– Forsøker å skjule sannheten

– Noen forsøker å skjule sannheten om Norges rolle da Srebrenica falt, sier en av offiserene som var underordnet sektorsjef Hagrup Haukland.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

En kilde som sto nær begivenhetene i Tuzla da den norske obersten Hagrup Haukland hadde kommandoen over de nederlandske FN-styrkene i Srebrenica mener at noen forsøker å skjule sannheten i forhold til Norges rolle de skjebnesvangre dagene da den FN-erklærte «sikre sonen» falt og tusenvis av muslimske menn og gutter ble massakrert.

– Det har undret meg lenge at det norske engasjementet i forhold til Srebrenica ikke har kommet på bordet tidligere. Det var ikke en gang en nederlender som var sjef for de nederlandske FN-styrkene i Srebrenica, sjefen var jo norsk, sier kilden, en offiser som var i Hauklands flernasjonale stab i Tuzla i 1995.

Forbindelsene mellom nordmennene i Tuzla og nederlenderne i Srebrenica hadde for øvrig flere bein å stå på. Den norske styrken hadde nemlig ansvaret for forsyningene til de nederlandske soldatene i den muslimske enklaven.

Flere offiserer som var i Hauklands stab sier nå til Ny Tid at den norske sektorsjefen ikke «vendte øyeblikkelig tilbake» fra sin omstridte ferie i Norge da han fikk beskjed om at serberne angrep Srebrenica.

Haukland selv sier følgende i en e-post til Ny Tid: «Jeg ser svært gjerne at det settes i gang en gransking av min rolle i Bosnia.»

– Skuffet over Haukland

En av offiserene som Ny Tid har snakket med, og som ikke ønsker å stå fram offentlig, sier til Ny Tid at han kan bevitne at Haukland, som var sektorsjef for FN-styrkene i det nordøstlige Bosnia med hovedkvarter i Tuzla, ikke umiddelbart kom tilbake til Tuzla fra ferie i Norge da han fikk beskjed av sin nestkommanderende om at Srebrenica var i ferd med å falle i serbiske hender.

– Jeg kan bekrefte at Haukland ikke var der. Haukland var en veldig god sjef. Jeg er derfor veldig skuffet over at han ikke innrømmer det og sier det som det var, at han ikke kom tilbake til Tuzla med en gang han ble varslet om krisen i Srebrenica. For dette vet han, han husker alt, sier offiseren, som mener at Haukland var tilbake i hovedkvarteret 14. juli.

Han får støtte hos oberstløytnant Harald Valved, som den gang var Hagrup Hauklands høyre hånd og militærrådgiver i Tuzla.

Valved førte nøye dagbøker mens han var i Bosnia, og leser opp følgende fra notatene han gjorde 14. juli 1995:

– 19.700 flyktninger har passert konfrontasjonslinjen. Det var et rabaldermøte etter morgenmøte der alle anklaget hverandre for å gjøre de gale tingene. Haukland kom tilbake kl. 12.10, siterer Valved, som var i Tuzla fra mars til oktober 1995.

Dette står i sterk kontrast til Hauklands egen uttalelse i VG hvor han hevder at han var tilbake i Tuzla 10. juli. Valved er imidlertid sikker på at dagboknotatene hans forteller sannheten.

– Jeg er ikke i tvil om at Haukland kom tilbake fra ferien 14. juli. Disse dagboknotatene har jeg til og med for flere år siden kopiert og gitt til Haukland, forklarer Valved.

Også bataljonssjef for de norske styrkene i Tuzla den gang, oberst Knut Jahr, husker at Haukland var på ferie i Norge da serberne angrep Srebrenica. Jahr kan imidlertid ikke erindre nøyaktig hvilken dato Haukland returnerte til hovedkvarteret.

– Feil av Haukland

Den nederlandske granskingen av Srebrenica-massakren avviker noe fra disse vitnemålene, ved at den konkluderer med at Haukland kom tilbake fra ferien 15. juli, seks dager etter at hans nestkommanderende slo alarm og fem dager etter at serberne inntok Srebrenica og startet massakren.

Ifølge granskingsrapporten ringte nestkommanderende oberst Charles Brantz to ganger til Haukland 9. juli for å informere sektorsjefen om krisen i Srebrenica. Ifølge vitnemål fra Brantz spurte Haukland da sin nestkommanderende i stedet om ikke Brantz kunne håndtere situasjonen selv.

Brantz svarte bekreftende på dette, men kommenterte overfor den nederlandske granskingskommisjonen at han syntes det var «rart at kommandører ikke er forpliktet til å returnere til sin post når prinsippene om sikre soner blir brutt».

– Selvfølgelig sier Brantz ja når hans sjef spør om han kan ta over kommandoen. Slik fungerer det i det militære. Derfor var det feil av Haukland å spørre sin underordnede om dette slik situasjonen var. Han sier jo selv at situasjonen rundt Srebrenica var et mareritt fra første stund. Haukland skulle derfor utvilsomt ha kommet tilbake til Tuzla med en gang han fikk beskjed, sier offiseren som ønsker å være anonym.

– Riktig med gransking

Han forteller at staben i Tuzla i dagene rundt 9. og 10. juli visste at den FN-erklærte «sikre sonen» ville falle i serbiske hender.

Offiseren synes følgelig at det er rart at Haukland og forsvarssjefen den gang, Arne Solli, gir uttrykk for at angrepet mot Srebrenica kom overraskende.

– Vi visste tidlig at serberne bygget opp sine styrker rundt Srebrenica. I slutten av juni informerte Haukland hovedkvarteret i Sarajevo gang på gang om dette, sier han.

Offiseren synes også at det er merkelig at norske myndigheter hevder at Norge ikke hadde noe som helst med de nederlandske soldatene i Srebrenica å gjøre. I tillegg til at de hadde en norsk sjef, viser han til at den norske styrken i Tuzla hadde ansvar for forsyninger til de nederlandske soldatene.

– Det er å gå for langt å si at Norge ikke hadde noe med nederlenderne å gjøre. Norske myndigheter må jo vite at Norge hadde forsyningsansvar til den nederlandske FN-styrken i Srebrenica. Dessuten besøkte forsvarssjefen oss og visste hva som skjedde. Derfor blir det for dumt hvis de sier at de ikke vet, sier offiseren.

Nå når man først har begynt å grave i saken, synes han det er riktig med en gransking for å få alle fakta på bordet. For, som han sier:

– Noen forsøker å skjule sannheten.

– Staben fungerte ikke

Hauklands tidligere rådgiver tviler på sin side om en gransking av Norges rolle har noen hensikt.

– Det blir å grave i enkeltpersoners måte å håndtere ting på. Når det gjelder Haukland så vet jeg at han tok denne jobben blodig alvorlig, sier Valved, og viser til at Haukland flere ganger tidligere hadde utsatt ferien sin på grunn av hendelser i sektoren han hadde ansvaret for.

Samtidig er Valved enig i at en gransking vil kunne gjøre at man kan lære av tidligere feil. For Valved er klar på at det fantes store samarbeidsproblemer i Hauklands stab, ikke minst mellom hollenderne og pakistanerne, noe hans dagboknotater om «rabaldermøte» vitner om.

– Vi hadde en stab som ikke fungerte. Haukland hadde et bedre grep på staben enn hans nestkommanderende, Brantz. Staben led derfor av at Haukland ikke var der, sier Valved, som samtidig understreker at han er sikker på at Haukland øyeblikkelig hadde returnert fra Norge til Tuzla dersom han hadde blitt bedt om det.

– Ingen ting å finne

Tidligere bataljonssjef Jahr mener at Norge kan ta lett på en eventuell gransking.

– Man må gjerne gjennomføre en gransking. Det er i så fall fort gjort, for det er ingen ting å finne. Norge hadde ingen rolle, sier Jahr, som mener at nederlenderne har drevet en slags selvplaging i denne sammenheng som er overraskende.

– Den nederlandske bataljonen var en meget godt trent og bemannet bataljon. Problemet var at mandat, rules of engagement, støtte og utrustning ikke sto i forhold til oppdraget bataljonen faktisk fikk, sier Jahr.

Jahr er for øvrig klar på at han mener det er et blindspor å fokusere på at sektorsjef Haukland var på ferie da Srebrenica falt.

– Dette var en planlagt ferie, og hele staben ellers var in takt. Brantz hadde vært så lenge i Tuzla at han burde kunne ta over kommandoen, sier Jahr.

Heller ikke en annen offiser i Hauklands stab, oberstløytnant Ivar Haave, ser noen problemer i at Haukland var borte på ferie.

– Haukland hadde en nestkommanderende. Dette var derfor ikke noe problem, sier Haave, som var sjef for det norske sanitetskompaniet i Tuzla.

– Norske forsyninger til nederlenderne

Hagrup Haukland hadde kommandoen over en flernasjonal FN-styrke med bidrag fra Sverige, Danmark, Pakistan og Nederland.

Sommeren 1995 besto den norske styrken i sektoren (NORLOGBN) av godt over 600 soldater, inkludert stabspersonell på 11 offiserer i hovedkvarter i Tuzla.

Hovedbidraget fra Norge var en logistikkbataljon. Denne hadde ansvaret for forsyninger til alle FN-styrkene i Bosnia, inklusivt de nederlandske soldatene i Srebrenica, og rapporterte derfor direkte til FN-styrkenes hovedkvarter i Sarajevo (UNPROFOR), og ikke til Haukland.

Det betyr at den norske kontingenten sto for leveranse av alt fra mat til drivstoff og reservedeler til nederlenderne i den muslimske enklaven via nederlendernes forsyningsbase i Tuzla.

– Våpen og ammunisjon var imidlertid et nasjonalt anliggende. Jeg tror ikke vi leverte det til nederlenderne, minnes bataljonssjef Jahr.

Som leder for den norske kontingenten sendte han rutinemessige rapporter fra Tuzla til Forsvarets Overkommando i Norge.

---
DEL

Legg igjen et svar