– Vil ikke skremme

Somaliske ledere i Oslo betviler omfanget av omskjæring, men snakker ikke med barna om problemet.

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

[omskjæring] Sommerens store nyhet om at så mange som 185 norsksomaliske jenter skal ha blitt omskåret på ferie i hjemlandet, har falt som en bombe i det somaliske miljøet i Norge. NRK Dagsrevyen viste 22. juni en sjokkerende reportasje fra Hargeisa, Somalia. De intervjuet kvinner som driver med omskjæring der, som fortalte at de har lemlestet 185 norsksomaliske unge jenter. Leder for den somaliske gruppa i minoritetsspråkelig ressursnettverk (MIR) på Linderud, Nima Diriye Abdi, forteller at nyheten har gått som ild i tørt gress, og at det har vært et heftig diskusjonstema blant somaliere. Men i følge Nima Abdi er det få som tror at nyheten stemmer med virkeligheten.

– Men hvilken interesse kan kvinnene som driver omskjæring i Hargeisa ha av å lyve til NRKs Dagsrevyen?

– Jeg vet ikke sikkert, men det kan hende omskjærene tror at de skal få flere kunder fra Norge på denne måten. Det kan også hende at de prøver å normalisere det de gjør, ved å si at somaliere kommer helt fra Norge for å få gjort dette på sine døtre, sier hun.

– Tror du ikke omskjæring foregår i det hele tatt blant norsksomaliske familier?

– Det kan hende at noen uopplyste som kommer fra landsbygdene i Somalia kan ha gjort dette, men jeg tror ikke det er særlig mange, svarer Nima D. Abdi.

Dårlig informasjon

– I løpet av mine elleve år i Norge har jeg aldri truffet en somalier som har fortalt at de har gjort dette med sine døtre. Heller ikke har noen av kvinnene jeg har kontakt med gjennom MIR hatt kjennskap til den påståtte praksisen, sier Nima Diriye Abdi, og tilføyer at hun heller ikke kjenner noen somaliere i Norge som synes det er bra med omskjæring.

– Tradisjonen er vanlig i flere afrikanske land, men i Norge trekker man hele tiden fram somalierne, som om vi var de eneste som drev med denne praksisen. Jeg lurer på hvor mange nordmenn som vet at dette også er svært vanlig i Etiopia, sier hun.

Abdi ble selv omskåret som syvåring og vet hva det innebærer av smerte og komplikasjoner. I dag er hun imot praksisen og vil at det skal være straffbart, men synes samtidig det er viktig å gi bedre informasjon. Selv visste hun ingenting om omskjæring i forhold til norsk lovgivning før hun deltok på en somalisk kvinnegruppe på Tøyen for en del år siden.

– Hvis det er sant at noen norsksomaliske jenter virkelig har blitt omskåret i Somalia, synes jeg ikke foreldrene skulle få straff nå. Dertil har det vært alt for lite informasjon om det norske lovforbudet blant somaliere. Dessuten blir det vanskelig å hjelpe de unge jentene, når man truer med å fengsle foreldrene, forklarer hun, og tilføyer at hun synes straff bør komme i etterkant av et informasjonssystem som fungerer.

– Nytt for meg

På spørsmål om omskjæring som tema har blitt belyst på MIRs samlinger, svarer hun:

– MIR er først og fremst et tilbud til barn og unge og jeg synes ikke vi skal skremme dem, men heller informere foreldrene hvis det virkelig er behov for det.

– Men hvordan kan dere vite om behovet hvis dere ikke snakker med de unge selv?

– Vi kan ikke bare begynne å prate med dem uten foreldrenes godkjenning. Foreldrene kan bli veldig sinte og opprørte hvis vi blander oss inn i familielivet uten at vi først involverer dem. Hvis vi bestemmer oss for å ha omskjæring som tema kommer vi til å leie inn ressurser utenifra, og så invitere foreldrene til et møte om dette, sier Nima D. Abdi.

Heller ikke styremedlem i MIR på Linderud, Naser Joseph Ibrahim, tror at informasjonen fra omskjærene i Hargeisa kan stemme med virkeligheten. Han har aldri hørt om noen som har sendt døtrene sine til Somalia for å bli omskåret.

– Dette er helt nytt for meg, og dessuten er alle jeg kjenner imot omskjæring. Selv er jeg også hundre prosent i mot. Omskjæring av jenter er en dårlig tradisjon som ikke har noe med Koranen å gjøre, sier Naser Joseph Ibrahim.

---
DEL