– Taler med to tunger

Organisasjoner som ofte står sammen slåss nå så fillene fyker om handel med landbruksvarer.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).
[nye skillelinjer] Temperaturen er høy, og skillelinjene er nye og overraskende i debatten om internasjonal handel og landbruk før inngåelsen av en ny avtale i Verdens handelsorganisasjon (WTO), som kan medføre at spillereglene for den globale matproduksjonen blir endret.

16 solidaritetsorganisasjoner, fagforeninger og landbruksorganisasjoner, deriblant Attac, Utviklingsfondet og Norges Bondelag, har gått sammen om en handelspolitisk plattform under navnet Handelskampanjen.

– Landbruksdelen av Handelskampanjen er preget av tett samrøre med norske næringsinteresser, sier Mekonnen Germiso, forskningsleder i Framtiden i våre hender.

– Handelskampanjen demonstrerer ideologisk skepsis til handel over landegrensene per se, uavhengig av forskningsresultater om hva dette har å si for miljø og utvikling, sier han.

– Vi er langt ifra mot handel, men vi er opptatt av at det trengs et regelverk til støtte for de fattigste, mot en nyliberal politikk. Handel kan ikke ses løsrevet fra miljø og levekår. Transport av mat over landegrensene er også et miljøspørsmål, sier Aksel Nærstad, talsperson for Handelskampanjen.

Mekonnen Germiso svarer at utslipp under selve produksjonsprosessen er langt viktigere enn transporten.

– Tomater som dyrkes ute i friluft i Marokko og så fraktes til Norge, slipper ut en åttendedel av klimagassutslippet som genereres fra tilsvarende mengde tomater fra norske drivhus, sier han.

Også Fellesrådet for Afrika og Kirkens Nødhjelp er kritiske til Handelskampanjen. Magnus Bjørnsen fra Fellesrådet for Afrika mener at handelskampanjen viderefører de et mønster fra kolonitida.

– Jeg stusser over at så mange solidaritetsorganisasjoner mener at matsuverenitet i Vesten er viktig. Handelskampanjen taler med to tunger når de sier at de ønsker å importere mer fra utviklingsland, men selv vil bestemme hva utviklingslandene skal eksportere. Handelskampanjen er enig i at mateksport kan gi utvikling – de vil heller ha sukker fra Mosambik enn fra Danmark. Men når det gjelder mat vi produserer selv, ønsker de tydeligvis ikke import i et volum som virkelig monner. Så Mosambik skal få eksportere sukker, men ikke kjøtt eller meieriprodukter, sier Bjørnsen.

– Handelskampanjen er opptatt av å øke importen av produkter fra de minst utviklede landene og fattige småprodusenter i andre utviklingsland, samtidig som vi ønsker å sikre retten for alle land til egen matproduksjon, svarer Nærstad, som mener Handelskampanjen ikke har sagt noe om hva utviklingsland bør og ikke bør eksportere.

Gunstein Instefjord i Kirkens Nødhjelp mener Handelskampanjen ofte har vært unyansert i sin kritikk av WTO.

– WTO er den arenaen der utviklingslandene kollektivt kan forsøke å korrigere EU og USA. Det betyr ikke at enhver avtale skal godtas. Men en lettvint kritikk som ikke tar inn over seg at alternativet til en ny WTO-avtale er flere bilaterale avtaler der utviklingsland må møte rike land alene, og dermed står mye svakere, er lite konstruktiv, sier Instefjord.

Aksel Nærstad kjenner seg ikke igjen i kritikken fra Instefjord og påpeker at Handelskampanjen er svært påpasselig med hva den uttaler seg om på vegne av kampanjen, fordi medlemmene kan ha ulike meninger.

– Bilaterale avtaler forhandles parallelt med WTO-avtalen, og en avtale i WTO vil ikke forhindre press på utviklingslandene i bilaterale forhandlinger, sier Nærstad. Han forklarer at Handelskampanjen derfor vil se på det konkrete innholdet i ulike avtaleforsalg, for å vurdere hva som er bra og hva som er dårlig.

---
DEL

Legg igjen et svar