… må jo forsvare seg

Retten til å forsvare seg har blitt retten til å drepe sivile helt til fienden gir opp.

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

[libanon] Forskere advarer mot en «balansert» mediedekning av den brennbare Midtøsten-konflikten. En «balansert» dekning kan føre til et ubalansert bilde av konflikten. «Partene i konflikten», hører vi. Bare ordet «parter» er med på å fordreie virkeligheten.

Hver gang Israel-venner (jeg er forresten venn av alle land) skal forsvare Israel, tegnes den store arabiske trusselen opp. De bør heller høre på forsvarsekspertene som forteller at Israel er militært overlegen alle sine fiender – til sammen.

Det er viktig i disse rakett-tider å få fram de underliggende årsakene til det som nå skjer. Ja, israelske soldater er kidnappet. Mot hvor mange palestinske fanger i israelske fengsler? Vi hører om israelske sårede i rakettangrep mot Haifa, men hvorfor trykker ingen bilder av de mange sønderrevne barna i Libanon som drepes i Israels «forsvar» mot Hizbollah?

G8-landene kom fram til en felles svak påminnelse om at Israel må tenke på de «humanitære konsekvensene» når de forsvarer seg mot kidnappinger. Men hvorfor skal ikke Israel invadere Libanon? Deres viktigste militære allierte, USA, innvaderer land de «må forsvare seg mot». Den storpolitiske logikken i kjølvannet av «krigen mot terror» er glassklar.

Den krigen rommer ikke bare en helt ny definisjon av krig, men også en helt ny definisjon av terror, og den brukes som det passer. Se til Irak.

Vi trenger politikere som tør å slå sine venner på kjeften når ordet «terror» og «forsvar» brukes og misbrukes til å legitimere uforsvarlige angrep. Og da tenker jeg ikke på politikere som Jan Petersen, som i denne utgaven kommenterer blodbadet i Irak slik: «Dette viser at irakerne ikke klarer å styre sitt eget land». Noen ganger er angrep det minste av to onder. Det store spørsmålet er hvem som skal avgjøre dette.

Gi meg politikere og ledere som orker å ta fatt på det møysommelig arbeidet med å gjenoppbygge FN og verdenssamfunnets tyngde og troverdighet – som forhåpentligvis kan forhindre at flere land med lite gjennomtenkte planer om å «forsvare seg», ikke skyter raketter over til naboen. Eller over Atlanteren.

---
DEL

Legg igjen et svar