumentene blir brukt i innvandringsfiendtlig retning, sier Aarebrot. Han mener at Frp kan henvise til SVs argumenter og avvike fra prinsippene om individuell behandling for eksempel ved å sende ut alle asylsøkere som kommer fra ett område som regnes som trygt.

Nestleder i SV, Audun Lysbakken, er uenig i at de handlet utaktisk da de tok ut dissens.
– Hvis vi hadde tatt ut dissens bare på noe, ville vi fått kritikk for det. Det viktigste var å være ærlige. Vi var imot disse punktene og derfor måtte vi si fra, sier Lysbakken. Han mener ikke at poenget i denne saken handler om en individuell eller kollektiv behandling, men om man skal lytte til rådene fra FNs høykommisær for flyktninger.

– Alle som er opptatt av flyktningpolitikk, ville syntes at det var rart hvis vi gikk bort fra det som har vært et viktig prinsipp i politikken. Og utgangspunktet er uansett at alle skal ha individuell behandling, sier Lysbakken. Han avviser at SV i asylsaken har hjulpet Frp.
– Arbeiderpartiet har derimot bidratt til at Frp har fått fordel i debatten, sier han.

– Ikke nye dissenser

Asylsaken var en viktig sak for SV, men også andre saker kan by på utfordringer for partiet. Stortingsrepresentant for SV, Hallgeir Langeland, peker på transportplanen og samsvaret med klimapolitikken, kjøp av jagerfly og rakettskjoldet i Europa som kommende utfordringer for SV i regjeringen. Han mener det mest taktiske for SV fram mot valgkampen er å bli flinkere til å markere egne saker.

– Blir det nye dissenser fra SV?

– Jeg er kritisk til å ta dissens, og utgangspunktet når man sitter i regjering er å finne kompromisser, sier Langeland.
Stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet, Saera Khan, respekterer SVs dissens i asylsaken, men understreker at det ikke kan aksepteres at SV tar ut dissens i nye saker.

– Det viktige foran valget neste år er at partiene i regjeringen framfører sine egne argumenter for det de har gjort, men uten å gå mot hverandre, mener Khan.

Gasskraftkameler

Ifølge direktør i PR-byrået Burson-Marsteller, Sigurd Grytten, er det utelukket at SV får ta ut flere dissenser i denne regjeringen. Grytten har tidligere vært stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet og har ekspertise i politisk analyse og strategiutvikling. Av utfordrende saker fremover peker Grytten særlig på sikkerhetspolitikken som et kjent problematisk område for SV.
– Man skulle tro at miljøsaken ville være et område hvor SV har problemer, men i gasskraftsaken var de villige til å svelge kameler. At SV har stått sterkere på soldater i Afghanistan enn på motstanden til gasskraftverk – som velgerne nok er mer opptatt av- viser at partiet er mer opptatt av sitt ideologiske ståsted enn velgerne, sier Grytten.

Valgforsker Aarebrot som tror at partiet Rødt vil ha større potensial om SV skulle velge å gå ut av regjeringen.
– Er det gunstig for SV å klamre seg til makten for enhver pris?
– SV kan tjene noen prosents oppslutning på å gå ut av regjeringen, men SV vil ha mye større innflytelse i enn utenfor regjeringen. Har SV først vært i regjering vil de marginalisere seg hvis de vegrer seg for å ta ansvar, mener Aarebrot.

SVs nestleder ser lyst på framtiden til den rødgrønne regjeringen som han mener har vist seg levedyktig nettopp gjennom håndteringen av asylsaken.
– Blir SV med på fire nye år i regjering etter valget neste år?
– Det er vårt mål, så vi må sørge for å gjøre et godt valg så vi har nok stemmer i ryggen, sier Lysbakken. Den neste testen på hvilke av regjeringspartiene som får gjennomslag er statsbudsjettet som legges frem 7. oktober.

---
DEL