– Islam er ikke uforanderlig

– Det er bedre å importere muslimske bruder fra Pakistan, for mennene bærer med seg patriarkalske strukturer, sier islamekspert Anne Sofie Roald.

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Igjen preges norsk media av en sak – dødsfallet til norsk-pakistanske Rahila Iqbal – som mange mener handler om æresdrap og undertrykkelse av muslimske kvinner

Og igjen har Hege Storhaug og hennes Human Right Service lagt fram en ny rapport – «Innvandring gjennom ekteskap» – som fører til heftig debatt om tvangsgifte i muslimske innvandringsmiljø i Norge.

Samtidig gir Pax forlag ut ei bok med den betimelige tittelen «Er muslimske kvinner undertrykt?», med spesielt blikk på norske miljøer.

Forfatteren, Anne Sofie Roald, skulle ha forutsetning til å kunne mene noe om dette tilsynelatende alltid tilbakevendende temaet i norsk offentlighet; hun er dosent i religionshistorie og universitetslektor ved Internationell migration och etniska relationer ved Malmå Høgskola, hun har vært på en rekke forskningsreiser i den muslimske delen av verden og vært gjesteforeleser i blant annet Jordan, Pakistan, De forente arabiske emirater og Storbritannia, og hun har skrevet flere bøker som omhandler islam, kjønnsrelasjoner og innvandring.

Dessuten er Anne Sofie Roald selv muslim, etter at hun i 1982 konverterte til islam. Og således har hun kunnet observere de muslimske miljøene fra innsiden både i Norge og i Sverige, hvor hun i dag bor.

– På nest siste side i den nye boka di oppsummerer du at ja, ut i fra et norsk likestillingsperspektiv så er muslimske kvinner «utvilsomt» undertrykt. En ganske bastant konklusjon?

– Jo, men hvis du ser på sharia-lovgivningen så har for eksempel ikke muslimske kvinner den samme retten til skillsmisse som menn, mannen har overherredømme over kvinnen, og så videre. Loven i Norge likestiller derimot kjønnene og gir mer personlig frihet, sier den norske forfatteren på telefon fra Sverige.

– Men så skriver du også at svaret på spørsmålet som titulerer boka de fra et annet kulturelt perspektiv kan bli «nei» eller kanskje helst et «nja»?

– Ja, svarer Roald, og viser blant annet til hvordan muslimene opp gjennom tiden har hevdet at de biologiske forskjellene mellom menn og kvinner krever at de har forskjellige roller å spille i samfunnet.

Dette standpunktet har imidlertid mange hatt vansker med å forsvare ut i fra et menneskerettighetsperspektiv, inntil den egyptisk-canadiske forfatteren Jamal Badawi skreiv boka «Gender Equity in Islam».

– Boka har vakt stor oppmerksomhet blant muslimer i USA, Canada og Europa. Et viktig resultat av boka er at begrepet equity, som kan oversettes med «rettferdighet», har fått en viktig funksjon i den islamske kjønnsrolledebatten. Equity-begrepet gir rom for å godta likestillingstanken, siden likestilling også handler om like muligheter, og likestilling i en vestlig sammenheng krever ikke at alle skal utføre samme arbeidsoppgaver, men at alle skal ha samme muligheter til å utføre dem om de vil. Siden det finnes jobber som en del kvinner ikke klarer, som for eksempel hardt kroppsarbeid, vil det være «urettferdig» å forvente at kvinner skal utføre slikt arbeid, forklarer Roald.

– Dessuten er det mange muslimske kvinner som selv mener at de ikke er undertrykte. Skal vi da si til dem at de tar feil, spør hun.

– Men det finnes kristne misjonsorganisasjoner i Norge hvor kvinnene inntil nylig ikke hadde stemmerett, og hvor kvinnene selv syntes det var helt i orden?

– Dette er et veldig vanskelig spørsmål. Mange ganger opprettholder kvinner patriarkalske strukturer og driver gjennom tradisjoner som for eksempel omskjæring av jenter. Slik sett kan kvinner bli de største talsmennene for undertrykking. Men det er ikke vår oppgave å presse dem til å forandre mening.

– Skal vi bare stå og se på og ikke si noe?

– Jo, indirekte skal vi skape debatt og bidra til endringer, slik jeg føler at jeg prøver med den nye boka mi. Det jeg mener er at vi ikke skal dunke inn i hodet på dem at de er undertrykte, svarer Roald, som er opptatt av at heller ikke islam er statisk.

– Alt er foranderlig. Selv om tolkningen av islam fører til kvinneundertrykkende i dag, finnes det et potensial for nytolkning, på samme måte som også kristendommen har blitt nytolket i forhold til samfunnsutviklingen.

– Må ikke også noe tolkes helt bort for å unngå undertrykkingen?

– Jo, i stedet for å eksempelvis trekke fram Koranverset om at mannen har overherredømmet over kvinnen, må vi trekke fram Koranens vers om kjærlighet og barmhjertighet mellom menn og kvinner. Slik som kristne må se helt bort fra Bibelvers som handler om homofile, slik må muslimer tolke bort eller glemme vers som bidrar til diskriminering av kvinner.

– Blir du ikke med slike relativistiske argumenter sett på som en Hognestad eller Jervell i konservative muslimske miljøer?

– Jo, men selv de som hevder at de tar Koranen bokstavelig, tolker den på sin måte. Men det verste for dem er ikke at jeg sier at alt er relativt. Det verste var at jeg tok av sjalet, sier Roald.

Det gjorde hun nemlig i fjor etter å ha gått med sjal siden hun konverterte til islam for over 20 år siden.

– Hvorfor sluttet du med det?

– Dette med sjal har blitt en merkesak for minoriteter i vesten og har kommet helt ut av proporsjoner, spesielt etter hendelsene 11. september 2001. Og som vanlig er det kvinner som blir slagfeltet. Jeg ville ikke være med på dette spillet, sier Roald, som synes det er påfallende at det ikke foregår noen diskusjon i muslimske miljø om hvordan mannen skal gå kledd, selv om de islamske kildene sier mye om dette.

– Da en svensk kvinnelig konvertitt spurte muslimske menn hvorfor ikke de gikk kledd i det som kalles «en muslimsk klesdrakt» i Sverige, svarte de: «Holder det ikke at vi er svartskaller – skal vi se ut som ørkensjeiker også?», sier Roald megetsigende.

Av alle muslimske kvinner mener hun for øvrig at det nettopp er konvertittene som er de mest undertrykte. For dersom en konvertitt for eksempel ønsker å skille seg, har hun ingen muslimsk familie i ryggen som kan støtte henne.

– Mange synes at konvertitter er helt under støvelen. De vil så gjerne gjøre det riktige når de har blitt muslimer, mens muslimer generelt er veldig pragmatiske og gjør det som passer dem.

– Hva synes du om den seneste debatten om tvangsgifte i Norge?

– Også den har kommet ut av proporsjoner. Tvangsgifte er selvfølgelig feil uansett, og det finnes også en gråsone mellom tvangsgifte og arrangerte ekteskap. Men problemet har ikke så store proporsjoner som enkelte aktører gjennom tvilsom bruk av statistikk hevder.

– Hvordan er debatten om disse spørsmålene i Sverige?

– Mye mindre heftig enn i Norge. I Norge hiver staten ut penger hvis aktører i debatten legger fram en rapport som sier at tusenvis av somaliske jenter står i fare for å bli omskåret. I Sverige deles det også ut penger, men man er mer politisk korrekt i forhold til hva som skrives i frykt for å legge argumenter i hendene på rasister.

– Likevel, du er optimist i forhold til endringer i synet på kvinners rettigheter blant muslimer i Norge?

– Det finnes problemer som for eksempel bosegregering. Men muslimer i Norge blir mer og mer norske ettersom de blir andre- og tredjegenerasjons innvandrere. Slik sett har Hege Storhaug rett i at import av ektefeller reproduserer førstegenerasjons innvandrere.

– Så du mener at det er en uting?

– Det er i hvert fall et problem. Vi kan ikke nekte folk å gifte seg. Men gjennom dialog må vi ta dette opp. Og i denne sammenheng tror jeg det er bedre å importere kvinner enn menn, for menn bærer med seg patriarkalske strukturer som bryter med kvinnesynet i Norge.

– Så det er bedre at en pakistansk mann bosatt i Norge henter en kone fra Pakistan enn at en pakistansk kvinne henter en mann fra Pakistan?

– Ja, muslimske kvinner er mer fleksible og tilpasningsdyktige. Det er sikkert politisk ukorrekt av meg å si dette. Men dette tror jeg ut i fra mine observasjoner, sier Anne Sofie Roald.

---
DEL

Legg igjen et svar