– Miltbrann ingen trussel

– Miltbrann er ingen trussel mot Norge, sier forskningssjef Bjørn Petter Berdal ved Forsvarets mikrobiologiske lab i Oslo.

Ny Tid

Mens media flommer over av skremselshistorier om brev med hvitt pulver og frykten for bioterror sprer seg, avdramatiserer norske eksperter faren for miltbrann-epedemier i Norge – og verden forøvrig.

– Miltbrann-bakterier – eller anthrax – er en vanlig handelsvare; visste du det, spør forskningssjef Bjørn Petter Berdal ved Forsvarets mikrobiologiske lab i Oslo (FML), som for å understreke hvor udramatisk dette er.

– Vi kan uten problemer få bestilt anthrax til vår lab, legger han til.

Berdal er ikke videre imponert over medias begeistring over frykten for biologisk terror, og da spesielt den nåværende opphausingen av miltbrann.

– Vi trenger ikke en Saddam Hussein for å spre frykt, når vi har amerikanske aviser, sier han, og viser til hvordan Irak-diktatoren ble tillagt evner han ikke hadde til å spre biologisk terror.

– Er vi det?

Forskningssjefen påpeker imidlertid at miltbrann, eksempelvis sendt i konvolutter, kan fungere som det han kaller punktsabotasjer. Men at miltbrann skal kunne utløse epedemier, utelukker han:

– Hvis miltbrann spres på den riktige måten, kan det være farlig. Men tror du at USA og Russland forteller andre hvordan anthrax kan spres på en effektiv måte?

Berdal mener at frykten er svært overdrevet, etter at den kalde krigens fare er over, ikke minst her i Norge.

– For det første er Norge ikke lenger truet av noen, er vi det? For det andre har vi ingen fiender med evnen til å spre miltbrann, nå som Russland er blitt snille. Sannsynligheten for bioterror nå er ikke større enn for to år siden. Miltbrann er hovedsaklig farlig for dyr, ikke for mennesker, slår Berdal fast.

Mange laber i Norge

Selv forsker de ikke på miltbrann ved Forsvarets mikrobiologiske lab, men Berdal sier selv at Ny Tid har kommet til rette mann når det gjelder spørsmål om dette emnet, og at FML ikke har problemer med å diagnosisere miltbrann.

– Det er mange laber i Norge som har miltbrann-stammer. På høyteknologisenteret ved Universitetet i Oslo forsker de på de molekylære strukturene, og på Veterinærhøyskolen har de god greie på miltbrann, forteller Berdal.

Også Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) på Kjeller driver forskning på biologiske våpen. Forskningssjef Bjørn Arne Johnsen forteller til Ny Tid at de jobber med identifikasjonsmetoder som kan påvise hvilke bakterier som eventuelt har infisert mennesker.

– Vi driver ikke mye forskning på miltbrann. I og med at vi ikke har laboratorier i klasse 3 – eller P3-lab som det kalles – forsker vi bare på døde bakterier, opplyser Johnsen.

– Ikke brukt med «suksess»

FFI tester blant annet ut verneutstyr i forhold til miltbrann og andre bakterier, og understreker at miltbrann er relativt motstandsdyktig og kan være farlig for mennesker.

– Men da må man besitte kunnskap om spredningsteknikk, noe som ikke akkurat er utbredt, tatt i betraktning at anthrax ikke har blitt brukt med «suksess» tidligere, påpeker Johnsen.

– Et sprøytemiddel-fly som sprer miltbrann fra lufta kan være en aktuell fare. Men anthrax er mer et fryktvåpen enn en reell trussel. Andre smittsomme sykdommer som kopper eller pest er mye farligere, sier han, og plasserer mye av skylda for dagens frykt og panikk på andre enn selve miltbrann-bakterien:

– Det er media som har bidratt til skremselen.

Andre sjukdommer farligere

Også oberstløytnant Dag Hjelle ved Forsvarets Overkommando (FO) er enig i at media har hauset opp miltbrann-frykten.

– Man trenger ikke terrorister for å få farlige infeksjoner hit til lands. I dag reiser folk på kryss og tvers av kloden. Det er derfor en mye større trussel at smittsomme sykdommer, som for eksempel multiresistent tuberkulose, blir tatt med til Norge. Dette er en trussel som ligger der konstant, sier Hjelle, som er leder Kontor for medisinsk beredskap i sanitetsstaben ved FO.

Hjelle, som er lege, viser til at selv om miltbrann kan være farlig, hindrer kunnskapen om hvordan den skal spres på en effektiv måte at dette er en aktuell trussel.

– Ved å sende brev med anthrax, er det snakk om det vi kaller punktanslag. Det vil si at et fåtall mennesker kan dø. Men epedemier er urealistiske. For det første er miltbrann svært lite smittsom. Dessuten har ingen hittil «lyktes» i å spre anthrax effektivt. Det er ikke bare å fly avgårde med et fly og sprøyte det ut i lufta, påpeker han.

Isolat-senter

Hjelle er mye mer opptatt av at Norge per i dag ikke har kapasitet til å isolere pasienter med ukjente smittsomme sykdommer.

– Vi er derfor inne i et prosjekt hvor det er vedtatt å bygge et isolat-senter på Ullevål Sykehus. Senteret skal ha ti pasientplasser og en P4-lab hvor nødvendig utstyr og ekspertise skal gjøre det mulig å diagnostisere pasientene, forteller Hjelle.

Isolat-senteret skal etter planen først stå ferdig i 2005, og sanitetsstaben er involvert fordi den har beredsskapsansvar i forhold til biologiske våpen.

– Dette er ikke noe Block Watne-konstruksjon; det er kompliserte saker som tar lang tid å få bygd, sier en utålmodig oberstløytnant.

Når det gjelder miltbrann, mener Hjelle imidlertid at det er all grunn til å ta situasjonen med ro.

DEL

Legg igjen et svar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.