– SVs politikk blir kopiert

Veteranene Stein Ørnhøi og Kjellbjørg Lunde slår tilbake mot påstandene om at SV føyer seg etter Ap. i utenrikspolitikkken.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

De siste par ukene av valgkampen er det stadig hyppigere blitt argumentert med at SV har nærmet seg Arbeiderpartiet for mye. Selv om meningsmålingene fremdeles viser et tydelig flertall for det rød-grønne regjeringssamarbeidet, er en Ap.-tilnærming blitt brukt for å forklare nedgangen for SV i målingene.

I tirsdagens Dagens Næringsliv oppsummerte Kjetil B. Alstadheim de generelle mediebeskrivelsene slik: «SVs fall er delvis blitt forklart med at SV-leder Kristin Halvorsen har gjort partiet for utydelig ved å legge partiet for tett opptil Arbeiderpartiet, for eksempel i utenrikspolitikken.»

Valgforsker Bernt Aardal påpekte imidlertid overfor DN snarere den motsatte tendensen: Nemlig at Ap. har nærmet seg SV, for eksempel ved å profilere seg i fattigdomsdebatten, «fordelingspolitikken og sosialpolitikken».

SV-høvdingen Stein Ørnøi, tidligere SF-leder og en sentral strateg bak det nåværende rød-grønne samarbeidet, mener på en liknende måte at det snarere

– På en rekke sentrale områder i sikkerhetspolitikken er det de andre partiene som har fulgt i SVs spor, og ikke SV som har lagt seg flat, uttaler Ørnhøi til Ny Tid.

Han mener at påstanden om SV som partiet som vil skape problemer for norsk utenrikspolitikk, er en falsk problemstilling. Ørnhøi peker ut tre viktige områder der han mener at det er SVs linje som har vunnet fram:

– I både Irak-politikken, i spørsmålet om vår deltakelse i internasjonale aksjoner og i Nordområde-politikken har vi sett at de andre partiene velger å følge SV, sier han. Ørnhøi begrunner dette slik:

– SV var imot Irak-krigen, og de fleste andre partiene kom etter. Norge valgte å gå mot USA og invasjonen. Det som er interessant her, er at dette var første gang på mange tiår at Arbeidepartiet gikk imot USA. SV har vunnet frem med sitt standpunkt og i dag støttes dette av et flertall av folket og et solid flertall på Stortinget – selv om noen har gått med på dette motvillig.

De mange diskusjonene om SVs faneflukt fra Nato-motstanden omtaler han slik:

– I dag er Nato-medlemskapet like relevant som å ta standpunkt til freden i Westfalen. Da USA invaderte Irak, ble Nato splittet. Nato kommer til å bestå, og det kan SV leve med, fordi Natos rolle i dag er ubetydelig i forhold til internasjonale aksjoner. Nå går selv Jens Stoltenberg ut og fremhever at hvis det skal være aktuelt å sende norske styrker til et krigsområde, så skal dette være bygget på folkeretten og et FN-mandat. Dette står det ikke noe om i Nato-traktaten. Så det vi ser, er at også for Ap er Natos betydning redusert og underordnet det FN sier.

Ørnhøi mener også at SVs politikk overfor Nordområdene er blitt kopiert av Ap. og de andre partiene:

– I dag har Nordområdepolitikken blitt interessant for alle partiene på Stortinget. Slik var det ikke i 1992. Da utmeislet SV sin egen helhetlige Nordområdepolitikk med vekt på stabilitet og ressursforvaltning. Da lå de andre partiene sammen med forsvaret fortsatt i Indre Troms og ventet på invasjonen fra Russland. SV definerte i 1992 de sikkerhetspolitiske utfordringene i nord. Først nå har de andre partiene kommet etter. De støtter nå den analysen og definisjonen av utfordringer som SV kom med i 1992, sier Ørnhøi.

Tidligere stortingsrepresentant for SV, Kjellbjørg Lunde, har med stigende undring registrert at det i valgkampen vies stor oppmerksomhet på at SV i en regjering vil legge kravet om utmeldelse fra Nato på is.

– Jeg var med i politikken i en periode hvor vi nettopp la om til å ikke fremme dette primærstandpunktet til SV. I stedet snakket vi om å få til en prosess med endringer innad i Nato og inkludering av Russland og de tidligere Sovjet-republikkene i et europeisk samarbeid. Disse prosessene er fortsatt i gang, og i regjeringsposisjon har SV større muligheter til å videreføre dette arbeidet. Men selv om man etter murens fall gikk bort fra aktiv utmeldelse fra Nato, betyr ikke det at man har forandret mening, sier Lunde.

Hun var i en årrekke nestleder i SV og tok over som parlamentarisk leder etter Hanna Kvanmo, før hun sa fra seg gjenvalg til Stortinget i 1997. Lunde innrømmer at sikkerhetspolitikken har tunge tradisjoner som gjør det vanskelig for SV å få til forandringer hos samarbeidspartnerne i det rød-grønne samarbeidet.

– Men når SV nå er modent for regjering, er det større muligheter for å få til forandringer ved å jobbe innenfra, mener Lunde.

– Senest i vår skilte SV og Ap lag i spørsmålet om Norge skulle sende spesialstyrker til Afghanistan for å krige under amerikansk kommando. Tror du på at SVs standpunkt om å ikke sende norske styrker under amerikansk kommando vil vinne fram i en samarbeidsregjering?

– Jeg tror at oddsene er ganske gode for at SV får med seg Ap i denne type spørsmål, svarer Lunde, som mener at lærdommen fra Norges deltagelse i krigene i Afghanistan og Irak er å vri ressursene over til forebygging av konflikter.

Også SVs stortingsrepresentant Heidi Sørensen opplever problemet med at spesielt Ap. nærmer seg SVs politikk, for eksempel i internasjonale miljøspørsmål.

– Det er en utfordring for oss når Ap. bruker liknende argumenter som oss, for eksempel med tanke på miljøspørsmålet i nordområdene, sier Sørensen.

Tidligere Orientering-redaktør Kjell Cordtsen følger med spenning på det rødgrønne samarbeidet og det forestående stortingsvalget.

– 40 år i opposisjon kan være nok, og det er positivt at SV tar grep for å skaffe seg politisk makt, uttaler Cordtsen.

---
DEL

Legg igjen et svar